Denne saken ble publisert i magasinet "Endelig voksen". 

Les magasinet her

-Bare løft vekk den bunken med aviser, og slå deg ned. Erling Klausen har levd 102 år, og sitter ved de store vinduene i leiligheten sin på Re helsehus. Han peker ned på en bunke med 10-15 aviser som ligger på stolen ved siden av.

På avisforsidene står det om krig og strømkrise. Det må ha blitt noen forsider med fete overskrifter gjennom det lange livet helt fra mellomkrigstiden og nedgangstider i Norge.

-Det er klart jeg har fått oppleve mye. Jeg ble født 2. september 1920, sier han og setter seg frem på stolen. -På gården Hjerpetjønn har jeg hatt mitt liv i 70 år. Rett etter krigen overtok jeg gården sammen min kone Solveig. Hun var en god bondekone, han smiler opp og ser mot bildet over senga. - Sammen fikk vi en flott familie. Fire barn, 11 barnebarn og 20 oldebarn. De sender inn bilder og hilsninger til meg på skjermen borti hjørnet der. Da kan jeg følge med på det som skjer.

Teknologien som har betydd mest

I hjørnet av rommet står det noe som ligner på en TV-skjerm, over den ruller bildene. Smilende barn, byggeprosjekter og hverdagsliv. Det er en «Komp» som har som formål å la eldre holde kontakten med omverden på en enkel måte. Det er ny teknologi som er med på å endre fremtidens eldreomsorg. Det fører praten over på teknologiske endringer og muligheter.  

-Den største teknologiske endringen jeg har opplevd? Han tenker seg om litt. -Det er det ingen tvil om: Traktoren. Vi hadde to hester som dro tømmeret for oss, det var hardt arbeid for oss og dyra. Da den ene hesten måtte erstattes bestemte jeg meg for å gå til innkjøp av en «Gråtass». Det var stor stas. Den trengte ikke hviletid, det var bare å fylle på med drivstoff og jobbe på. Den kosta 10.000 kroner, det var mye penger på den tiden. Jeg måtte låne 2000 kroner av far.

TEKNOLOGIEN: På skjermen i hjørnet av leiligheten kommer det hilsninger og bilder fra familiens hverdagsliv.

Troen å lene seg til

Traktoren og utviklingen av teknologien gjorde livet på gården enklere. Erling hadde også en yrkeskarriere utenfor jordene. Han var søndagsskolelærer og kirketjener.

-Jeg ble kjent med mange på søndagsskolen, og jobben som kirketjener var veldig fin. Etter mye overtalelse ble kona mi Solveig med på å være klokker også. Da kom biskopen og vigslet henne. Det var veldig høytidelig. Der ble vi til vi pensjonerte oss.

- Troen har vært veldig viktig for meg. Det hadde ikke vært det samme livet uten.

Engasjement gir merverdi

Troen har også fulgt Erling inn i politikken. Etter å først ha vært sentral i Senterpartiet, gikk han over til å være politisk aktiv i KrF.

-Jeg har hatt stor glede av jobbene og engasjementet mitt. Jeg har fått bidra til lokalmiljøet, jeg har møtt mange mennesker og fått mange gode venner. Det å ha venner er veldig viktig, stadfester han helt bestemt.

Dette aktive livet har krevd planlegging og organisering. På den hvite hekla duken på bordet bak han ligger det store bunker med brune små almanakker. Kanskje 60- 70 stykker.

-I de skriver jeg opp litt om hva jeg gjør og hvem jeg møter. Det har jeg gjort siden 50-tallet. Av og til tar jeg de frem og minnes tilbake på det som har vært, av og til er det så spennende at jeg ikke klarer å legge den fra meg før året er omme, ler han.

-Her, 13. august, har jeg skrevet om en tur jeg hadde med sønnen min tidligere i høst. Han ser ned og leser: «Var med Robert på en fin flytur til Oslo. En veldig fin tur»  -Jeg trengte litt hjelp med å komme meg inn i flyet, men de tok meg rundt livet og ordnet opp. Da fikk jeg en ny opplevelse å skrive om. Det gjelder å bli med på de mulighetene man får.

Eget treningsopplegg

Det har uten tvil vært mye å skrive om i bøkene til Erling. Han forteller om et aktivt liv med illegal fotball på løkka under krigen og tømmerarbeid. Milevis med skiturer i de flotte Reløypene selv etter fylte 90-år.

-Skiturene har jeg vært veldig glad i. Det er viktig å holde seg i form. Det er så mye lettere alt sammen når kroppen fungerer. Her på helsehuset har vi et eget treningsrom, der er jeg to-tre ganger i uka.

 -Kom, jeg skal vise deg. Han tar tak i rullatoren og går ut av den hjemmekoselige leiligheten, og bortover de hvite gangene. -Det er stort og flott her. -Og ser du? Alle som jobber her hilser og smiler. Jeg kunne ikke hatt det bedre i denne delen av livet enn jeg får ha det her. Deilig mat er det også, og da er det viktig å passe på linjene.

Han ler litt og åpner døra til treningsrommet. Sykkel, ribbevegger og apparater. Han går bort til apparatet for beinpress. Setter seg ned, justerer opp litt vekt og setter i sving.

-Jeg har to repetisjoner av 30 på denne, så gjør jeg knebøy i ribbeveggen, trener armene i strikkene der og sykler litt, han forklarer ivrig. Han må være rask, for det er en lunsjavtale nede i kafeen som venter på han.

-Men helt til slutt da. Hva er den viktigste nøkkelen til et langt og godt liv?

-Jeg pleier å fleipe å si at det er tran til frokost og hvitløk til kvelds, forklarer han lurt.

-Er det bare fleip, eller er det noe sannhet i det?

-Jeg har gjort det hele livet, avslutter han før han smiler og går nedover gangen.  

SPREK: Et par dager i uka tar Erling turen til treningsrommet på helsehuset. For han er det viktig å holde seg i form.

Erlings råd til et langt liv:

• Engasjer deg!
• Hold deg i god form
• Få mange venner
• Det er godt å ha en tro å støtte seg på
• Ta vare på minnene
• … Tran til frokost og hvitløk til kvelds

​

FLYTUR: Tidligere i høst fikk 102-åringen en luftig tur med et småfly. Privat

​