Klimaavtrykket av å pusse opp kjøkkenet ditt

Klimaavtrykket av å pusse opp kjøkkenet ditt

Her kan du dele dine innspill med oss, og lese klimafakta om oppussing. Scroll lenger ned på siden for å lese fakta.  

Burde det være enklere for folk å velge gjenbruk når huset skal pusses opp? Klarer vi å bruke mer av det som ellers ville blitt kastet, som overskuddsmaterialer eller malingsspann med feil farge? Gi oss ditt beste råd!

Felt merket med * må fylles ut

 

Kort oppsummert 

Regnestykkene på muralen er basert på følgende anslag:

  • En flyreise tur retur New York forårsaker nærmere to tonn CO2e.
  • Kjøring med en mellomstor fossilbil, som i en livsløpsanalyse forårsaker 180 gram CO2e/km, og med en årlig kjørelengde på 15.000 kilometer, gir 8145 kg CO2e.
  • En biff på 250 gram per dag i fire år blir 365 kilo biff, og med et klimaavtrykk på 22 kg CO2e/kg, blir det totalt 8030 kg CO2e.
  • Et veggiskosthold er vanskelig å beregne helt presist, ettersom ulike grønnsaker og frukt har ulikt klimaavtrykk, og det er også avhengig av hvor stort innslag det er av melk, ost og egg. Men et anslag på cirka 500 kg CO2e er rimelig.

Tips

  • Tenk gjenbruk, redesign og resirkulering når du pusser opp.
  • Gi videre interiør og materialer i stedet for å kaste det.
  • Bruk helst oppussingspengene på å gjøre boligen mest mulig energieffektiv.

Forklaring

Kilde: Thomas Horne, Den store klimaguiden, Forlaget Press, 2020

Vi nordmenn elsker å pusse opp, skal man tro statistikken. I 2018 brukte vi 81,3 milliarder kroner på oppussing, som med et forsiktig anslag tilsvarer noe sånt som 3,2 millioner tonn CO2e, eller omtrent to tredjedeler av all transport med personbiler i Norge. Det er basert på en input-output-analyse som viser at hver tusenlapp brukt på oppussing forårsaker et utslipp på 40 kilo CO2, på grunn av klimaavtrykket fra produksjonen av materialer, interiør, installering og avhending.

Hvert år pusser hver tredje av oss opp, som vil si rundt 825 000 husstander. De yngre pusser opp oftere enn de eldste, og de mellom 30 og 40 nesten så ofte som annethvert år. De som bor i enebolig, pusser opp for over 120 000 kr hvert 2,5 år, mens de som bor i leilighet pusser opp hvert fjerde år og i gjennomsnitt for litt over 50 000 kroner.

Nå skal det sies tydelig at det spiller en vesentlig rolle hva slags oppussing det er snakk om. Hvis det utelukkende er estetiske grunner til at du bytter ut et bad som strengt tatt ville fungert godt i mange år til, har det en vesentlig klimakostnad, hele 8 tonn CO2e dersom oppussingen kostet 200 000 kroner. I den helt motsatte enden vil det være svært gunstig for klimaavtrykket ditt over de neste tiårene om oppussingen består i å oppgradere boligen til å bli mer energieffektiv.

Samtidig må du gjerne bedrive litt oppussing i ny og ne uten å ha altfor dårlig samvittighet. Hvis noen små justeringer for eksempel gjør at du vil trives bedre i den lille leiligheten din og dermed ikke flytter til en større, vil klimaavtrykket ditt helt sikkert tjene på det. Og ikke minst, om du trives bedre hjemme, dropper du kanskje den høstferien i Thailand? Flyreisen dit (og tilbake) tilsvarer nemlig en oppussing til 70 000 kroner (i klimagasser).

Til toppen