Klimaavtrykket av maten du spiser

Klimaavtrykket av maten du spiser

Her kan du dele dine innspill med oss, og lese klimafakta om ulike hvordan du kan gjøre kostholdet litt grønnere. Scroll lenger ned på siden for å lese fakta.  

Hva skal til for at flere kan legge om til et grønnere kosthold? Gi oss ditt beste råd!

Felt merket med * må fylles ut

 

Kort oppsummert

I denne sammenstillingen har kjøtt fra melkeku et klimaavtrykk på 22 kilo CO2e per kilo, mens kylling har 3 kilo, torsk 1,7 kilo og kål, epler og gulrot 0,3 kilo.

Selv om en kilo biff har et like stort klimaavtrykk som 70 kilo kål, fins det ting som er verre for klima, som køpendling med bensinbil, oppussing og flyreiser. En helgetur til New York tilsvarer en svær biff til middag hver eneste dag i et helt år.

Tips

  • La grønnsakene spille hoved­rollen på tallerkenen. Krydre, marinere og tilbered dem med like stor flid som du ville lagt på biffen eller fiskestykket. Da kan du enten droppe kjøttet helt eller redusere størrelsen på biffen.
  • Halver mengden kjøtt i fredagstacoen, gryta, sup­pa eller fyllet i dumplingen. Erstatt med svisjet kål og skogssopp, eller noe annet digg med mye umami.
  • Spis så mye frukt og grønt du vil, uten å bekymre deg for klimaavtrykket. Men dropp flyimporterte varer, som for eksempel asparges fra Peru, blåbær fra USA, jordbær fra Egypt eller grønne bønner fra Kenya. Gled deg heller til disse er i sesong igjen i Europa, og aller helst lokalt!
  • Redusér matsvinnet! Det er kanskje den aller mest meningsløse kilden til klimagassutslipp.

Forklaring

Kilde: Thomas Horne, Den store klimaguiden, Forlaget Press, 2020

Maten vår står ifølge FN for bortimot 30 % av alle menneskeskapte klimagassutslipp, om man regner med transporten og avskoging. Grunnene er mange: Gårdsdriften har direkte og indirekte utslipp, det samme med produksjon av kunstgjødsel. Overgjødsling og nedbryting av biomasse, og ikke minst husdyrgjødsel, frigir klimagasser, og så er det den beryktede ku-rapen, da.

Karbondioksid

Mens CO2 er den klimagassen vi vanligvis snakker om i forbindelse med kull, olje og gass, samt andre store klimatrusler som avskoging, skogbranner og vulkaner, er metan og lystgass de to viktigste i jordbruket. Jordbruket er den største kilden globalt til utslipp av metan.

Utslippene av CO2 kommer først og fremst fra bruk av maskiner og traktorer på gården, men også fra endringer i karbonbalansen i jorda som følge av jordbruk og beiting. Her ligger det faktisk et forholdsvis uutnyttet potensial for negativ karbonbalanse, altså fangst og lagring av karbon i jorda, noe økologiske bønder er spesielt opptatt av. Andre kilder til CO2 er transport og energi til lys og oppvarming i drivhus, og ikke minst at store myrområder hvert eneste år graves opp og omreguleres til jordbruksareal, næringseiendom eller bebyggelse.

Metan

Metan, CH4, kommer i all hovedsak ut av kjeften på storfe og sau (selv om noe også kommer fra fôrsiloer og som et resultat av risdyrking i våte rismarker). De er drøvtyggere, og for å gjøre graset omsettelig som næring foregår en kjemisk prosess i fordøyelsen som frigjør metan. Denne gassen er omtrent 25 ganger mer potent som drivgass enn CO2 når man regner den om til CO2-ekvivalenter over et hundreårsperspektiv, som er det FNs klimapanel opererer med.

Lystgass

Den viktigste klimagassen fra jordbruket er imidlertid lystgass, eller N2O. Mengden lystgass som slippes ut fra jordbruket, er liten målt i vekt. Problemet er at den er cirka 300 ganger mer potent enn CO2 og altså 12 ganger mer potent enn metan. Lystgass kommer hovedsakelig fra bruk av kunstgjødsel, lagring og bruk av husdyrgjødsel, nedbrytning av restavlinger, oppdyrking av myr og nitrogenlekkasjer.

Hvorfor er kjøtt mindre klimavennlig enn frukt og grønt?

Den viktigste og enkle grunnen til at alt kjøtt er mindre klimavennlig enn alt av frukt og grønt (med mindre aspargesene har flydd fra Peru), er at det er en lite effektiv måte å produsere mat på. Vi ville fått i oss mye mer næring om vi hadde spist kornet direkte enn når dyra først spiser det, og vi deretter spiser dem. Saken er nemlig at disse dyra bruker det aller meste av næringen fra fôret på å holde varmen og bevege seg omkring. Imidlertid fins det gode argumenter for husdyrhold i store områder av Norge og liknende land, der mye av jorda ikke egner seg til dyrking av annet enn grasfôr.

Villfisk: makrell og sild er nesten like klimavennlige som mange grønnsaker

Villfisk, som torsk, er strengt tatt nullutslippsmat inntil den blir fisket. Derfra til fiskedisken pådrar den seg et varierende klimaavtrykk som først og fremst kommer fra drift og drivstoff til fiskeflåten, vedlikehold av maskiner og utstyr, videreforedling, pakking, kjøling og transport. Fordi både typen båter, avstander til fiskeområder, slakt, videreforedling og transport/lagring er ulikt fra sort til sort, vil de ulike fiskesortene ha varierende klimaavtrykk. De mest klimavennlige, som makrell og sild, er så grønne at de faktisk kan konkurrere med en god del grønnsaker.

Fiskeopprett 

For fiskeoppdrett er saken en annen. Fôret utgjør en stor del av klimaavtrykket fra oppdrettsfisk som laks og ørret. Det består fortsatt av mye soya fra Brasil, rapsolje og hvete fra Europa, selv om det forskes intenst på å finne mer bærekraftige alternativer.  Det er særlig arealendringer som resultat av fôrdyrkingen som slår uheldig ut.

Til toppen