Tips

• Reparer klær og sko i stedet for å kjøpe nytt. Har du en godbukse med hull, sleng den inn til skredderen.
• Kjøp klær som du kan bruke lenge.
• Gi bort eller selg klær og sko du blir lei av og som fortsatt er brukbare.
• Tenk redesign!
• Pass på at vaskemaskinen din har et lofilter som fanger opp mikroplast - Ikke så viktig for klimaet, men for miljøet.

Forklaring

Kilde: Thomas Horne, Den store klimaguiden, Forlaget Press, 2020

Tekstilindustrien er en av verdens største klimasyndere. Flere rapporter anslår at tekstiler står for åtte prosent av alle verdens klimagassutslipp, mer enn all flytrafikk og sjøfart til sammen. Dette er ikke så langt unna det som også er anslått for norske forbrukere, som i snitt har et forbruk av klær, fottøy og andre tekstiler som forårsaker opp mot 6 % av vårt totale klimaavtrykk.

Produksjonsløpet fra fiber til tekstil påvirker klimagassutslippene mest 

Klærne våre er hovedsakelig laget av polyester og andre syntetiske fibre. En tredjedel av tekstilene består av bomull, mens bare to prosent kommer fra ull, naturlig nok, siden de fleste mennesker bor i varmere strøk. Felles for alle er at det som i størst grad forårsaker klimagassutslippene, er produksjonsløpet fra fiber til tekstil, i tillegg til fremstillingen av klærne. Transport betyr faktisk minimalt, selv om klærne gjerne fraktes over halve jordkloden.

Utfordringen ligger i den store mengden klær som produseres

I et strengt klimaperspektiv er naturfibre både de beste, de verste og midt på treet. Målt i kilo er bomull verre enn polyester og litt bedre enn viskose. Lin er best, mens ull er verst. Samtidig er disse forskjellene ikke av veldig stor betydning, og hvert enkelt klesplagg har ikke så voldsomt stort klimaavtrykk. For eksempel er klimaavtrykket av et par gode lærstøvler eller et par jeans ikke noe særlig større enn en kilo biff! Problemet er den avsindige mengden klær som produseres.

Vi kjøper i snitt 63 klesplagg hvert år

I 2013 importerte vi nordmenn, i følge SIFO-rapporten «Klesforbruk i Norge», 75 millioner kilo klær, som vil si 14,9 kilo per gjennomsnittsnordmann. Det betyr 67 klesplagg per person.  Oppdatert med 2019-tall er antallet plagg litt lavere, fordi importen bare har økt med to tusen tonn mens vi har blitt 300 000 flere nordmenn. Vi snakker likevel om 63 nye plagg bare i løpet av et kalenderår, litt mer enn ett klesplagg i uka. Dette betyr nødvendigvis at vi også kaster enorme mengder klær, både klesbutikkene, importørene og ikke minst vi forbrukere.

Ull

Det som gjør ull til en klimaversting, er hovedsakelig at sauene beiter og raper metan, i tillegg til utslipp på grunn av husdyrgjødsel og fôrproduksjon. Samtidig er ullplagg relativt lette og gjerne plagg man har lenge og bruker ofte.

Bomull

For bomullens del er det særlig fremstillingen av garn og stoff som skaper klimagasser, ikke så mye dyrkingen av fibrene. Dette har til gjengjeld enorme miljøkonsekvenser på grunn av vannforbruket, sprøyting og gjødsling. Regner man med avskoging, vil dessuten klimaavtrykket av denne delen bli betraktelig større. Bomullsklær er også tyngre enn kunstfibre, og kommer derfor dårligere ut. En bomullsbukse vil generelt ha dobbelt så stort klimaavtrykk som en nylonbukse.

Fornybar energi vil gjøre tekstilindustrien mer klimavennlig

Tekstilindustrien er kraftkrevende, både til maskiner i konfeksjonen, oppvarming, kjøling og transport, og i stor grad kommer energien fra kullkraft og andre fossile kilder. Fremtidig omlegging til mer fornybar energi vil gi tekstiler med langt mindre klimaavtrykk enn i dag.

I land med skitten strøm vil forbrukernes klesvask og tørking spille en betydelig rolle, omtrent halvparten av olabuksas klimaavtrykk i et livsløp. Med vår nordiske elmiks blir den andelen mye mindre. Et røft anslag kan tyde på at klærne står for rundt 80 %, vasking og tørking 5 %, transport og salg 3 %, transporten av oss selv til butikken 10 % (bilen trekker opp!), og de siste 2 prosentene kommer fra gjenvinning eller forbrenning.

Det er flere grunner til å redusere overforbruk av klær

Det er også mange andre gode grunner til å redusere overforbruket av klær, for eksempel mikroplast fra kunstfiber som havner i naturen, moderne slaveri på bomullsplantasjer, dyrevelferd ved ullproduksjon, bruk av giftige kjemikalier som dreper insekter og annet mikroliv, og det enorme vannforbruket i fremstillingen av tekstiler i områder der vann gjerne er en mangelvare.