Kommunedirektør Mette Vikan Andersen og kommunalsjef Kristian Lægreid– Vi har kommet dit vi er i dag takket være en felles innsats fra ansatte, ledere, tillitsvalgte og folkevalgte, sier Mette Vikan Andersen.
I dag la hun frem sitt forslag til budsjett for 2027 og kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan for perioden 2027-2030. Kommunen har et driftsbudsjett på 6,29 milliarder kroner i 2027, og kommunedirektøren sikter mot et netto driftsresultat på rundt 96 millioner kroner.
Les den digitale versjonen av budsjettet, økonomiplanen og kommuneplanens handlingsdel her.
– Et stykke igjen
Det er en kjent sak at kommuneøkonomien i Tønsberg har vært stram i lang tid, og for kun to år siden måtte kommunen bruke av sparepengene for å finansiere den daglige driften. Nå er det ikke lenger røde tall som preger budsjettene.
– Vi har tatt noen tydelige grep, og dette er virkelig snakk om en stor og krevende snuoperasjon. Nå er vi i gang med å bygge opp disposisjonsfondet igjen, sier Vikan Andersen.
Disposisjonsfondet er kommunens sparepenger, og etter flere år med tæring på sparepengene må denne bufferen bygges opp igjen. Samtidig må vi jobbe for at kommunens gjeld ikke blir for stor. Det gir kommunen et handlingsrom for fremtidige investeringer sier kommunalsjef Kristian Lægreid. Selv om Lægreid håper å få til dette, advarer han mot å tro at alle kommunens utfordringer nå er løst.
– Vi har et langsiktig mål om et driftsresultat på minst 1,75 prosent av brutto driftsinntekter, og det er et stykke igjen dit. Grunnen til at en kommune må gå med overskudd, er at kommunen trenger disse pengene til å finansiere behov for nye investeringer som for eksempel skoler og omsorgsboliger. Derfor må vi videreføre arbeidet med å omstille oss. En sunn kommuneøkonomi handler ikke bare om å legge frem et budsjett i balanse, men om å skape et trygt økonomisk fundament for kommunen, sier han.
Kommunedirektør Vikan Andersen peker på at vi blir flere eldre i samfunnet fremover. Samtidig er det flere innbyggere i alle aldersgrupper som har behov for tjenester fra kommunen.
– I tillegg er det mange økonomiske usikkerhetsmomenter. Derfor er det helt nødvendig at vi holder kostnadene nede og utnytter ressursene så godt som mulig. Det handler om at vi skal være i stand til å møte fremtiden på en god måte, sier hun.
Reduserte rammer
Omstillingsprosjektet «Sunn kommuneøkonomi» ble igangsatt vinteren 2024, og flere av innsparingstiltakene som ble identifisert er innbakt i gjeldende økonomiplan. I det nye forslaget fra kommunedirektøren er det innarbeidet en rammereduksjon på 63 millioner kroner i 2027 sammenlignet med inneværende år, og en ytterligere reduksjon på 75 millioner kroner i 2028. Alle kommunalområdene blir berørt av rammereduksjonene.
– Innenfor helsetjenestene har vi allerede redusert kostnadene, og ligger i år an til et mindreforbruk som tilsvarer neste års kutt, sier Vikan Andersen.
På oppvekstfeltet vil mindre behov for individuell tilrettelegging i barnehagene og mindre behov for økonomiske støtteordninger bidra til å holde kostnadene nede.
Det er også foreslått å redusere kostnadene i barneverntjenesten ved å redusere bruken av institusjonsplasser.
– Både innenfor kultur og samfunnsutvikling og plan, eiendom og teknikk har de ulike virksomhetene blitt bedt om å identifisere innsparingsmuligheter for 2027. Vi må også bruke 2027 på å identifisere innsparingsmuligheter i 2028, sier Vikan Andersen.
Overføringer til lag og foreninger er skjermet fra kutt. For å få til denne skjermingen for organisasjoner, lag og foreninger foreslår derfor kommunedirektøren å kutte hele tilskuddet til Kysten DS.
Satsinger
Selv om handlingsrommet er begrenset, har kommunedirektøren funnet midler til flere målrettede satsinger.
– De fleste satsingene handler om å styrke de nederste trinnene i Tønsberg-trappa. Det betyr altså å styrke det forebyggende arbeidet og tidlig innsats, slik at vi reduserer behovet for tyngre tjenester, sier kommunedirektøren.
I planperioden prioriteres blant annet økt innsats innen hverdagsrehabilitering og fysioterapi, styrking av demensarbeidet og etablering av et nytt tilbud for innbyggere mellom 13 og 25 år med alvorlige psykiske helseutfordringer. Kommunedirektøren foreslår også å utvide dagsentertilbudet for å møte økende behov.
– I år har vi også jobbet med en helhetlig gjennomgang av hvordan kommunen er organisert, og fra nyttår vil vi få et nytt kommunalområde som samler tjenester innenfor forebygging og tidlig innsats, sier Vikan Andersen.
Investeringer
Kommunen har behov for flere store investeringer i formålsbygg de kommende årene. Likevel foreslår ikke kommunedirektøren nye, større investeringer ut over det som ligger i gjeldende økonomiplan.
– Nye investeringer vil bli en del av den langsiktige drifts- og investeringsplanen (LDIP) som kommer til behandling i juni 2027, forteller hun.
Kommunedirektøren foreslår likevel videreføre satsingen på digitalisering og teknologi som kan bidra til mer effektive arbeidsprosesser og bedre tjenester. Samtidig opprettholdes viktige investeringer innen vei, bygg og annen infrastruktur, samt at det i denne økonomiplanperioden ligger inne midler til etablering av nye omsorgsboliger på Olsrød, oppstart til bygging av ny skole på Vear og rehabilitering og utvidelse av Eik Sykehjem.
Mette Vikan AndersenHvert år sender Statsforvalteren et forventningsbrev i kommunene. I brevet for 2027 pekes det på flere utfordringer.
– Fremtidsutsiktene er preget av strammere kommuneøkonomi, mangel på arbeidskraft, flere eldre innbyggere og en økt satsing på samfunnssikkerhet og beredskap, sier Vikan Andersen.
Hun mener det blir svært viktig for kommunen å gjøre tydelige prioriteringer.
– I tillegg må vi utfordre måten vi jobber på, hvilke tjenester kommunen skal levere og hvordan vi leverer disse tjenestene innenfor de økonomiske rammene vi har. Derfor blir det også viktig å ha en god dialog med innbyggerne om hvilke forventninger de kan ha til kommunen, sier hun.
Men selv om statsforvalteren peker på noen mørke skyer, er Vikan Andersen opptatt av at det også er en del sol på kommunehimmelen.
– De demografiske endringene treffer oss, men i Tønsberg opplever vi ikke en nedgang i antall barn. Det er et tegn på at vi er en attraktiv kommune å bosettes seg i, og det må vi jobber for at vi fortsatt skal være, sier hun.