Lærte elevene om egenberedskap

- Det er i utgangspunktet ingen grunn til å tro at lokalsamfunnet vårt skal bli rammet av en krise, men beredskap handler om å være forberedt dersom noe likevel skulle skje, sier beredskapssjef Jan Eide i Tønsberg kommune. I går tok han turen til Re videregående i forbindelse med egenberedskapsuka. 

Beredskapssjef Jan Eide.

- Vi ser at vi får mer ekstremvær som følge av klimaendringene, og vi ser samtidig at vi lever i en litt mer urolig verden. I tillegg har vi jo nettopp vært igjennom en global pandemi som stengte ned store deler av samfunnet. Det var det nok få som hadde sett for seg for fem år siden. Vi har det veldig trygt og godt her i Norge, men beredskap handler om å være forberedt på det vi håper og tror aldri vil skje, sier Jan Eide. 

Denne uka er det nasjonal beredskapsuke i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), og i den anledning tok Eide turen til Re videregående skole sammen med representanter for statsforvalteren og sivilforsvaret. 

- Vi inviterte oss inn til de videregående skolene i kommunen fordi det viktig å bli bevisst på beredskap tidlig. Det er mye den enkelte kan gjøre for å være litt bedre forberedt på en eventuell krisesituasjon, og folk bør være forberedt på å kunne klare seg selv uten nettilgang, vann, strøm og muligheten til å handle mat i minst tre døgn, sier Eide. 

- Viktig å øve! 

«Øve» er stikkordet for årets egenberedskapsuke. 

- Vi ser at veldig mange har fått med seg budskapet om at man bør ha et beredskapslager, men kunnskap er ikke nok i seg selv. Man må faktisk skaffe seg de nødvendige tingene, og det kan være lurt å tenke igjennom ulike scenarier og bevisstgjøre seg selv på hvordan man vil håndtere en eventuell krisesituasjon, sier Eide. 

DSB har laget en test man kan gjennomføre på nett for å finne ut hvor godt rustet man er til å takle ulike situasjoner. 

- Hvis det oppstår en krise, kan ikke alle få hjelp samtidig. Da må myndighetene prioritere å hjelpe dem som trenger det mest, og derfor er det viktig at folk flest kan klare seg selv i noen døgn. Som innbygger er du en del av den nasjonale beredskapen i landet vårt, sier Eide. 
 

Test din egenberedskap på sikkerhverdag.no 

Dette bør du ha på lager

Bilde av det du trenger for å overleve i tre døgn. - Klikk for stort bilde

Har du det mest nødvendige på plass, slik at du kan klare deg selv i minst tre døgn, er du rustet for å komme deg gjennom de fleste kriser.

Om krisen blir langvarig, har du med disse forberedelsene kjøpt deg tid og rom til å planlegge videre. Mange av oss har allerede en god del av det vi trenger for å klare oss selv i noen dager, så det er ofte ikke så mye som skal til for å komme helt i mål.

Eksempel på reservelager

  • 9 liter vann per person
  • to pakker knekkebrød per person
  • en pakke havregryn per person
  • tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person
  • tre bokser med pålegg med lang holdbarhet per person
  • noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade
  • medisiner du er avhengig av
  • ved-, gass eller parafinovn til oppvarming
  • grill eller kokeapparat som går på gass
  • stearinlys, lommelykt med batterier eller parafinlampe
  • fyrstikker eller lighter
  • varme klær, pledd og sovepose
  • førstehjelpspakke
  • batteridrevet DAB-radio 
  • batterier, ladet batteribank og mobillader til bilen
  • våtservietter og desinfeksjonsmiddel
  • tørke-/toalettpapir
  • litt kontanter
  • ekstra drivstoff og ved/gass/parafin/rødsprit til oppvarming og matlaging
  • jodtabletter ved atomhendelser

Er du forberedt?

Les mer  om hvordan du kan beskytte deg ved atomulykker (PDF, 249 kB) 

Les mer om egenberedskap på Sikker hverdag

Brosjyre om egenberedskap fra DSB