Frigjørings- og veterandagen ble markert i Minneparken

Kjære veteraner – kjære alle sammen.

Igjen er vi samlet her i Minneparken for å markere Norges frigjørings- og veterandag. Vi er samlet for å feire friheten, og for å takke og hedre alle dem som har gjort en innsats for fred i vårt eget land, og for sikkerhet og stabilitet internasjonalt.

Det er 81 år siden andre verdenskrig tok slutt. Etter fem lange år med krig og okkupasjon, fikk Norge endelig friheten tilbake. Mange mennesker gjorde en heltemodig innsats for at Norge igjen skulle bli et fritt land, og flere hundre mennesker fra Tønsberg falt under krigen. De ofret alt for landet sitt, for medborgerne sine, og for oss som kom etter dem. Vi minnes dem i dag i ærbødighet og dyp takknemlighet.

De fleste av oss som bor i Norge i dag, har aldri opplevd annet enn fred og frihet. Vi har levd våre liv i et fritt, selvstendig og demokratisk land. Samtidig er krigen en del av vår felles historie og identitet.

Verden rundt oss forteller oss også at vi aldri må ta friheten for gitt. Det er krig i Europa, og i over fire år har det ukrainske folket kjempet for sin frihet, etter at Russland okkuperte landet i februar 2022. Vi ser også at den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden er i endring, og mange kjenner kanskje på en viss bekymring.

I sin nyttårstale, snakket kong Harald om dette, og om hvordan vi som samfunn kan stå best mulig rustet. 2026 er totalforsvarsåret, og kongen sa blant annet: «Vårt beste sivile vern både i fred, krise og i verste fall krig, er en befolkning som står sammen, og som er villig til å bidra – hver på sin måte. Både med hode, hjerte og hender. Med tid og med krefter. Velkommen på laget, hver og en.»

Kongen oppfordret oss til å engasjere oss. Han oppfordret oss til å delta i lokalsamfunnet, og gjennom det bidra til å styrke og forsvare demokratiet vårt. Han sa: «Pilen peker på hver og en av oss. For hver og en betyr noe.»

Alle som bidrar i lokalsamfunnet sitt – som deltar i arbeidsliv, frivillighet og politikk – bidrar til å ruste Norge og bygge demokrati og fellesskap.

Noen mennesker har også påtatt seg en ekstra byrde, ved å delta i internasjonale operasjoner på Norges vegne. Siden 1945 har Norge deltatt i over hundre internasjonale, militære operasjoner som har hatt til hensikt å trygge sikkerheten i ulike land og å legge grunnlaget for varig stabilitet og fred. 100 000 nordmenn har deltatt i disse operasjonene, og over hundre veteraner er i dag bosatt i Tønsberg-området.

I dag er vi her for å hedre alle våre veteraner. 

Vi er her for å vise vår dypeste respekt og takknemlighet for den innsatsen dere har gjort for Norge, og for fred og stabilitet i verden.

Kjære veteraner.

Kjære representanter fra forsvaret.

Kjære sokneprest, ordfører og alle som har møtt opp i minneparken i dag.

Jeg er veldig glad for å få markere frigjørings- og veterandagen sammen med dere her i Tønsberg.

I dag minnes vi frigjøringen fra 5 års brutal okkupasjon. Vi hedrer dem som gjorde frigjøringen mulig. Og vi hedrer alle våre veteraner som har vært i tjeneste for Norge også etter 1945. 

**

Også i år markerer vi 8. mai med bakteppet av en pågående krig i vårt eget Europa. 

Den startet da Russland invaderte Krim i 2014, eskalerte i 2022, og har siden blitt den dødeligste konflikten i Europa siden andre verdenskrig. 

Krigen i Ukraina har vekket oss fra den dype freden. Vi våknet til uforutsigbarhet. Til en situasjon der angriperne bryter alle krigens regler. 

Selv om det eneste vi ønsker oss er fred, har ikke Norge hatt annet valg enn å heve beredskapen. 

Det er derfor vi har utviklet Forsvarsløftet. Og det er godt å se at hele Stortinget står sammen med Regjeringen i en felles dugnad for å styrke vårt forsvar. 

«Aldri mer 9. april» er mer reelt enn noen gang.

**

De som kjempet mot nazistene under andre verdenskrig visste godt hva de kjempet mot. Og for. 

Det gjaldt soldatene i luften, til sjøs og til lands.

Det gjaldt våre krigsseilere. 

Det gjaldt «Gutta på skauen». 

Det gjaldt alle de som aktivt tok del i motstandskampen – som med fare for eget liv trykket illegale aviser, hjalp flyktninger over grensa og deltok i sabotasjeaksjoner. 

Ikke minst gjaldt det sivilsamfunnet. Som barne- og familieminister har jeg lyst til å understreke at det ikke bare er den enkelte soldat som blir involvert når noen er i tjeneste for Norge. 

Bak hver veteran står familie, barn, partner, foreldre og venner som tar sin del av belastningen. 

Det var like sant i 1940 som det er i dag.

**

Okkupasjonen skapte lidelse gjennom mangel på mat og klær, men også gjennom frykt – gjennom det å måtte leve uten helt elementære rettigheter.

Verst gikk det utover de norske jødene. 

Ikke langt herfra ligger Berg fengsel, en gang Berg interneringsleir. Et fysisk minne av hva som skjedde med jødene i Norge.

Behandlingen av dem vil for alltid være en skamplett.

Heldigvis har også denne mørke historien sine lyspunkter, i form av gode nordmenn som med fare for eget liv hjelp sine jødiske landsmenn. 

**

Hver generasjon etter krigen har levd med fred og frihet. 

Norge er en rettstat bygget på demokratiske prinsipper der menneskets ukrenkelighet står sentralt.

Men hadde vi ikke vunnet krigen i 1945, hadde vi ikke hatt noe av dette. Og det er nettopp disse frihetene som våre søsken i Ukraina kjemper en desperat kamp for å få tilbake. 

De vet hva som vil skje hvis de ikke vinner.

Vi vet også hva som vil skje hvis aggressoren Russland vinner frem. Med Ukraina. Med Europa. Med oss. 

Derfor er markering av 8. mai så viktig. 

Den minner oss på at fred, frihet og demokrati ikke kommer av seg selv – men må kjempes for og forsvares.

**

Under årets markering vil vi særlig hedre Sjøforsvarets personell som har deltatt i militære operasjoner utenlands og i internasjonale farvann. 

Årets veterangruppe omtales som «veteraner på kjøl».

På denne dagen vil personell som har deltatt i maritime operasjoner fra 1991 og frem til i dag – fra Irak-krigen til dagens stående maritime styrkebidrag – få sine velfortjente medaljer.

Selv om innsatsen ofte skjer langt til havs, er den av uvurderlig betydning. Sjøforsvarets personell løser oppgaver som patruljering, eskorte, søk og redning, avskrekking og styrkedemonstrasjon. 

Bokstavelig talt på de sju hav.

**

Vi lærer mye av våre egne soldater i tjeneste for Norge.

Enda mer lærer vi av krigen i Ukraina.

Ikke minst har vi lært hvor viktig sivilbefolkningen er. 

Hvor viktig samfunnets samlede beredskap og forsvarsvilje er.

2026 er Totalforsvarets år. 

Gjennom hele året skal vi jobbe for å øke bevisstheten om hvordan den sivile motstandskraften bidrar til å beskytte friheten og demokratiet i en farligere og mer urolig verden.

Vi har alle en rolle å spille i forsvaret av Norge. 

**

9. april symboliserer undertrykkelse og tvang. Dagen landet vårt ble offer for angrepskrig fra en tyrannisk stormakt. 

8. mai symboliserer derimot frihet og glede. Men også dagen vi minnes de som har vært villig til å ofre alt for våre verdier og vårt demokrati.

Slik er 8. mai også en dag for ettertanke og takknemlighet. 

Gratulerer med dagen.

Og tusen takk for meg. 

Kjære alle sammen!

Ved alle store nasjonale anledninger som denne, på 17. mai og ved store idrettsbegivenheter for å nevne noe, uttrykker vi kjærligheten til land og folk ved å reise oss og høytidelig og etter beste evne stemme i det som så sent som i desember 2019 ble erklært som Norges offisielle nasjonalsang: «Ja, vi elsker». Den hadde i praksis vært nasjonalsangen vår mer enn 100 år før det, men vedtaket i Stortinget 11. desember 2019 slo da fast det alle nordmenn visste: Ingen annen sang, ikke noe annet diktverk, uttrykker sterkere og tydeligere borgenes kjærlighet og lojalitet til landet vi er bosatt i enn sangen som begynner med denne oppsiktsvekkende og kraftfulle stadfestelsen av det de aller fleste som bor her kjenner: «JA, vi ELSKER dette landet».

Diktet, og senere sangen, sto for første gang på trykk i Aftenbladet til Stortingets åpning 1. oktober 1859 og var et forsøk på å smigre den svensk-norske kongen, kong Karl 4, slik at han gikk med på Stortingets krav om at svenskenes innflytelse i styre og stell skulle tones ned. Det lyktes Stortinget ikke med og Bjørnson måtte jobbe videre med diktet for å gi det en mer allmenn adresse.

Bjørnstjerne Bjørnson var bare 25 år da han skrev denne kjærlighetserklæringen til landet sitt. Søskenbarnet, Rickard Nordraak, som satte melodi til diktet fire år senere, var bare 20. De var unge aktivister -  i vernepliktig alder, kan vi kanskje si – som utålmodig dikter fram en ny virkelighet som de kunne vie livet som lå foran dem til. Dessverre fikk aldri Rickard Nordraak oppleve det. Han døde tre år senere, bare 23 år gammel. Bjørnson skulle bli nærmere 80 og han bevarte sin aktivistiske glød livet gjennom. Han var fortvilet da danskene ble stående alene i krigen om Slesvig-Holstein i 1864, men kjempet senere utrettelig for at det likeverdige forbundet mellom Norge, Danmark og Sverige skulle utvikle seg og bli en kraft i et ellers splittet og urolig Europa. Bjørnson fikk drømmen om et selvstendig Norge oppfylt i 1905, og han døde 5 år senere i Paris og slapp å oppleve utbruddet av 1. verdenskrig.

Minnesmerket vi står foran ble innviet 17. mai 1954. Det er kunstneren Per Vigeland som har laget denne mosaikken. De tre feltene løfter fram tapene i den norske sivilbefolkningen, blant sjøfolk og de stridende styrkene. Men for Vigeland var det et vesentlig poeng at det ikke var krigen som sådan som skulle minnes her i Minneparken, men menneskene som gir sin ånd og sjel og kropp som et offer for andres frihet. Per Vigeland ønsket at minnesmerket skulle være uten tekst, men dersom det skulle stått en tekst her, så kunne det stått: «Ja, vi elsker dette landet». Det handler ikke om våpenkraft, men åndskraft, slik den 25 år gamle Bjørnstjerne Bjørnson uttrykte det: Ja, vi ELSKER. Det er kjærligheten til land og folk som vinner slag, ikke våpen.

Sånn tror jeg mange av oss har tenkt etter krigen brøt ut i Ukraina. Det er enorme summer som pøses ut for å holde fiendens styrker på avstand, og ja, det handler om droner og våpenteknologi som aldri før. Og likevel. Det handler først og fremst om hjerter. Og kjærligheten til landet sitt. Om kjærligheten til fred og frihet.

Det er dette vi minner vi hverandre om her. Derfor inneholder «Ja, vi elsker» fremdeles et moralsk imperativ til å stå opp for det vi tror på. «Også vi når det blir krevet, for dets fred slår leir», synger vi, på Rickard Nordraaks melodi som først klarer opp til den høyeste topp, før den igjen går nedover og nedover og favner oss og tar bolig i husene våre og hjertene våre. Det er ikke lett å synge disse ordene uten å få klump i magen og tårer i øynene, for når vi synger det så skjønner vi det. Vi har noe å kjempe for, noe å leve for, noe å dø for. Til alle veteraner og til dere alle: Gratulerer med dagen! Ja, vi elsker dette landet.