Kulturhavna ble i 1928 bygget som Felleskjøpets lager ved endestasjonen til Eidsfossbanen, helt nede ved kanalen og havna i Tønsberg. Lagerlokalene i Stoltenbergs gate 58 er på 1100 m2 og består i dag av et rålager i betong, stål og treverk. Bygget har, siden det sto ferdig, vært brukt som lager og det er bygget om en liten del til kontor, hvor Virksomhet for kultur, idrett og folkehelse nå sitter. Tønsberg kommune eier bygget.
Eiendommen består av bygningsmasse fra flere byggetrinn. Fra byggesak registrert i 1925 kjenner man igjen de midtre delene av trekonstruksjonene og ytterveggene i betong. Stålhallen er vist på byggetegninger fra 1937, en 6 meters utvidelse mot vest og ombygging av taket er vist på søknad fra 1956, og i senere tid (anslår 90-tallet) er det i deler av bygningen utvidet 2.etg. med kontorlokaler. Enkelte tegninger fra 1925 og 1956, samt beregningsrapport fra 1956 er funnet i byggesaksarkivet. Det er ikke funnet tegninger eller beregninger av stålhallen fra 1937 eller ombyggingene med blant annet nytt møterom i 2.etg. Eier og bruker av bygget har i alle byggesakene som er undersøkt vært Felleskjøpet. Bruken har vært beskrevet som kontorer og lager. Det henvises til tegninger i Tønsberg Kommunes byggesaksarkiv, og oppmåling og modellering utført av W & B Arkitekter AS.
Bildet viser det første havnelagerbygget fra 1901Eidsfossbanen 1901-1938
Utenfor Kulturhanva ser man enda rester fra Eidsfossbanen. Togstrekket var en sidelinje til Vestfoldbanen som gikk mellom Tønsberg og Eidsfoss. Banen ble bygget både for å dekke transportbehovet til Eidsfoss Jernverk og som et svar på misnøyen med at Vestfoldbanen ble lagt langs kysten.
Eidsfoss Jernverk ble grunnlagt i 1697 og var blant landets ledende jernverk på 1700-tallet. Etter at produksjonen av støpejernsovner opphørte i 1873, startet fabrikken produksjon av godsvogner til NSB. Dette skapte behov for bedre varetransport og ble en viktig årsak til byggingen av banen. Handelsforeningen i Tønsberg støttet også prosjektet fordi banen kunne trekke flere kunder til byen. Den 48 kilometer lange banen åpnet 21. oktober 1901 og hadde 17 stasjoner. Første stopp var på Stensarmen i Tønsberg. Her lå også verksted, lokomotivstall og svingskive.
Ruslefart på smalspor
Det tok rundt åtte år å bygge banen, som først ble drevet av A/S Tønsberg–Eidsfossbanen og senere Vestfold Privatbaner. Banen hadde forbindelse til både Holmestrand–Hvittingfossbanen og Vestfoldbanen. I starten ble togene trukket av damplokomotiver. Farten var så lav at det ble sagt at passasjerene kunne rusle ved siden av toget. På 1930-tallet ble det satt inn sterkere lokomotiver og motorvogner.
Lite lønnsom drift
Til tross for noe turisttrafikk var banen aldri særlig lønnsom. Turister kunne blant annet reise fra Kristiania med båt over Eikeren til Eidsfoss, ta toget til Tønsberg og derfra båt tilbake til hovedstaden. Banen var viktig for bøndene i området, som brukte den til å frakte varer til torget i byen. Likevel var det liten vilje til å finansiere videre drift. Som mange andre sidebaner fikk Eidsfossbanen sterk konkurranse fra rutebilene og ble nedlagt i 1938. I 1954 ble deler av Bispeveien lagt langs den gamle jernbanetraséen.
Eidsfossbanen i dag
Det finnes fortsatt flere spor etter banen. På Freste/Domseng står både vanntårn og jernbanebru bevart. Revetal stasjon er godt tatt vare på og brukes i dag som pizzarestaurant. Ved Reidvintunet i Hillestad er det bygget en kopi av Ramnes stasjon gjennom Vestfold Privatbaners museum. Lokstallen ved Eidsfoss jernverksmuseum står fortsatt igjen, og ved dampskipsbrygga i Kulturhavna finnes både skinnegang og den gamle lokstallen. Deler av skinnegangen ble gravd fram igjen i 2025.
Kartet viser hele Eidsfossbanens rute og 17 stoppesteder