ORDFØRER i Tønsberg kommune

Tlf. 918 86783

Kontakt forværelse : 33 34 81 59 eller varaordfører telefon 33 34 82 32 / 95 90 03 58

E-post til ordfører :

ordforer@tonsberg.kommune.no

eller

petter.berg@tonsberg.kommune.no

 
Velkommen til 17. mai-feiring på Slottsfjellet i Norges eldste by.
Slottsfjellet er det ideelle sted for å starte feiringen av Norges nasjonaldag, både på grunn av sin historiske betydning og sin flotte beliggenhet på byens tak. Med den nye Slottsfjellsplanen viser vi at vi tar vår historiske arv på alvor ved å utbedre, utbygge og vedlikeholde de forskjellige attraksjonene på fjellet, og vi skal bli mye flinkere til å formidle vår historie både til nye generasjoner og til tilreisende.
Også i år har vi, takket være det driftige Jarlsberg Historielag med Marit Jorde i spissen, innledet feiringen av nasjonaldagen med foredrag av Karsten Alnæs. I historiske omgivelser i borggården på Jarlsberg Hovedgård tok han med seg et stort publikum tilbake til 1813 med levende skildringer av grev Herman Wedel-Jarlsbergs liv og virke dette året. I løpet av 1813 ble mange av forutsetningene for riksforsamlingen på Eidsvoll og forhandlingene om den nye Grunnloven lagt.
Ifølge Karsten Alnæs var det to hovedpersoner på Eidsvoll og i tiden forut - prins Christian Fredrik og grev Herman. Bakteppet var dramatisk med avslutningen av Napoleonskrigene og Englands blokade av Danmark-Norge. Grev Herman var en forutseende mann som skjønte at danskekongen ville komme dårlig ut av Napoleons fall, mens svenskekongen Karl Johan manøvrerte seg over på seierherrenes side. Derfor ønsket han en union med Sverige men med en friere stilling for Norge.
Hans visjon for Norge var at vårt land skulle være et "frihetens tempel". Resultatet av riksforsamlingens forhandlinger på Eidsvoll ble da også en moderne grunnlov som lå langt foran sin tid, og som tok opp i seg idealer som vi fremdeles holder høyt. Ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og religionsfrihet ble sentrale grunnsteiner i Norges nye grunnlov.
Stemmeretten ble også stadig utvidet, men først i 1913 fikk kvinnene allmenn stemmerett. I år kan vi derfor feire 100-årsjubileum for kvinners stemmerett i Norge. Både her i landet og i resten av verden skjedde dette under sterk strid, men for demokratiet og dets legitimitet var det helt avgjørende at kvinner fikk en rett som vi i dag anser som en selvfølgelighet. I hundreåret som er gått, har kvinners deltagelse i samfunnslivet vært under sterk utvikling. Lovverket er stadig blitt utviklet slik at vi i dag har en reell likestilling på alle viktige områder i vårt samfunn.
I ånden fra 1814 og grunnlovsfedrene har vi også en forpliktelse til å inkludere våre nye landsmenn i feiringen av vår nasjonaldag ved å vise dem raushet og imøtekommenhet både denne dagen og alle andre dager, kan vi i praksis dele det beste av våre idealer og tradisjoner.