Behandling
SVAR på interpellasjon fra Heming Olaussen:
Kommunestyre!
Jeg vil takke interpellanten for å reise en viktig tematikk.
Det er ingen tvil om at ulovlig forsøpling og etablering av villfyllinger er miljøkriminalitet. Når avfall dumpes i naturen eller andre steder som ikke er godkjent som avfallsplass, kan det være skjemmende og redusere trivselen for mennesker som bruker naturen. I tillegg kan det være fare for at både jord og vannforekomster blir forurenset, og at miljøgifter hoper seg opp i næringskjeden.
Jeg er enig med interpellanten i at ansvaret først og fremst må plasseres hos den ansvarlige; hos den som forurenser. Samtidig skal også kommunen som lokal forurensningsmyndighet ta sin del av ansvaret.
I kommuneplanens samfunnsdel, som ble vedtatt i fjor høst, har vi satt som mål å redusere forurensning til luft, jord og vann, og å legge til rette for opprydning av forsøpling og maritimt avfall. Dette følges opp av administrasjonen. Når kommunen får tips om ulovlig forsøpling som kan utgjøre en risiko for forurensing, blir sakene prioritert etter alvorlighetsgrad. De sakene der faren for forurensning er størst, blir prioritert først. Det innebærer samtidig at saker som blir ansett som mindre alvorlige blir prioritert ned.
I noen tilfeller kan saken løses enkelt, ved at kommunen tar muntlig kontakt eller sender et skriftlig varsel. Andre tilfeller følges opp med varsel, pålegg og eventuelt varsel om tvangsmulkt dersom avfallet ikke fjernes.
I tillegg til at kommunen utøver sin myndighet som forurensningsmyndighet gjennom å følge opp konkrete saker og holde forurenser ansvarlig, bidrar ulike virksomheter i kommunen også aktivt med opprydning og bekjempelse av forsøpling. Forsøplingsproblematikk fra renovasjonsbeholdere til husholdninger følges opp av Kommunalteknikk i dialog med Vesar, og Teknisk drift bidrar med opprydning langs kommunale veier, i havner og i parker.
Jeg deler interpellantens ønske om at innsatsen mot ulovlig forsøpling må trappes ytterligere opp. Samtidig har kommunen som lokal forurensningsmyndighet også ansvaret for å følge opp en rekke andre saker. Det gjelder for eksempel tilfeller av akutt forurensning, brenning av avfall og nedgravde oljetanker som utgjør en stadig større kilde til forurensning i grunnen. I tillegg jobber administrasjonen med forurensningsproblematikk knyttet til avløp, gravearbeid og planarbeidet i kommunen.
Alt dette gjøres innenfor begrensede økonomiske rammer, og ulike tiltak og satsinger må prioriteres mot hverandre. Kommunen har heller ikke hjemmel til å ta gebyr for kontroll, tilsyn og saksbehandling knyttet til ulovlig forsøpling. Dette arbeidet må dermed prioriteres innenfor kommunens ordinære driftsbudsjett. Hvis kommunene fikk hjemmel til å ta gebyrer for dette arbeidet, ville det blitt enklere – både for Tønsberg og mange andre kommuner som har problemer med villfyllinger – å finansiere en økt innsats for å få bukt med problemet. Det ville også vært i tråd med prinsippet om at forurenser skal betale, og vi hadde unngått å belaste fellesskapet økonomisk for å rydde opp i miljøforurensning begått av noen få enkeltpersoner.
Interpellanten tar til orde for at det bør opprettes et fireårig prosjekt i samarbeid med frivilligheten og næringslivet for å få bukt med ulovlige villfyllinger. Det er et interessant forslag som eventuelt må følges opp og prioriteres i budsjettet for 2023 og kommunens handlingsplan for kommende fireårsperiode. Da bør man kanskje vurdere om et slikt prosjekt også bør omfatte en innsats rettet mot marin forsøpling og plast i havet.