– Jeg heter Eva og hører til Familiehuset. I dag er jeg her fram til 18.00. Jeg har en avtale med en jente klokka 13 og en gutt klokka 14.30. Og så skulle jeg gjerne drøftet noe med en av dere fra psykisk helse og rustjeneste, hvis dere har tid til det i løpet av ettermiddagen.
Slik kunne det høres ut da de ansatte ved Ung Arena+ tok en runde rundt bordet mens de besøkende fra Helsedirektoratets avdeling for barne- og ungdomshelse satt stille og lyttet. Hver dag på Ung Arena+ starter med et slikt møte, for da er hele gjengen forberedt på å ta imot ungdommene når de kommer.
Men dette var første gangen med et såpass stort publikum.
– En anerkjennelse
– Det betyr mye for oss at et nasjonalt myndighetsorgan tenker at det er verdt å ta med hele avdelingen for å se nærmere på hvordan vi jobber her på Ung Arena+, sier virksomhetsleder Kari Seierstad.
– Det er en anerkjennelse av det store lagarbeidet og det vi har fått til sammen – og et tegn på at vi er på rett vei.
Seierstad viste de besøkende rundt i lokalene som ungdommer selv har vært med å utforme, og senere presenterte hun arbeidet som er lagt ned, foreløpige resultater og visjonen for hva Ung Arena+ skal være. I løpet av dagen ble det også en rekke spørsmål og kommentarer fra direktoratets ansatte.
– Dette er jo en solskinnshistorie, ble det blant annet sagt, – men hvordan kan vi rulle dette ut i hele landet? Hvilke utfordringer må løses for at dette kan fungere flere steder?
Samarbeid er nøkkelen
Det var åpenbart at flere tenkte at dette konseptet burde være tilgjengelig for ungdommer flere steder i landet.
Seierstad var tydelig på at den viktigste suksessfaktoren er kraften i dette store lagarbeidet.
– Vi må gjøre dette sammen. Sammen på tvers av sektorer, og sammen med de unge som en likeverdig partner. Satsingen må også være forankret i toppledelsen, både politisk og i kommune og sykehus. Dette kan man fint få til andre steder også, men med lokale tilpasninger.
Selv om man får et slikt samarbeid til å fungere utmerket, vil det likevel være enkelte utfordringer: ulike journalsystemer og samarbeid på tvers av kommunegrenser for eksempel.
På tampen av dagen ble den øverste ledelsen for Ung Arena+, den såkalte kjernegruppa, samlet for en spørsmålsrunde. Den består av virksomhetsledere fra kommunen og avdelingsledere fra Sykehuset i Vestfold. I tillegg var kommunalsjef for oppvekst og læring i kommunen, Espen I. Riiser, og klinikksjef for psykisk helse og avhengighet ved Sykehuset i Vestfold, Hilde Tafjord, til stede. Alle var skjønt enige om at enhver utfordring med konseptet veies opp av gevinsten.
På skjermen vises et sitat fra Aurora på 22 år: «Hadde Ung Arena+ eksistert, ville jeg sluppet å miste tre år av livet mitt med å være en kasteball i systemet».
Hva er gevinsten?
Gevinstene er mange. En av de viktigste er at ungdom, ofte i en sårbar situasjon, slipper å bruke unødvendige krefter på å orientere seg og finne fram til den tjenesten som er riktig for dem.
– Her er det én dør inn, og bak denne døra får de unge den hjelpen de trenger, sier Kari Seierstad.
Og bak denne ene døra finnes representanter fra ulike fagmiljøer i kommunen, fra frivilligheten og fra spesialisthelsetjenesten. Sammen danner de et team med bred kompetanse. At alle er samlokalisert betyr også at veien er kort fra den ene til den andre.
– Ved at vi er samlokalisert kan vi tilby rask og riktig hjelp, sømløse overganger og samtidige tjenester ved behov. Dette er fint for de unge, men også veldig bra for de ansatte. De har løpende kontakt med hverandre, tar med sin unike spisskompetanse inn på arenaen, lærer av hverandre og tar med seg verdifull kunnskap tilbake til sine respektive fagmiljøer, forteller Seierstad.
I tillegg til åpenbare gevinster for de unge og for de ansatte, forventer også kjernegruppa å se en samfunnsøkonomisk gevinst på sikt. Helsedirektoratet venter også spent på dette, og de foreslo å følge nøye med på skolefravær, arbeidsledighet blant unge og generelle besøkstall innenfor relevante helsetjenester i årene som kommer.
Les mer om Ung Arena+