Løkken

Tønsberg kommune og Vestfold fylkeskommune har kjøp og sikret eiendommen "Løkken" - Farmandsveien 36. Hensikten er å utvikle eiendommen til beste for alle. Eiendommen ligger i nær tilknytning til Slottsfjellet og Slottsfjellsmuseet.

Eiendommen Løkken som Tønsberg kommune og Vestfold Fylkeskommune nylig kjøpte var opprinnelig en del av jordeiendommene til Jarlsberg grevskap.

Huset i Farmannsveien ble kalt Løkken Gård. Det ble oppført og stod ferdig i 1870, byggherre var kjøpmann og skibsreder Johan Henrik Christiansen. I løpet av sitt liv som reder hadde han 10 seilskuter i sitt eie, ni av disse seilte samtidig på alle verdens hav.

BONDEGÅRD I BYEN.
Johan Henrik Christiansen var født i Sandefjord , men Sandefjord var knapt noen by på den tiden. Han måtte til Tønsberg for å søke seg arbeid. Han ble ansatt som diskenspringer hos kjøpmann Hvistendahl på Nedre Langgate. Han ble ganske snart interessert i datteren til Hvistendahl og dermed var hans lykke gjort. Han lærte seg handelsfagets edle kunst hos sin svigerfar og ble etter hvert i stand til å starte sin egen forretning.

EGET VERFT
Etter hvert var det skipsreder han slo seg opp som. Han etablerte også sitt eget skibsbyggeri på havna på nedsiden av Nordbyen 2. Her bygget han 3 av sine 10 seilskuter. De andre skipene ble bygget på andre verft i byen og et par i England.

NAVIGASJONSAKTEN
I 1849 ble navigasjonsakten opphevet. Da ble det tillatt for norske skip å frakte varer fra alle verdens land. Tidligere var det lovens bokstav i navigasjonsakten, at det kun måtte fraktes engelske varer på engelske skip. Som en frukt av det nye regimet på verdenshavene kunne Johan Henrik Christensen bygge dette huset i 1870. Det opprinnelige huset så ganske annerledes ut, men det er en annen fortelling. Huset ble påbygget i tråd med de gode tidene som fulgte i generasjonene etter Johan Henrik Christiansen.

SJØFARTSBYEN
Det ble bygget en rekke skib i Tønsberg i perioden 1850 til 1870 årene. I nær sagt enhver vik ble det bygget skip. I 1856 alene ble det bygget 36 skip i Tønsberg. I 1854 hadde 218 skip sin hjemstavn i Tønsberg.
Så dette huset og denne eiendommen er bygget på inntektene fra seilskutefart på alle verdens hav.. Sannsynligvis med sjømenn fra byen og omegn.
Fremgangen i handel, skipsfart, sel og hvalfangst økte behovet for en bank.

BANKSTIFTER
Tønsberg Privatbank ble stiftet i 1870 med Johan Henrik Christiansen som en av stifterne. Stiftelsen fant sted i klubb og Ballselskapet Harmonien.

Det økonomiske kretsløpet i Tønsberg på denne tiden besto i selfangst , industri, samt skibsfart og handel.

Tønsbergs redere laget eget fraktselskap for 15 redere av byens redere. Frakteselskapet ble drevet som en komiteen som hadde15 medlemmer. Samarbeid til felles beste hadde kommet i stand fordi fraktene var blitt færre og utkommet for familiene og sjømennene var truet når konjunkturene ble svakere.

TOBAKKSFABRIKK
Men Johan H. Christiansen ville ha flere økonomiske bein å stå på. Han kjøpte derfor også en tobakksfabrikk som var i drift i 53 år. Tobakken hentet han på egne skip fra Nord-Amerika.

MARIAKIRKEN
Hans vandel var og ble plettfri men han satt i komiteen som skulle fullbyrde vedtaket om nedrivingen av Mariakirken på torvet i Tønsberg. En uhyggestemning bredte seg i byen da folk forsto konsekvensene av vedtaket .

KLOAKK
På den andre siden vet vi at han bekostet ny kloakkledning fra sin kjøpmannsgård i Nedre Langgt 32 til Prestegaten. Var det kanskje et plaster på såret for rivingen av kirken?

DAMP ELLER SEIL
Første dampskip i Tønsberg ble kjøpt 1855. Overgangen fra seilskip til dampskip var en dramatisk prosess. Hele det norske folk
var overbevist om at seilskutene ville være vårt fremste transportmiddel til evig tid.

Som det het i sangen:

Vår ære og vår makt
Har hvite seil oss bragt

Men det skulle vise seg at de store dampdrevne jerntankskip naturligvis var treseilskipene overlegne i enhver forstand.

Seilskipene kunne ikke klare seg i konkurransen med et moderne maskindrevet skip.
Mange redere tviholdt likevel på seilskutene, men det viste seg å være ulønnsomt og skjebnesvangert for disse rederiene. Allerede i 1880 årene hadde dampskipene vunnet i effektivitet over seilskutene i britisk skipsfart. Dette skulle også ramme Chrstensen hardt, men særlig fordi han faktisk var villig til å kausjonere for andre bedrifter og enkeltpersoner som hadde det vanskelig.

STOLT AV SJØMENNENE
Johan H. Christiansen var både glad i sine skip og stolt av dem og sjøfolkene. Å se skipene komme hjem til Tønsberg Havn etter 3 års fravær var store øyeblikk i mannens og byens liv.
Som det store flertall av norske redere følte Christiansen uvilje mot de sjelløse dampbåtene.
Foruten eierskapet til 10 skuter hadde han mange parter eller eventyr som det også ble kalt, i andres skuter. Disse partsrederiene gjorde ikke omstillingen til dampskip enklere å gjennomføre.

FRAKTEN BESTOD AV
Det skulle gode nerver til å være kaptein, mannskap og reder på denne tida. Dette var før telegrafen ble oppfunnet og man kunne bare komme i kontakt med skipene pr brev. Rederiet startet som et fraktselskap for Nordsjøen og Østersjøen. Og særlig var det i begynnelsen, frakt av korn fra Russland. Kornet ble fraktet på eget skip til ei mølle i Moss som han var deleier i. Det ferdige melet ble solgt fra egne butikker i Tønsberg. Han hadde dermed kontroll med hele det økonomiske kretsløpet. Og slikt blir det penger av. Siden utviklet fraktene seg til å omfatte alle verdens hav. Rederens datter, den berømte forfatterinnen, Tilla Valstad, skriver i sin bok ”Teodora kommer hjem” om barken Mathilde:
TILLA VALSTAD.
Den gikk ut i begynnelsen av juli 1876. Den var sluttet for Melbourne, Australia, med trelast fra Fredrikstad, derefter skulle den til de Vestindiske øyer efter guano som ble levert til Mauritius (i det indisk hav) til sukkerplantasjene der. Det var ventet at den skulle gjøre 3 vendinger med guano. Så på hjemturen ved juletider hadde den med seg last av sukker,
og sirup fra Mauritius til London. Det var ikke alltid lett å få frakter fra London men på denne turen kom den til Tønsberg med sukker, kaffe, frukter, nøtter, krydder, engelske kjeks, vin og rariteter fra de tropiske land den hadde vært innom.
”
Kapteinen hadde ansvaret for mat, handel, mannskap så lenge skuta seilte. Men vi kan ikke snakke omfamilien Chrstensen og denne eiendommen og familien hans uten at slitet til sjøfolkene nevnes.
Mange seilskuter forliste i stormer på havet og sjømennene og familiene deres, kona og ungene betalte ofte en høy pris for velstanden på Løkken.

Tekst : Tor Inge Moseid
Foto   : Jan Petter Bergan