Tønsberg-trappa med 12 trinn. På de laveste trinnene ligger forebyggende tjenester som treffer mange, mens tyngre og mer ressurskrevende tjenester ligger på de øverste trinnene.
Mette Vikan Andersen
Samfunnet endrer seg, de økonomiske rammene er stramme, og kommunen har ansvar for å levere en lang rekke tjenester til innbyggerne. Nå innfører kommunen et nytt verktøy som skal bidra til at både politikere og administrasjon lykkes med å prioritere riktig.
- Målet er å lykkes bedre med forebygging og tidlig innsats, og Tønsberg-trappa skal bidra til at vi klarer å skape mest mulig velferd innenfor de økonomiske rammene vi har. Det er ikke et innsparingsverktøy, men et verktøy som skal hjelpe til å bruke de ressursene vi har på best mulig måte, sier Mette Vikan Andersen.
12 trinn
I Tønsberg-trappa er alle kommunens tjenester fordelt på 12 ulike trinn, og tjenestene sees i sammenheng på tvers av sektorer. På de laveste trinnene finner man universelle og forebyggende tjenester som treffer mange, mens tyngre og mer ressurskrevende tjenester ligger på de øverste trinnene.
- Dette gir oss en god oversikt over den samlede aktiviteten i kommunen og hvor vi bruker ressursene i dag, og gir oss et godt grunnlag for strategisk planlegging og tjenesteutvikling, sier Vikan Andersen.
Hun forteller at det er mål at flere oppgaver skal kunne løses på lavere trinn i trappa.
- Vi vet at forebyggende arbeid og tidlig innsats lønner seg i lengden, og Tønsberg-trappa skal hjelpe oss til å lykkes med det i praksis. Det vil alltid være noen som har behov for tjenester på de øverste trinnene, men målet vårt er å kunne gi flest mulig hjelp på de lavere trinnene først. Da vil vi få mer igjen for pengene, og ha mulighet til å hjelpe flere med de ressursene vi har tilgjengelig, sier hun.
Tønsberg-trappa skal nå tas i bruk i både fremtidig budsjettering og planarbeid i kommunen, og kommunedirektøren mener trappa også vil bli et verdifullt verktøy for politikerne.
- Denne modellen gir oss også et godt grunnlag for en felles forståelse og en best mulig dialog mellom administrasjonen og de folkevalgte, sier hun.
Hva må styrkes?
En intern prosjektgruppe ledet av Martine Gran har hatt ansvar for etableringen av Tønsberg-trappa. Konsulentselskapet Agenda Kaupang har bidratt som konsulenter og prosessveiledere, og har levert et omfattende analysemateriale som synliggjør hvilke muligheter kommunen har til å flytte midler fra høye til lavere trinn i trappa.
- Vi har lagt ned en betydelig innsats i å identifisere hvilke tjenester som må styrkes lavt i trappa for å redusere behovet på de øverste trinnene, sier Vikan Andersen.
Innsatstrapper har lenge vært brukt i helsesektoren, og kommunalsjef for mestring og helse, Frode Hestnes, mener en vridning av tjenestene er helt nødvendig.
- Hvis vi kan utsette behovet for sykehjemsplass for én pasient, har vi råd til å tilby hjemmesykepleie til 15 pasienter for de samme pengene. Det betyr at vi blir i stand til å hjelpe flere. Men kanskje det er kulturfeltet eller frivilligheten som må styrkes for at pasienten skal være i stand til å klare seg i egen bolig lenger. Derfor er det veldig verdifullt å ha en helhetlig innsatstrapp der vi ser ulike tjenester i sammenheng, sier han.