Behandling
SVAR
Svar på interpelasjon fra Frank Pedersen:
Stortinget har vedtatt endringer i regelverket om innleid arbeidskraft. Endringene i innleieregelverket ble vedtatt 20. desember 2022, og de nye reglene vil tre i kraft 1. april 2023. Målet er å få ned omfanget av innleid arbeidskraft og samtidig gi de som er innleide flere rettigheter. Faste og direkte stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv.
I Norge har vi en hovedregel om at ansatte skal ansettes fast, dette er uttrykkelig fastslått i arbeidsmiljøloven § 14-9. Arbeidsmiljøloven har også definert fast ansettelse til å være en løpende og tidsubegrenset stilling, og at arbeidstaker sikres forutsigbarhet for arbeid i form av et reelt stillingsomfang.
De nye reglene dreier seg om en generell innstramming i regelverket for inn- og utleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak. Innstrammingen går ut på at adgangen til innleie «når arbeidet er av midlertidig karakter» oppheves. Forslaget innebærer at innleie i praksis først og fremst vil være aktuelt ved reelle vikariater. I tillegg opprettholdes dagens adgang til innleie etter avtale med de tillitsvalgte dersom virksomheten er bundet av tariffavtale med fagforening med innstillingsrett, jf. arbeidsmiljøloven § 14-12 annet ledd.
Endringene er begrunnet i et mål om å sikre hele og faste, direkte ansettelser som bygger opp under et topartsforhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i virksomheten, uten bemanningsforetak som mellomledd.
Virksomhetene har etter lovendringene alternative løsninger som regelverket gir rom for, blant annet:
Direkte midlertidige ansettelser
Innleie fra andre produksjonsbedrifter
Deltidsansettelse
Gjennomsnittsberegning av arbeidstid
Videre vil bemanningsforetak og innleievirksomheter fremdeles ha mulighet til ut- og innleie i vikartilfellene.
1. Kan ordføreren redegjøre for status i Tønsberg kommune og eventuelt hvilke utfordringer vi får i egen drift ved forbudet mot innleie.
I h.h.t. Hovedtariffavtalen kap. 1, §2.3.2 skal arbeidsgiver minst to ganger i året informere og drøfte bruk av midlertidig ansettelse og innleid arbeidskraft. I Tønsberg kommune gjøres dette i kommunedirektørens medbestemmelsesutvalg med én hoveddrøfting, samt en rapportering pr. år. Hoveddrøftingen skjer vanligvis i mars hvert år med en statusrapportering på høsten.
Rapporteringen som ble lagt fram 27.09.22 viste:
I Tønsberg kommune skal det alltid vurderes rekruttering internt og eksternt før bruk av innleid arbeidskraft via bemanningsforetak.
Det er spesielt innen barnehageområdet at kommunen benytter innleid arbeidskraft. Barnehagene har vært og er helt avhengig av bemanningsbyråene for å skaffe vikarer. Barnehagene jobber for å skaffe seg sine egne vikarer, men arbeidsmarkedet er utfordrende. Selv vikarbyråene klarer ikke å skaffe nok vikarer. Kommunen søker jevnlig etter tilkallingsvikarer både gjennom nettverk og annonsering. Vi hadde også deltakelse på NAV-messen i oktober der vi fikk nye navn på vikarlistene.
Legevakten har hatt behov for innleie både når det gjelder sykepleiere og leger på legevakten.
For kommunens tjenester vil ikke endringene i lovverket føre til store utfordringer. Det vil fortsatt være adgang til å innleie for å dekke vikarer, og til innleie av helsepersonell for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenesten når arbeidet er av midlertidig karakter.
2. Vil ordføreren be administrasjonen gjøre en vurdering av virkningene forbudet vil ha i forbindelse med bygg- og anlegg i vår kommune, spesielt i forbindelse med leveranser til kommunen?
Kommunens erfaring er at entreprenørene tilpasser seg endringer i rammebetingelsene ganske fort. Det vil være konkurranse på kommunens kontrakter slik at det ikke er sikkert at prisene blir noe særlig høyere, i hvert fall ikke over litt tid.
På den annen side kan antall deltakere i en tilbudskonkurranse bli færre fordi små og mellomstore bedrifter kan mangle kapasitet av egne håndverkere for å gi pris. I en byggeprosess vil det alltid gå opp og ned med antall håndverkere. Bedriften må da være sikker på at man ikke har flere ansette enn de som behøves for å ta toppene i ordremassen. Sannsynligvis vil dette gå mest utover små og mellomstore entreprenører/firmaer. De har ikke like stor ordrereserve som store entreprenører/firmaer og ikke like mange prosjekter å fordele ansatte innenfor.
På en del fagområder som for eksempel elektriker, rørlegger og gravearbeider er det per i dag ikke så mye innleie fra bemanningsbyråer. Firmaene leier folk fra andre firmaer i bransjen. Noe tilsvarende kan bli mer vanlig innen byggefagene.
Jeg ser ikke behov for ytterligere utredning av spørsmålet.
3. Vil ordføreren sikre at kommunestyret får innsikt i hvilke problemer forbudet vil gi næringslivet i vår kommune, herunder landbruket, transportnæringen, reiselivsbransjen, industrien og bygg- og anlegg?
Reiselivsbransjen sliter med rekrutteringsutfordringer, samtidig som bransjen også til dels preges av små stillinger. Det er ikke lett å beholde stabil arbeidskraft i små stillinger, og her kan nok også bransjen vinne på et mer forpliktende ansettelsesforhold.
Når det gjelder landbruk og behovene mange av våre bønder har i forhold til arbeidskraft, er det neppe mulig å drive videre hvis de ikke kan spille på sesongarbeidere. Dette gjelder da spesielt bær, frukt og grønnsaksprodusenter som jo er betydelige i denne regionen.
Jeg vil be administrasjonen å notere seg utfordringer vi selv får og som blir signalisert til oss fra næringslivet, og vil formidle dette fortløpende til kommunestyret.
4. Vil ordføreren legge frem en egen sak om disse konsekvensene slik at vi, som ansvarlige politikere i Tønsberg kommune, kan treffe vedtak om uttalelse til regjeringen før et vedtak treffes i stortinget?
Jeg vil ikke be administrasjonen gjøre vurderinger av virkninger utover dette, siden vedtaket i Stortinget allerede er fattet .
Svar på interpellasjon fra Anne-May Hogsnes
Jeg vil aller først si takk til interpellanten. Det er riktig at regjeringen har fjernet kravet om at kommunene skal rapportere på ventelistetall, men jeg forstår at det er nyttig for kommunestyret å få informasjon om situasjonen her i Tønsberg.
Vi vil jo at Tønsberg skal være en god kommune å bli gammel i. Så vet vi at vi står overfor en utfordring – ikke bare i vår egen kommune, men i hele landet – når det gjelder den demografiske utviklingen og presset på helsetjenestene i fremtiden. Derfor er det nødvendig å tilby mennesker hjelp så lavt på omsorgstrappa som mulig. Det er behov for å få flere til å benytte de ulike lavterskeltilbudene vi har i kommunen vår, og flere må få hjelp til å klare seg lenger i egen bolig.
Samtidig må folk kunne være trygge på at de får god hjelp den dagen de ikke lenger kan klare seg hjemme. Vi vil at folk skal få plass på et sykehjem eller et helsehus den dagen behovet oppstår, og det er et mål jeg er sikker på at det er tverrpolitisk enighet om i kommunestyret. I dag er situasjonen det er 33 personer i Tønsberg som venter på langtidsplass.
I 2022 var det 8 personer som fikk avslag på søknad om heldøgns-bemannet bolig. For fire av disse ble det gjort en vurdering av at de kan ivaretas på forsvarlig vis i hjemmet, med besøk og hjelp av hjemmetjenesten. De andre fire fikk avslaget begrunnet med at de trenger et høyere omsorgsnivå enn en bemannet bolig, som var det de søkte om.
Så var det totalt 40 personer som fikk avslag på søknad om langtidsplass i institusjon i 2022.
25 av disse har blitt satt på venteliste, og man har vurdert at disse menneskene kan ivaretas på forsvarlig vis mens de venter på å få plass – og alle disse mottar i dag hjelp fra hjemmetjenesten.
4 har fått avslag etter en vurdering av de kan i varetas på forsvarlig vis i heldøgns-bemannet omsorgsbolig på Re, Nes eller Eik. Dette er altså beboere som allerede bor på disse stedene, men som har søkt om høyere omsorgsnivå.
2 har fått avslag etter en vurdering av de ikke de ikke trenger langtidsplass, men er satt på venteliste for omsorgsbolig på enten Re, Eik eller Nes. Og 9 har fått avslag etter en vurdering av de kan ivaretas på forsvarlig vis med punktvise besøk i hjemmet.
Når vi ser på antallet avslag, kan det kanskje også være interessant å se på antallet søknader totalt. I 2022 mottok kommunen 284 søknader om langtidsplass på institusjon. Det betyr at 86 % av de som søkte, fikk innvilget plass i fjor. 9 % ble satt på venteliste og ivaretas av hjemmetjenesten mens de venter på plass, mens 5 % blir vurdert godt ivaretatt med tjenester i hjemmet eller i omsorgsbolig. Når en pasient blir vurdert til å ha rett til sykehjemsplass, men blir satt på venteliste og ivaretatt hjemme mens han eller hun venter på å få plass, vil vedkommende få et avslag på søknaden. Dette gjøres for at klageadgangen skal ivaretas, men det foreligger ingen klager på disse avslagene i 2022 eller 2023.
Interpellanten spør avslutningsvis om jeg vil bidra til at situasjonen angående ventelister ved sykehjem i kommunen jevnlig blir offentliggjort for kommunestyret.
Jeg mener utvalg for mestring, helse og velferd er rett arena for en slik oppdatering, og jeg ber kommunedirektøren sørge for at dette gis to ganger årlig.
Svar på interpellasjon fra Ole Macus Mærøe
Det er riktig at Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har fått i oppdrag fra Olje- og energidepartementet å identifisere nye områder for fornybar energiproduksjon til havs. NVE skal løse oppdraget i samarbeid med andre direktorater, deriblant fiskeridirektoratet og miljødirektoratet, og målet er å identifisere arealer som kan tilsvare produksjon av minimum 30 GW havvind innen 2040. Det skal også lages en tidsplan som muliggjør første tildeling av arealer for havvind i 2025.
NVEs oppdrag er tredelt.
De skal vurdere om noen av de 13 områdene som i 2012 ble konsekvens-utredet, men ikke åpnet, skal utredes på nytt.
De skal vurdere om nye områder skal åpnes for energiproduksjon til havs.
Og de skal vurdere om arealutnytting på de to områdene som er åpnet kan økes.
NVE har bedt flere instanser, deriblant Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for naturforskning, om å bidra med kunnskapsstøtte i prosessen. Norsk institutt for naturforskning har i sitt svar til direktoratet, lagt vekt på nettopp det interpellanten er opptatt av; nemlig hvilke konsekvenser en eventuell vindkraftproduksjon til havs kan ha for fuglelivet.
Direktoratsgruppa som ledes av NVE har også bedt om innspill, blant annet om nye områder for havvind som ikke er utredet tidligere. Gruppa har mottatt 27 innspill, der ett av innspillene kom fra Norsk Havvind AS. Norsk Havvind AS peker på fem alternative områder, og ett av disse er – som interpellanten gjorde rede for – ca 10 km sør for Sandefjord. De peker videre på mulig ilandføring i Bamble eller Porsgrunns-området, men de nevner Tønsberg som et alternativ.
Vi står overfor en energikrise. Samtidig vet vi at livet i Oslofjorden er sårbart, og kommunestyret i Tønsberg har tidligere vist et stort engasjement for å verne om livet i fjorden.
Interpellanten har rett i at forslaget om å etablere et havvindområde utenfor Sandefjord er et innspill til en prosess i en tidlig fase. Hvis det skulle komme en søknad til Olje- og energidepartementet om en slik etablering, vil jeg etterstrebe at Tønsberg gir et høringssvar når saken legges ut til gjennomsyn. Som ved alle prinsipielle høringer fra Tønsberg kommune, skal denne da vedtas av kommunestyret.
Svar på interpellasjon fra Olav Sannes Vika
Jeg har, i likhet med veldig mange andre, blitt dypt berørt av Brennpunkt-programmene på NRK. Det er forferdelig å se de av våre gamle som ikke har det bra. Vi trenger flere folk i eldreomsorgen framover, både for å ta vare på de som bor på sykehjem, og for å ta vare på de som bor hjemme eller i omsorgsleilighet. For hvert år som går får vi færre yrkesaktive og flere eldre som har gjort innsatsen sin i arbeidslivet. Regnestykket vil ikke gå opp, og hva gjør vi da?
Vi må gjøre mange ting i parallell. Vi må investere i digitale løsninger og velferdsteknologi som gjør at vi trygt kan bo lenger hjemme. Vi må bygge omsorgstrappa slik at våre eldre og andre som trenger omsorg fra kommunen kan få et «mellomtingstilbud». Et tilbud som er mer enn dagens omsorgsleiligheter. Et tilbud med heldøgns bemanning - trygghet i huset, men lavere omsorgstilbud enn i sykehjem. Vi som har anledning til det må sjøl planlegge alderdommen vår, flytte fra tungdrevne eneboliger til lettstelte leiligheter. Jeg har gjort det allerede.
Og så må vi inngå forpliktende samarbeid med frivillige organisasjoner som ønsker å bidra for å gi det lille ekstra som er så viktig for å ivareta de følelsesmessige sidene ved å bli gammel. Det å holde oss i aktivitet, være sammen med andre. Det må selvsagt også mange flere viktige tiltak inn. Mye godt forebyggende arbeid drives allerede i kommunen. Aktivitetssentrene våre er et sånt eksempel, rehabiliteringstjenesten vår er et annet.
Dette var bare noen foreløpige tanker etter to runder med Brennpunkt. Utfordringsbildet eier vi sammen med resten av landet, og så må vi i Tønsberg jobbe sammen for en best mulig tjeneste til våre eldre.
Så til de konkrete spørsmålene i interpellasjonen:
Dette jobbes godt og systematisk med kvalitet i tjenestene i mestring og helse i Tønsberg kommune.
Kommunalsjefens har kvalitetsutvalg 4 -6 ganger i året. Dette skal sikre planlegging, styring og utvikling av kvalitetsarbeidet. Her møter kommunalsjefen, kvalitetskoordinator, virksomhetsledere, tillitsvalgte, verneombudet, brukerrepresentant, representant fra pasientsikkerhetsutvalget og kommuneoverlegen.
Faste saker til behandling i disse møtene er gjennomgang av kvalitetsindikatorene, resultater, avvik, behandle intern og eksterne revisjonsrapporter, behandle rapporter fra pasientsikkerhetsutvalget, iverksette og styre forbedringsarbeid og læring på tvers av virksomhetene. Dette rapporteres videre til kommunedirektørens kvalitetsutvalg.
Kommunalsjefen gjennomfører også pasientsikkerhetsvisitter som en del av kvalitetsarbeidet på Mestring og helse. Visittene foregår på høsten med oppfølgingsbesøk etter fire uker. Tema for visittene velges av virksomhet/tjenestested. Kommunalsjef, stabsleder kommuneoverlege, Leder på virksomhet/tjenestested og ansatte deltar på dette.
Kommunalsjefen har videre årlig kvalitetssamtale med Stabsleder og virksomhetsledere med sine ledergrupper. Her deltar også tillitsvalgte og verneombud. Tema for disse samtalene er blant annet tjenestestrategi, kvalitetsutviklingsprogrammet, avvik og risikohåndtering, systematisk forbedringsarbeid, økonomi, sykefravær og heltid
Kommunalsjefen har årlige ledersamtaler med virksomhetslederne i etterkant av kvalitetssamtalene. Temaet her er oppsummering av pasientsikkerhetsvisitten, oppsummering av kvalitetssamtale med eventuelle utfordringer og resultatmål for den enkelte leder for det neste året.
Mestring og helse har også et utvalg for pasient- og brukersikkerhet. Deltakere her er kommuneoverlegen (leder) og helse- og omsorgspersonell med oppdatert kunnskap og klinisk kompetanse. Her behandles saker som er meldt fra pasient/bruker/pårørende, ansatte eller leder i kommunen.
Kommunen bruker nå kvalitetssystemet Compilo som er en del av kommunens internkontroll. Det er utarbeidet en rekke prosedyrer og retningslinjer som gjelder for aktiviteten og tjenestene i Mestring og helse, som skal bidra til å sikre god kvalitet i tjenestene våre.
Vi har per i dag ingen indikasjoner eller meldinger på kritikkverdige forhold som gjør at det skulle være et behov for å be om kontrollutvalgets bistand. I slike tilfeller har ikke kontrollutvalget anledning til å gjennomføre internrevisjoner, da dette er et verktøy for kommunedirektøren. Kontrollutvalget har på sin side anledning til å iverksette forvaltningsrevisjoner der de mener det er behov for å vurdere kommunens praksis.
Avviksstatistikker og alvorlige avvik tas opp i kommunalsjefens kvalitetsutvalg og kommunedirektørens kvalitetsutvalg fire til seks ganger i året. Utvalget for mestring, helse og velferd får de alvorligste avvikene til orientering. Siste orientering til utvalget var i november 2022.
Sykefravær rapporteres politisk i forbindelse med perioderapportene. I tillegg orienterer kommunalsjefen til utvalget hvis sykefraværet i perioder er ekstra høyt til utvalget. Dette ble gjort senest 17.01.23.
Jeg mener dagens rapportering er dekkende, og vil ikke be om ytterligere rapportering slik interpellanten spør om.
Bygging på Olsrød er omtalt i Fagplan Aktiv Aldring og fremtidens eldreomsorg 2024 som ble vedtatt i kommunestyret 8. desember 2021. Olsrød er ett av flere områder som planlegges som døgnbemannede omsorgsboliger for å møte veksten i antall eldre. Det var tidligere planlagt bygging av sykehjem på Olsrød som skulle erstatte alle plassene ved Maribu og Marie Treschow. Utbygging ble etter vedtak i kommunestyret satt på vent som følge av handlingsrom 2024. I tiden etter dette har utbygging på Olsrød blitt revurdert i administrasjonen, og i november 2022 behandlet kommunestyret et forslag til endret fremdriftsplan for utbygging av døgnbemannede omsorgsplasser. I denne saken ble det anbefalt oppgradering og utvidelse av gammel del ved Eik sykehjem og utvidelse av Re helsehus for å erstatte dagens kjøpt plasser ved Maribu og Marie Treschow. Olsrød ble i samme sak vurdert som en svært aktuell lokasjon for utbygging etter nye Træleborg anslås ferdigstilt i 2031.
I tråd med tidligere vedtak i kommunestyret under behandlingen av Fagplan Aktiv aldring og fremtidens eldreomsorg (08.12.2021) vil disse plassene bli utformet som døgnbemannede omsorgsboliger. Planarbeid anslås å starte opp i 2031 med ferdigstillelse i 2036.
Det er foreløpig ikke gjort noen vurderinger rundt eventuell etterbruk av Maribu og Marie Treschow som eies av privat eiendomsaktør. Saken vedrørende Maribu og Marie Treschow har vi behandlet i kommunestyret i dag.
Imidlertid, og på et mer generelt grunnlag, er det gjennom Fagplan Aktiv aldring og fremtidens eldreomsorg fattet et vedtak om at kommunen skal, så langt dette er mulig, etterstrebe dialog og samarbeid med private eiendomsaktører slik at det i årene fremover bygges flere innovative boliger/boenheter tilpasset eldre, i differensierte prisklasser, og som samtidig inkluderer flere generasjoner med en utforming som kan forebygge ensomhet.
Mestring og helse følger kontinuerlig opp behovet for å rekruttere nødvendig helsepersonell for å sikre tilstrekkelig kvantitet og kvalitet i tjenestene. Det er utarbeidet en strategisk kompetanseplan som vil synliggjøre hvordan tjenestene skal sikre rett og tilstrekkelig kompetanse i årene fremover. Planen vil bli sendt til politisk behandling i mars 2023.
Rekruttering og kompetanseheving er videre omtalt i Fagplan Aktiv aldring og fremtidens eldreomsorg 2022-2024, hvor det er vedtatt at kommunen skal tilstrebe 100% andel faglærte innen 2030, med en gradvis opptrapping frem mot dette. Dette følges nøye opp av administrasjonen blant annet ved månedlig rapportering av andel faglærte på alle tjenestesteder.
På bakgrunn av denne målsetningen startet vi opp en klasse med ufaglærte som ønsket å bli helsefagarbeidere høsten 2022 (i samarbeid med Aldring og helse). Rekruttering til ny klasse med oppstart høsten 2023 pågår i disse dager. Hjemmetjenesten deltar også i KS prosjektet TØRN med en sone.