Alle har en generell plikt til å hindre visse former for alvorlig forbrytelser gjennom å anmelde forholdet til politiet, eller på annen måte avverge forholdet (Straffeloven § 139).
Bestemmelsen omfatter blant annet seksuelle overgrep, grov frihetsberøvelse, grov kroppsskade, drap, mishandling i nær relasjon og å hensette noen i en hjelpeløs tilstand m.m. Denne plikten går foran lovbestemt taushetsplikt jfr. Straffelovens § 196.
Avvergeplikten er også hjemlet i ulike lover knyttet til ulike voldstyper. For eksempel er avvergelsesplikten for kjønnslemlestelse hjemlet i Lov om forbud mot kjønnslemlestelse § 2. Det er viktig at vi bryr oss om og tar vare på hverandre i samfunnet vårt. Derfor har alle innbyggere i det norske samfunnet en avvergeplikt.
Meldeplikt eller opplysningsplikt er en plikt til å gi opplysninger. Alle offentlige instanser har plikt til å melde til barneverntjenesten om barn som utsettes for eller er vitne til vold. Enkelte instanser og tjenester har særlige lover som regulerer virksomhetenes bestemmelser om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett.
Opplysningsplikten til barneverntjenesten omfatter både en plikt til å melde fra på eget initiativ og til å gi opplysninger ved henvendelse fra barneverntjenesten. Virksomhetenes egne rutiner skal følges når melding skal sendes barnevernet. For politiet er opplysningsplikten hjemlet i barnevernloven § 6-4 annet ledd. Se også f.eks. opplæringsloven § 15-3 og helsepersonelloven § 33, familievernkontorloven § 10. Denne plikten går også foran lovbestemt taushetsplikt. Opplysningsplikten til barnevernet er regulert i barnevernloven § 13-2, og gjenspeiles i særlover for ulike offentlige tjenester og yrkesutøvere, som barnehageloven § 46, opplæringslova § 15-3 og helsepersonelloven § 33.
Helsepersonell må forholde seg til helsepersonelloven (kap.5) om taushetsplikt. Gjennom sitt arbeid som helsepersonell så får man opplysninger om pasienter som man da har en plikt til å hindre andre i å få adgang eller kjennskap til.
Disse opplysningene omfatter blant annet helseopplysninger og andre personlige forhold, som økonomi og slektskap. Informasjonen kan være både muntlig og skriftlig. På en del områder er det fastsatt avvikende regler, for eksempel for barnevernet, politiet og helse- og omsorgstjenestene.
Ulike forvaltningsorganer kan derfor ha forskjellige regler om taushetsplikt, noe som kan få betydning når de skal samarbeide. Avvergeplikten går foran lovbestemt taushetsplikt. For helsepersonell er denne plikten også omtalt i helsepersonell loven § 31.
Privatpersoner har et moralsk ansvar for å melde ifra, men ikke et juridisk ansvar slik offentlige ansatte har.
Informasjonen er hentet fra plikt.no.
Her står det beskrevet både for privatpersoner og fagpersoner.