Kjære alle sammen!
Velkommen hit til Slottsfjellet, og til den tradisjonsrike starten på
feiringen av nasjonaldagen vår her i Tønsberg.
Nå har det gått 211 år siden Norge ble et selvstendig land. For 211 år siden var 112 menn fra nesten hele landet samlet på Eidsvoll i noen hektiske uker på våren.
Etter flere tøffe diskusjoner og ganske harde politiske debatter, ble de til slutt enige om det som skulle være Norges grunnlov.
Grunnloven ble enstemmig vedtatt og signert den 17. mai 1814.
I min tale her på Slottsfjellet i fjor, poengterte jeg at grunnloven slik den ble vedtatt, ikke var perfekt. Flere av paragrafene ville i dag vært helt uakseptable, og grunnloven har blitt endret mange ganger i løpet av de 211 årene som har gått.
Grunnloven har blitt endret, fordi det norske folk har ønsket det. Og nettopp der ligger grunnlovens verdi; Den slår fast at Norge skal være et demokratisk folkestyre, der det er folket selv som bestemmer hva slags land vi skal være og hva slags samfunn vi skal ha. I 211 år har Norge vært et selvstendig land, og i dag feirer vi selvstendigheten og friheten grunnloven gir oss.
Men i løpet av de over to hundre årene som har gått, har vi også fått kjenne på at friheten har vært truet. I fem år, fra 1940 til 1945, var Norge okkupert av nazistenes Tyskland. I fem år var det en fremmed makt som styrte i Norge, og som tok fra oss den friheten grunnloven gir oss.
I år har vi markert at det er 80 år siden 2. verdenskrig tok slutt. Men – mens vi kan feire 80 år med fred i vårt eget land, ser vi samtidig at krigen igjen herjer på vårt eget kontinent.
Vi ser også at tanker og ideer som utfordrer de liberale demokratiene slår rot mange steder i verden. Da blir det kanskje tydeligere for oss enn det noen gang har vært, at frihet og demokratiske rettigheter ikke er en selvfølge.
Dette gir oss enda større grunn til å feire vårt eget demokrati, men kanskje blir det også en påminnelse om at demokratiet er noe vi må verne om og holde ved like. Det gjør vi aller best gjennom å engasjere oss, og gjennom å være bevisste samfunnsborgere som deltar aktivt i demokratiet.
Når verden oppleves litt mer uforutsigbar enn før, blir verdien av gode allianser enda tydeligere. Vi må pleie relasjonene vi har til land og folk som deler våre verdier og tanker om at samfunn skal være frie og demokratiske.Vi står sterkere når vi evner å stå sammen.
Det samme tror jeg gjelder også på det personlige plan. Når livet oppleves uforutsigbart, når vi opplever motgang eller det skjer ting som gjør at vi kjenner på usikkerhet, blir gode relasjoner til mennesker rundt oss enda viktigere. Også da står vi sterkere når vi evner å stå sammen.
Kanskje dette er noe vi kan ta med oss videre inn i feiringen av nasjonaldagen. 17. mai er en folkefest, og det er barnas store dag. Det er dagen for bunader, is, vennelag og familieselskaper, og det er dagen for å kjenne på gode fellesskap. Men i samfunnet vårt har vi også mennesker rundt oss som mangler et slikt fellesskap, og som kanskje trenger at du og jeg er til stede for dem akkurat i dag.
På den måten kan enda flere få kjenne at de hører til, og på den måten kan enda flere få kjenne på at vi står sterkere når vi står
sammen. For det frie og trygge samfunnet vi feirer i dag, det skapes hver dag. Av deg, meg – og oss alle.
Kjære alle sammen;
Jeg ønsker hver og en av dere en riktig god
feiring av nasjonaldagen vår – gratulerer med dagen!