Behandling
SVAR
SVAR på interpellasjon fra Håvard Bettum:
Startlån skal hjelpe de som har hatt langvarige problemer med å få lån i vanlig bank til å kjøpe eller tilpasse egen bolig. I noen tilfeller kan kommunen kombinere startlånet med et boligtilskudd.
Tønsberg kommune var for noen år siden noe restriktive med å gi Startlån, men utlånsbeløpet har økt de siste 7 årene.
Da saken «Bruk av startlån i Tønsberg kommune» ble behandlet for ett år siden, var kommunestyret klare på å beholde rammen på 160 millioner kroner, og ikke redusere den til 120 millioner slik administrasjonen foreslo. Kommunestyret vedtok altså å beholde nivået på Startlån fram til en ny vurdering skal gjøres i forbindelse med boligplanen.
Jeg er helt enig med interpellanten om at Startlån er et meget godt virkemiddel i boligpolitikken og at Tønsberg kommune må benytte ordningen i så stor grad som mulig.
Som det kom frem i saken for ett år siden må nivået ses opp mot risiko, ikke bare for kommunen, men i stor grad for den enkelte søker. Kommunen skal ikke bidra til å sette enkeltpersoner eller familier i en vanskelig økonomisk situasjon ved at de får høyere boligkostnader enn de kan makte.
Jeg venter, i likhet med interpellanten, med spenning og interesse på boligplanen som ble varslet å skulle være ferdig i 2022-23. Som følge av en rekke løpende utredningsoppgaver hvorav kommuneplanens arealdel er sentral, har ikke administrasjonen hatt tilstrekkelige ressurser til å få fram boligplanen så raskt som ønskelig.
Det foregår nå en analyse av boligmarkedet i Tønsberg som skal danne grunnlag for planen. Denne skal være ferdig i desember. Etter dette skal det videre gjennomføres en medvirkningsprosess. Vi kan forvente å få boligplanen til behandling i mai 2023.
I perioderapport 2, som vi har behandlet i kveld, innstiller kommunedirektøren på å redusere rammen for formidlingslån (Startlån) fra kr 160 millioner til 120 millioner. Flere med meg og interpellanten har stusset over dette forslaget. Det kan virke som om administrasjonen ikke ønsker så offensiv utlånspolitikk som kommunestyret.
Forklaringen er imidlertid at det ikke er behov for å låne 160 millioner fra Husbanken for å låne ut det tilsvarende beløp. Det skyldes at det gjenstår midler fra fjorårets bevilgning og at vi i løpet av året har mottatt ekstraordinære innbetalinger, og at disse benyttes til videre utlån. Det er altså kommunens låneopptak i Husbanken som skal reduseres, ikke kommunens utlån til innbyggere.
Økt avdragstid kan medføre at flere kan betjene tilstrekkelig lån til å finansiere passende bolig. Kommunestyret vedtok, som interpellanten understreker, at andelen lån som overstiger 30 år ikke bør overstige 50% fram til ny vurdering i boligplanen. Jeg vil her understreke bør. Hittil i år har 70% fått lånetilsagn med lånetid utover 30 år.
Så til spørsmålene:
I Husbankens veileder står det at: «Utgangspunktet for beregning av betjeningsevne er husstandens inntekt etter skatt minus et beløp til husstandens livsopphold. Husbanken anbefaler å ta utgangspunkt i Statens institutt for forbruksforsknings (SIFOs) standardbudsjett, og tilpasse dette til den enkelte husstands økonomiske situasjon. Disponibelt beløp til livsopphold må minimum utgjøre veiledende sats for økonomisk sosialhjelp. I tillegg må saksbehandler ta hensyn til andre faste utgifter som nedbetaling av forbruksgjeld og studielån, barnehage-/SFO-utgifter, bidrag m.m.»
Kommunen tar utgangspunkt i SIFO-satsene, men vurderer tallene etter innspill fra hver enkelt søker og justerer opp eller ned i forhold til faktisk forbruk. Med andre ord i tråd med veilederen fra Husbanken.
Som nevnt, kommer boligplanen til behandling i mai 2023.
Gjennom vår dialog med boligutviklere presiserer vi behovet for boliger for personer uten stor inntekt. Etter vår oppfatning er mange boligutviklere også opptatt av dette, men med høye byggkostnader, blir boligene ofte for kostbare for mange av våre innbyggere.
Kommunen har også selv vært boligutvikler der vi har bygget rimelige boliger som selges til selvkost, og hvor kommunen garanterer for egenkapitalkravet (Anders Madsensgate).
Ønsket er å kunne få en boligplan som tilrettelegger for utviklingen av et større mangfold av boligløsninger som imøtekommer bredden av innbyggere i Tønsberg kommune, samt vurderer muligheten for boligløsninger hvor kommunen i større grad tar en aktiv part for å sikre alle innbyggerne.
SVAR på spørsmål fra Trond Ekstrøm:
Spørsmålet ble besvart muntlig av kommunedirektøren.