Friluftsloven inneholder de viktigste reglene for hvor og hvordan friluftsliv kan utøves. 

Formålet med friluftsloven er å verne om allmennhetens mulighet til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet. Dette skal sikres gjennom allmenhetens retter og plikter i forbindelse med ferdsel, opphold og høsting i naturen.

Klikk her for å lese friluftsloven

Hovedregelen i friluftsloven er at enhver kan ferdes til fots i utmark gjennom hele året, om dette skjer hensynsfullt og med varsomhet, uavhengig om områdene er privat eller offentlig eiendom.

Som innmark regnes gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende områder. I innmark kan man som hovedregel ikke ferdes fritt, om man ikke har særskilt tillatelse fra grunneier. Som utmark regnes alt som er utenfor innmark.

I noen tilfeller kan det være vanskelig umiddelbart å forstå hva som er innmark og utmark. Enhver kan be kommunen om en vurdering av om et område er innmark eller utmark. Er man uenig i kommunens vurdering, kan man sende inn en formell klage på denne vurderingen.

Friluftsloven inneholder flere plikter og rettigheter både for turgåere og for grunneiere.

Den viktigste rettigheten er altså at enhver har anledning til å ferdes fritt til fots i utmark, uavhengig om utmarksområdet er offentlig eller privat eiendom.

Noen av pliktene for utøvere av friluftsliv:

• Ferdsel: Alle som ferdes i utmark skal gjøre dette hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.
• Telting: Vil man slå opp telt i skogen, kan dette kun skje der det ikke kan føre til skade på ungskog, eller skogforyngelsesfelt. Telt skal heller ikke settes opp nær bebodd hus eller hytte og kan kun stå to døgn på samme sted, om man ikke har særskilt avtale med grunneier.

• Hest og sykkel: Bruk av hest eller sykkel i utmark i lavlandet kan som hovedregel kun skje på stier og veier.

Noen av pliktene for grunneiere:

• Stengsler: Eier eller driver av et område har ikke anledning til å sperre eller fjerne etablerte stier som vanskeliggjør utøvelse av friluftsliv i utmark. Med stengsler menes både fysiske stengsler som gjerder eller andre hindre og skriftlige stengsler som forbudsskilt.
• Avgifter: Hovedregelen er at utøvelse av friluftsliv ikke direkte skal koste noe. Selv om eier eller bruker av et område, etter tillatelse fra kommunen, kan kreve en rimelig avgift for adgangen til badestrand, teltplass eller annet opparbeidet friluftsområde, skal ikke denne avgiften stå i misforhold til de tiltak eier eller bruker har gjort på området til fordel for friluftsfolket.

Kommunen har, etter friluftsloven, en viktig rolle i friluftslivsforvaltningen.

Kommunen skal blant annet arbeide for å fremme friluftsformål innenfor kommunens grenser og ivareta allmennhetens interesser i alle saker av interesse for friluftslivet. Kommunen kan, etter friluftslovens bestemmelser, vedta pålegg overfor grunneiere eller andre aktører innen friluftslivet.

Kommunen driver også utstrakt tilrettelegging for friluftsliv gjennom opparbeiding av stier, badeplasser og friområder. Kommunen ønsker at både grunneiere og turgåere blir ivaretatt på en god måte og ønsker tilfredsstillende løsninger for alle parter i slik tilrettelegging.