Barneverntjenesten tar alltid utgangspunkt i en henvendelse til barneverntjenesten som blir kalt ”melding”.
Mange barnevernsaker starter med at foreldrene selv tar kontakt med barneverntjenesten for å få råd og hjelp i vanskelige livssituasjoner, men barneverntjenesten får også mange henvendelser fra andre som kjenner barnet godt (familie, venner eller naboer) eller offentlige instanser (barnehage, skole, politiet, sykehus, lege osv.) Ofte oppsøker ungdom barneverntjenesten med behov for bistand eller spørsmål.
Barneverntjenesten har plikt til å gjennomgå alle henvendelser snarest og innen 7 dager. Dersom barneverntjenesten anser det nødvendig skal det gjennomføres en undersøkelse innen 3 måneder.
Når en barneverntjeneste begynner å undersøke en melding, tar man i første omgang kontakt med den som har meldt ifra, for å få nærmere kjennskap til hva som ligger til grunn for henvendelsen. Skal saken undersøkes blir foreldrene orientert om meldingen og deretter snakker man om innholdet. Foreldrene får vite om sine partsrettigheter og hva som skal skje videre.
Privatpersoner kan melde anonyme bekymringer til barneverntjenesten. Barneverntjenesten har plikt, også når en melding er anonym, å undersøke saken på vanlig måte. Anonymiteten kan oppheves dersom det blir en barnevernsak som skal behandles for fylkesnemnda eller domstolene.
Offentlige myndigheter og tjenestemenn kan ikke kreve anonymitet når de melder bekymring for et barn.
Personer og institusjoner med yrkesmessig taushetsplikt (f. eks. leger, psykologer, sykepleiere, jordmødre, fysioterapeuter, barnehageansatte, lærere osv.) har plikt til å melde fra til barneverntjenesten, når de har grunn til å tro at det foreligger mistanke om alvorlig omsorgssvikt og/eller store atferdsproblemer.
