Tillatelse til å felle stor eik på Krakken i Fon

Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 20 a gir Re kommune tillatelse til å felle ei sommereik på Krakken i Fon.

Vedtaket kan påklages innen tre uker. Klagen må være skriftlig og sendes med e-post til postmottak@tonsberg.kommune.no eller brev til:

Tønsberg kommune
Postboks 2410
3104 Tønsberg
 

Re - 340/65 - Kunngjøring av tillatelse til å felle stor eik innenfor reguleringsplanen for Krakken i Fon

Det er fattet følgende vedtak i saken:

Vedtak:

Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 20 a gir Re kommune tillatelse til felling av ei sommereik på gbnr 340/65. Felling anses som viktig for å gi akseptabel boverdi på eiendommen. Tillatelsen gis på bakgrunn av at det er flere forskriftseiker innen kort avstand. På grunn av manglende kunnskap om konsekvensene for arter knyttet til eiketrærne i området, trer føre-varprinsippet i kraft. Det settes derfor vilkår om avbøtende tiltak:

  1. Stammen må legges på et solrikt sted i nærheten.
     
  2. Eiketrærne benevnt B og C på flyfotoet i saksutredningen skal fristilles. Det vil si at trær og busker som står nærmere enn 5 meter fra kronas dryppsone skal hogges.

Kommunen gjør samtidig oppmerksom på at det ikke må kjøres med tunge maskiner nærmere enn 5 meter fra trekronene til tre B og C.

Kommunen må i medhold av naturmangfoldlovens § 56 kunngjøre tillatelsen til felling i en vanlig lest avis i Re, og det skal gis tre ukers klagefrist fra kunngjøringsdatoen.

Bakgrunn for saken

Snekkerkompaniet AS søker om tillatelse til å felle ei sommereik innenfor reguleringsplanen for Krakken i Fon. Treet omfattes av forskrift om utvalgte naturtyper og av en retningsgivende bestemmelse i reguleringsplanen.

A er det omsøkte treet. B er ei sommereik på 243 cm i omkrets. C er ei sommereik på 198 cm i omkrets i brysthøyde. Det store treet sør for A er et bøketre. - Klikk for stort bildeA er det omsøkte treet. B er ei sommereik på 243 cm i omkrets. C er ei sommereik på 198 cm i omkrets i brysthøyde. Det store treet sør for A er et bøketre. Fra reguleringsplanen for Krakken. Eiketrær som skal bevares er markert med røde prikker og nummer (1 – 16). Ved befaring av trærne 28.09.18 viste det seg at et av trærne var en ask, at et tre (nr. 10) ikke finnes lenger (med mindre det er feil kartfestet) og fire av trærne ikke omfattes av forskrift om utvalgte naturtyper. Tre store eiketrær (vist på neste figur) er ikke markert i reguleringsplanen. Omkrets i brysthøyde er skrevet på for hånd på kartet. Tre nr. 5 og 8 ble ikke undersøkt. - Klikk for stort bildeFra reguleringsplanen for Krakken. Eiketrær som skal bevares er markert med røde prikker og nummer (1 – 16). Ved befaring av trærne 28.09.18 viste det seg at et av trærne var en ask, at et tre (nr. 10) ikke finnes lenger (med mindre det er feil kartfestet) og fire av trærne ikke omfattes av forskrift om utvalgte naturtyper. Tre store eiketrær (vist på neste figur) er ikke markert i reguleringsplanen. Omkrets i brysthøyde er skrevet på for hånd på kartet. Tre nr. 5 og 8 ble ikke undersøkt. Detaljert kart over Krakken i Re - Klikk for stort bildeDetaljert kart over Krakken i Re Oversiktskart over Re og Krakken - Klikk for stort bildeOversiktskart over Re og Krakken

Om treet og nærliggende trær

Det omsøkte treet er en sommereik på 201 cm i omkrets i brysthøyde. Det har tidligere stått fritt, trolig i en beita hagemark. I løpet av noen tiår har det vokst opp ungskog på området, og treet bærer nå preg av utskygging. Mange små, tørre greiner er et tydelig tegn på det. Ved fristilling ville treet høyst sannsynlig ta seg opp med økt bladmasse, særlig i nedre del av krona.

En større grein på 10 – 15 cm i diameter er død. Den kan ha gitt inngang for råtesopp i stammen. Treet er ikke synlig hult. Det er ikke observert noen kjuker på stammen eller ved basis.

Treet  heller svakt mot øst, men står trolig godt, selv når skogen rundt blir hogd.

Få meter mot vest står det ei sommereik på 243 cm omkrets i brysthøyde (B på flybildet). Dette treet har flere større, døde greiner og det er grunn til å tro at treet er angrepet av råtesopp selv om det ikke er synlig hult.

C er ei sommereik på 198 cm i omkrets. Dette er vitalt med grov sprekkebark, uten synlige tegn på hulhet.

I reguleringsplanen for Krakken, nordre del, er det tegnet inn 16 trær som skal bevares. De tre eikene som er vist på flybildet over er ikke tegnet inn i reguleringsplanen. Kommunen har påvist at 8 av de 16 trærne er forskriftseiker. Alle disse finnes innenfor en avstand på 240 meter. I søndre del av Krakken finnes det også noen forskriftseiker. Avstanden til disse er opptil 450 meter.

I Naturbase er det omsøkte treet i kanten av naturtypen «store gamle trær» (BN00019849) med verdi «viktig». Området er kort beskrevet: «Et større område med mange grove og til dels gamle trær. En del står i hager og på åpne fellesareal, mens andre står inne i skogholt. Eik er mest vanlig, men det er også innslag av bl.a. lønn og ask. Noen av eikene er blitt hule.» Ut fra avgrensningen av naturtypen er det trolig flere forskrikftseiker i området som ikke omfattes av reguleringsplanen og som ikke er omtalt i dette saksframlegget.

I Artskart ligger det ingen observasjoner av den omsøkte eika. Derimot finnes det observasjoner av oksetungesopp (nær truet) og eikehårskål (livskraftig) i området. Disse vokser på eik.

I Re kommune fins det flere lokaliteter med naturtypen hul eik, men området på Krakken i Fon ser ut til å være den største lokaliteten. Lokalitetene er sparsomt beskrevet i Naturbase, men ut fra geografisk avgrensning, kan man anta at de inneholder langt færre eiker.

Om lovgrunnlaget

Forskrift om utvalgte naturtyper omfatter eiker som står inntil 20 meter inn i produktiv skog fra skogkant mot andre arealklasser. Står de lenger inn i skogen, omfattes de ikke av forskriften (jamfør brev fra KMD og LMD 02.11.17). Den omsøkte eika står bare 12 meter fra skogkanten og omfattes dermed av forskriften.

Naturmangfoldloven og forskrift om utvalgte naturtyper inneholder ikke noe forbud mot å felle eiker som omfattes av forskriften, men § 53 i naturmangfoldloven slår fast at offentlige myndigheter skal ta særskilt hensyn til utvalgte naturtyper når det fattes vedtak eller treffes beslutninger. Før det besluttes å gjøre inngrep i en forekomst av en utvalgt naturtype, må konsekvensene for den utvalgte naturtypen klarlegges. Vurderingene skal skje etter prinsippene i §§ 8 – 12 i naturmangfoldloven.

Naturmangfoldlovens § 56 pålegger kommunen å kunngjøre tillatelser til tiltak som berører forekomster av utvalgte naturtyper. Blir en tillatelse påklaget, skal klagen sendes til fylkesmannen for vurdering. Forvaltningslovens regler for klage gjelder, det vil si tre ukers klagefrist og at klagen må være skriftlig.

Reguleringsplanen for Krakken tro i kraft 15.11.2001. Søknaden må dermed behandles etter naturmangfoldloven og forskrift om utvalgte naturtyper. Reguleringsplanens bestemmelse 1.2 inneholder bestemmelser om trær:

«Trærne langs Krakkenallèen skal søkes opprettholdt.

Nordre del
Følgende koordinatbestemte eiketrær i den nordre delen skal bevares, jfr. vedlagt kart: Enkelttre nr. 1, 2, 6, 7, 14, 15, 16, 17, og 18 samt treklynge i tilknytning til/innenfor enkelttrær nr. 9,10, 12 og 13.

Andre trær skal søkes bevart i størst mulig grad. Byggherrene skal gjennom byggesaksbehandlingen oppfordres til å bevare trær på egen tomt.

Søndre del
Det er ikke tillatt å fjerne eksisterende trær eller tregrupper av eik uten ved søknad. Det skal foretas en faglig vurdering i hvert enkelt tilfelle, og det skal legges vekt på estetikk og biologisk mangfold. Individuelle vurderinger kan, når særlige grunner foreligger, tillegges vekt og være grunnlag for fjerning, evt. beskjæring av trær eller tregrupper. Det samme gjelder hvis det foreligger overveiende fare for skade på personer og/eller eiendom.»

Vurderinger

Vurderinger etter plan- og bygningsloven

Reguleringsplanen for Krakken ble vedtatt lenge før naturmangfoldloven (2009) og forskrift om utvalgte naturtyper (2011) ble vedtatt. Søknaden må dermed behandles etter naturmangfoldloven og forskrift om utvalgte naturtyper.

I og med at treet ikke omfattes av trærne som er tegnet inn i reguleringsplanens temakart for eiker som skal bevares, omfattes det bare av planbestemmelsens andre avsnitt: «Andre trær skal søkes bevart i størst mulig grad. Byggherrene skal gjennom byggesaksbehandlingen oppfordres til å bevare trær på egen tomt.» Dette er en veiledende bestemmelse. Søknaden kan dermed ikke behandles som en søknad om dispensasjon.

Felling av trær omfattes ikke av søknadsplikten i plan- og bygningslovens § 20. Hjemmel har kommunen først når det søkes om et tiltak som er søknadspliktig og som berører viktig naturmangfold. Kommunen velger å tolke denne søknaden som del av en kommende byggesøknad etter § 20 a.

Treet er ikke i veien for bebyggelse der det står i det sørvestre hjørnet av tomta på gbnr 340/65. Det er heller ikke, slik kommunen vurderer det, fare for at treet vil velte i sterk vind etter at skogen rundt blir hogd. Derimot er det opplagt at treet vil kaste mye skygge over tomta i og med at det er et høyt tre med stor krone. Skyggevirkningen vil være størst om ettermiddagen og kvelden, altså i den tida det er mest ugunstig med skygge.

Faglig korrekt beskjæring kan i mange tilfeller redusere krona og dermed skyggevirkningen uten at treet blir svekket eller sykt. Dette treet har så stor krone at det synes vanskelig å oppnå tilfredsstillende reduksjon av krona med forsvarlig beskjæring.

Vurderinger etter naturmangfoldloven §§ 8 – 12

§ 8 (kunnskapsgrunnlaget): Eika er forholdsvis godt undersøkt, og området som helhet er også godt undersøkt, både ved kommunens egne undersøkelser og tidligere undersøkelser som er dokumentert i Naturbase og Artskart.

I følge handlingsplan for hule eiker finnes det i Norge 120 rødlistede billearter som lever på eik. I tillegg kommer en rekke arter fra andre insektgrupper, sopp og lav samt enkelte større dyr, til sammen minst 1500 arter som er nært knyttet til eik eller direkte avhengige av eik. En del av disse artene har dårlig evne til å spre seg, det vil si at de er avhengige av kort avstand til neste store eiketre for å kunne overleve.

§ 9 (føre-var-prinsippet): I dette saksframlegget er det en oversikt over forskriftseikene i planområdet (8 stk), men vi har svært lite kunnskap om hvilke arter som lever på dem og i dem. Det er ikke gjort noen systematisk kartlegging av det. Flere av artene som er avhengig av stor eik har svært dårlig spredningsevne. Kunnskap om flora og fauna knyttet til eikene på Krakken er derfor viktig for å kunne vurdere følgene av å felle treet. Kunnskapsgrunnlaget anses derfor ikke som tilstrekkelig, og føre-var-prinsippet legges til grunn for vedtaket.

§ 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning): På grunn av det forholdsvis store antallet forskriftseiker på Krakken og den korte avstanden mellom dem, antas det at den samlede belastningen av å felle den omsøkte eika ikke er avgjørende for arter knyttet til eik. Kommunen har registrert 8 forskriftseiker i nordre del av reguleringsplanen som er beskyttet gjennom bestemmelse i planen. I tillegg til de som er markert i reguleringsplanen står det to andre store eiker i kort avstand fra den omsøkte eika (B og C på flyfotoet over). Disse to står på et friområde som kommunen eier.

Det er ikke lang avstand til nærmeste lokalitet med naturtypen hul eik (½ km til lokaliteten Hvitsten fra det omsøkte treet), men i og med at de andre lokalitetene i kommunen er små, er det viktig å bevare trærne på Krakken. Antall trær i betraktning har lokaliteten trolig stor betydning for arter knyttet til hul eik.

§ 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver): Føre-var-prinsippet tatt i betraktning, bør det gjennomføres tiltak som kompenserer for felling av eika. Tre tiltak kan delvis kompensere for tapet av eika:

  • Når treet felles, bør stammen legges på et solrikt sted i nærheten slik at arter knyttet til død eikeved kan dra nytte av den.
     
  • Eiketrærne benevnt B og C på flyfotoet over bør beskyttes slik at de kan utvikle seg videre. Trær som vokser omkring disse eikene bør hogges slik at eikene blir soleksponert. En rekke av artene som er knyttet til naturtypen hul eik, er avhengige av at eiketrærne står fritt og solbelyst.
     
  • Kommunen bør på sikt sørge for å endre reguleringsplanen slik at tre B og C omfattes av bestemmelsen om bevaring (bestemmelse 1.2, første avsnitt). Det vil bidra til å gjøre det kjent at disse trærne har stor verdi og vil også medføre at trærne ikke kan felles uten et vedtak etter plan- og bygningsloven.

§ 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder): Ikke relevant i denne saken.

Konklusjon

Med hensyn til boverdien på gbnr 340/65 anbefaler kommunen å gi tillatelse til felling av ei sommereik som omfattes av forskrift om utvalgte naturtyper. Søknaden om felling anses som en del av en kommende byggesøknad etter plan- og bygningslovens § 20 a. Tillatelsen gis på bakgrunn av at det er flere forskriftseiker innen kort avstand. På grunn av manglende kunnskap om konsekvensene for arter knyttet til eiketrærne i området, setter kommunen vilkår om avbøtende tiltak:

  1. Stammen må legges på et soleksponert sted i nærheten.
     
  2. Eiketrærne benevnt B og C på flyfotoet i dette dokumentet skal fristilles. Det vil si at trær og busker som står nærmere enn 5 meter fra kronas dryppsone skal hogges.

Det bør gjøres oppmerksom på at kjøring med tunge maskiner nærmere enn 5 meter fra trekronene er negativt for trærne.

Kommunen må i medhold av naturmangfoldlovens § 56 kunngjøre tillatelsen til felling i en vanlig lest avis i Re.

Klage

Vedtaket kan påklages til fylkesmannen etter lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker kapittel VI. Klagen skal sendes kommunen. Klagen må fremsettes innen tre uker at vedtaket er kunngjort.