Kristian Lægreid og Mette Vikan Andersen.– Jeg vil begynne med en gladmelding. Før sommeren varslet vi om et merforbruk, men nå tyder prognosene på at vi klarer å holde budsjettrammene for inneværende år. Derfor vil jeg gi ros til de kommunale virksomhetene for god økonomistyring, men vi er langt ifra å være i mål med omstillingen.
Det sa Kristian Lærgreid, kommunalsjef for økonomi og virksomhetsstyring, da han orienterte politikerne om den økonomiske situasjonen i dag. Det opprinnelige budsjettet la opp til innsparinger på 36 millioner kroner i 2025, men i juni ble innsparingsmålet oppjustert til 106 millioner.
– Nå viser prognosene at vi kan klare en samlet innsparing på 114 millioner kroner i år. Det er veldig positivt, og det betyr at vi ikke trenger å bruke mer fondsmidler enn budsjettert. Vi har et mål om at 2025 er det siste året vi skal behøve å bruke av kommunens sparepenger, og at vi skal levere et resultat i balanse i 2026, sier Lægreid.
Må oppjustere
Økonomiplanutvalget var samlet til møte i dag.Omstillingsprosjektet «Sunn kommuneøkonomi» ble iverksatt vinteren 2024, og har lagt opp til at kommunen skal redusere kostnadene med 286 millioner kroner innen utgangen av 2028. Selv om prognosene for inneværende år viser at kommunen er på rett vei, antyder kommunalsjefen at innsparingsmålet trolig må oppjusteres.
– Vi må forholde oss til en ny økonomisk virkelighet med lavere skatteinntekter enn før. Før sommeren reduserte vi anslaget på kommunens skatteinntekter med 47 millioner kroner, men nå viser prognosene at skatteinngangen vil bli enda litt lavere, sier Lærgreid.
Dette kompenseres av økte rammeinntekter, men samtidig fører en høyere rentebane til at finanskostnadene vil forbli høyere enn antatt.
– Vi hadde sett for oss at vi skulle få den første rentenedsettelsen i mars, og at vi skulle få 3-4 rentenedsettelser i løpet av året. Slik ble det ikke. Vi fikk én i juni, og én nå i september, og den siste får ikke særlig effekt før i 2026. Når Norges Bank signaliserer at vi vil få færre rentenedsettelser i årene fremover, betyr det at kommunen vil ha høyere finanskostnader enn det som ligger til grunn i gjeldende budsjett og økonomiplan. Dermed utfordres tallet 286 millioner, og vi må trolig spare enda mer for å klare å bygge opp kommunens disposisjonsfond slik vi ønsker, sier Lægreid.
Må bygge opp disposisjonsfondet
Disposisjonsfondet er kommunens sparegris, og ved utgangen av 2024 hadde kommunen rundt 430 millioner kroner i fond. Ved utgangen av 2025, ligger beholdningen nå an til å være rundt 350 millioner kroner. Kommunedirektør Mette Vikan Andersen har ambisjoner om å bygge fondet opp igjen.
– 350 millioner tilsvarer rundt 6 prosent av driftsbudsjettet vårt. Det er lavere enn ønskelig, og gjør oss sårbare for å kunne håndtere uforutsette situasjoner. Derfor er det viktig at vi nå lykkes med å stoppe bruken av sparepenger, og klarer å bygge fondet opp igjen i løpet av 2027 og 2028, sier hun.
Og når kommunen må redusere kostnader, innebærer det at antallet stillinger må reduseres.
– I første omgang skal vi redusere med 120 årsverk. Det høres kanskje dramatisk ut, men for å sette det litt i perspektiv, så lyser kommunen i gjennomsnitt ut 420 stillinger hvert år, og vi har en turn over på 12,7 prosent. Vi har altså et betydelig handlingsrom for å unngå oppsigelser, og det handlingsrommet skal vi bruke, sier Vikan Andersen.
Fra prosjekt til ordinær budsjettprosess
Omstillingsarbeidet i kommunen vil fortsette med uforminsket styrke, og politikerne vil få flere saker til behandling i månedene som kommer. Likevel varsler kommunedirektøren at prosjektet «Sunn kommuneøkonomi» nå avvikles som prosjekt, og at omstillingsarbeidet blir en del av de ordinære budsjettprosessene.
– Vi kommer til å måtte jobbe med omstilling i lang tid fremover, og derfor velger vi nå å la dette bli en del av de ordinære budsjettprosessene. I dag presenterte vi en plan for politikerne som innebærer god involvering av både de folkevalgte, ansatte og tillitsvalgte i dette arbeidet, sier Vikan Andersen.