Behandling
BESVARELSER:
Ordførers svar til Frank Pedersen:
Jeg vil aller først si meg enig med interpellanten; Vi må applaudere det som er bra i kommunen vår, og samtidig ta utfordringene på alvor.
Arbeid er viktig, både for enkeltmennesker og for samfunnet. Arbeid gir oss inntekter, frihet og muligheter. Arbeid bidrar til integrering, inkludering og fellesskap. Arbeid er hjørnesteinen i det velferdssamfunnet vi lever i, og derfor vil den viktigste oppgaven alltid være å få folk i arbeid.
I dag er arbeidsledigheten i Norge historisk lav. Tall fra NAV, viser at ledigheten nasjonalt var på 1,6% i september. I Tønsberg hadde vi på samme tid en ledighet på 2,2%. Selv om også Tønsberg har en relativt lav ledighet nå, ligger vi altså litt over landsgjennomsnittet – og vi ser at det samme gjelder for Vestfold og Telemark fylke sett under ett.
Vi vet at bykommuner generelt har høyere ledighet en landkommuner. Det er likevel vanskelig å gi et eksakt svar på hvorfor det er slik, og hvorfor ledigheten i Tønsberg er noe høyere enn landsgjennomsnittet.
I Tønsberg har vi mange arbeidsplasser. Vi har god arbeidsplassdekning – altså mange arbeidsplasser i forhold til innbyggertallet. Likevel er ledigheten høyere enn vi skulle ønske. Per september 2022, var det 674 arbeidsledige i Tønsberg kommune. Samtidig var det et ganske mange ledige stillinger. Vi har ikke tallene for september, men i august var det registrert 516 ledige stillinger i kommunen vår. Det er altså ikke veldig mange flere arbeidsledige enn det er ledige stillinger, men det ser ikke ut til å være hundre prosent match mellom den kompetansen disse menneskene har og den kompetansen arbeidslivet nå etterspør.
Samtidig må vi merke oss at vi har en kompetent befolkning i Tønsberg. Vi har en høy andel innbyggere med utdanning ut over videregående skole, og vi har også et stort antall offentlige arbeidsplasser der det stilles krav om høyere utdanning. De siste to årene har vi også sett en økning i antall arbeidsplasser i privat sektor, og vi har en stor variasjon i det private næringslivet. Det er veldig positivt. Likevel kunne vi kanskje ønsket oss flere arbeidsplasser i privat sektor for personer uten høyere utdanning.
Når vi skal bekjempe arbeidsledighet, er det i stor grad nasjonale myndigheter som sitter med verktøykassa, og mange av verktøyene ligger hos NAV nasjonalt. Samtidig må også kommunen gjøre sitt. Vi må følge opp satsingen for å øke andelen innbyggere med bestått fagprøve, og vi må følge opp de konkrete tiltakene som er igangsatt for å få flere inn i arbeidslivet.
Interpellanten spør om jeg vil legge frem en sak for kommunestyret med status på arbeidet og forslag for å redusere arbeidsledigheten. Mitt svar er ja. Jeg vil be kommunedirektøren legge frem en orienteringssak der NAVs arbeid med å redusere ledigheten blir belyst. Men jeg vil allerede nå nevne noe av det arbeidet som er igangsatt, og mye av dette er et samarbeid mellom NAV og kommunen.
Prosjektet Ungt Utenforskap retter seg mot unge under 30 år, og handler om å gi unge rask oppfølging og tilbud om veiledning og aktiviteter. Dette er også et lavterskeltilbud der unge kan stikke innom, og det er ansatt en arbeidsleder som aktiviserer ungdom gjennom ordningen Godt Nok – en intern gjenbruksordning i kommunen.
Tønsberg Inkluderer er en satsing som har som mål at Tønsberg skal bli Norges mest inkluderende by. Bedrifter og offentlige virksomheter inviteres til å bli medlemmer, og medlemmene prøver ut eller ansetter personer som står utenfor arbeidslivet. NAV har også to ulike team – Individuell jobbstøtteteam og Jobbspesialist-team, som jobber målrettet med å skaffe arbeid og utdanning til innbyggere som står langt utenfor arbeidslivet.
Stifinner er et prosjekt som bistår fremmedspråklige familier med å skaffe og beholde arbeid, og den kommunale butikken «Vi på torvet» gir arbeidsledig ungdom opplæring i butikkfaget. Fra nyttår starter også «Vi på Hogsnes», som skal gi ungdom opplæring i kantinejobbing - og dette er et samarbeid mellom NAV og Mestring og helse i kommunen.
Nav og kommunen har også startet et samarbeid for å finne sommerjobber til ungdom under 18 år. I to år har ungdom som har blitt anbefalt av barnevernet eller sosiallærere på skolene fått tilbud om tre ukers sommerjobb med ordinær lønn. Dette gir dem erfaring. Det gir dem muligheter.
I Tønsberg gjør altså både NAV og kommunen mye for å hjelpe mennesker ut av utenforskap og inn i arbeidslivet. NAV forteller samtidig om et godt samarbeid på tvers av kommunegrensene, og at de forsøker å betrakte hele fylket som én arbeidsregion. Nå står vi foran endringer i fylket vårt. Vestfold og Telemark skal splittes opp, og Vestfold skal gjenoppstå som eget fylke. Jeg føler meg trygg på at alle de seks kommunene i det nye fylket vil være opptatt av å få til et best mulig samarbeid.
Kampen mot arbeidsledighet og utenforskap handler naturligvis om de tiltakene NAV og kommunen gjør å fange opp mennesker som faller utenfor. Det handler også om å sikre nok læreplasser i kommunen, slik at kandidater som har valgt en yrkesfaglig utdanning kan fullføre et fagbrev og kommune ut i jobb.
Men det å få flere i arbeid, handler også om å legge til rette for bedriftene. I forbindelse med sammenslåingen av Re og Tønsberg, vedtok vi en strategisk næringsplan for den nye kommunen. Tre B-er utgjør søylene i den planen, og den ene B-en står nettopp for Bedrift. Tønsberg skal være en god kommune å være bedrift i. En god kommune å drive næring i.
Derfor skal vi fortsette å legge til rette for næringslivet. Det handler om å skape og bevare arbeidsplasser. Vi skal fortsette å skape arenaer der bedrifter, politikere og administrasjonen kan møtes og få en felles forståelse av hvilke utfordringer vi står overfor, og hva vi sammen kan gjøre for å løse dem.
Til slutt vil si, at selv vi skal ta utfordringer på alvor, må vi heller ikke svartmale. I et historisk perspektiv, har Tønsberg lav arbeidsledighet. Vi har en kompetent og høyt utdannet befolkning, vi har et variert næringsliv, vi har mange arbeidsplasser i offentlig sektor, og vi har samlet sett mange arbeidsplasser i forhold til innbyggertallet.
Vi ser også at det er mange som ønsker å satse og mange som har vilje til å investere i Tønsberg fremover. Det har vi ikke minst sett i prosessen med kommuneplanens arealdel som nå er i full gang, og alle innspillene som kom inn. Tønsberg er en attraktiv kommune for næringsdrivende som ønsker å skape nye arbeidsplasser. Fra kommunens side skal vi fortsette å legge til rette, og fortsette å spille på lag med bedriftene. På den måten kan vi lykkes med å få flere arbeidsplasser – også i privat sektor.
Ordførers svar til Suzy C.S. Haugan:
Spørsmål 1: Deler ordfører min bekymring for vedlikeholdsetterslepet i kommunale boliger?
Med høye strømpriser, økende matvarepriser og ikke minst et høyere rentenivå er det mange husholdninger som går en svært krevende høst og vinter i møte. De tøffe tidene rammer husholdninger med lav inntekt ekstra hardt. Det ser vi blant annet ved at flere trenger hjelp til å skaffe mat, klær og utstyr til familien sin. Matesentralen har for eksempel delt ut 32 prosent mer gratis mat i september i år, enn på samme tid i fjor.
Kommunen rammes også av usikre tider og krevende økonomiske rammer. Økte strømpriser, økte renter, økte byggekostnader og den generelle inflasjonen gjør at kommunens kostnader for 2023 blir betydelig høyere enn inntektene. Det betyr at vi må gjøre knallharde prioriteringer i tiden fremover for å sikre forsvarlig økonomisk styring.
Vedlikehold av kommunale bygg er en utfordring for de fleste kommuner i Norge – også her i Tønsberg. Utfordringa strammes ytterligere til på bakgrunn av en generell nasjonal prisøkning.
Jeg er svært bekymret for de i kommunen vår som har aller minst, og som rammes aller hardest av krisa vi står i. Heldigvis har Nav gode tjenester som skal hjelpe denne gruppen, sammen med andre nasjonale tiltak som for eksempel strømstøtte. De frivillige organisasjonene gir også viktige bidrag for å hjelpe de som har det vanskeligst i kommunen vår.
Jeg deler interpellantens bekymring for vedlikeholdsetterslepet på kommunale boliger – dette er en del av et større økonomisk utfordringsbilde noen av innbyggerne våre lever med.
Spørsmål 2: Om det praktisk lar seg gjennomføre å søke ordningen - er ordfører enig i at dette er en ordning Tønsberg kommune skal søke?
For alle ENOVA-tiltak må kommunen betale en egenandel for å få støtte. ENOVA setter strengere krav til U-verdier for bygningsdeler enn kommunen normalt bruker ved utskifting på eksisterende bygg (U-verdi angir en bygningsdels varmeisolerende evne). Bygningsdeler med strenge krav til U-verdier er vesentlig dyrere i innkjøp.
Kommunen har vurdert de ulike tiltakene ENOVA kan gi støtte til. Noen av tiltakene må følges opp med tilsyn og service, og blir da svært kostnadskrevende. Andre krever utbygging av for eksempel vegger eller etterisolering av yttertak som også medfører store ekstrakostnader.
Utskifting av vinduer er det beste og mest aktuelle ENOVA-tiltaket for kommunen, og det eneste som kan utføres innenfor eksisterende økonomisk ramme. Vi planlegger å ta en gjennomgang av bygningsmassen og søke om midler til utskifting av 2-300 vinduer der det er behov. Dette vil utløse en støtte på over 4 millioner kroner. Egenandelen kan dekkes av ordinært vedlikeholdsbudsjett 2023-2025.