Skadelige fremmede arter sprer seg i rekordfart

Hans Ivar Nesse står i et skogholt ved Stenmalen i Tønsberg. Her har platanlønn og gravmyrt fått lov til å dominere.

– Norge har et rikt naturmangfold som vi ønsker å ta vare på. Samtidig ser vi at fremmede arter i stadig større grad fortrenger plantene som hører naturlig hjemme her, sier Nesse.

Vanlige hageplanter kan være skadelige

Nesse forteller at mange hageeiere dumper hageavfallet sitt i kanten av en skog, åker, bekk eller lignende, og at dette er en av de viktigste årsakene til spredningen av skadelige fremmede arter. 

– Flere av disse plantene har vi hatt i hagene våre i både 100 og 200 år uten at de har gjort noen skade. Men de siste tiårene har de spredt seg i rekordfart, særlig i kulturlandskapet, langs elvene og langs fjorden. Dermed er de med på å fortrenge andre planter vi trenger for å opprettholde de tjenestene naturen gir oss, forklarer han.  

Endret bruk av landskapet

Klimaendringer og endret bruk av landskapet gjør det lettere for artene å etablere seg.

– Før brukte vi landskapet mer til beite og slått, noe de fleste av de skadelige fremmede planteartene ikke tåler, i tillegg er fyllinger og skjæringer som blir liggende med bar jord en invitasjon til de skadelige fremmedartene, sier han. 

Påvirker flere deler av naturen

Når fremmede arter tar over, påvirker det både planter, dyr, jord og vannmiljø.

– Blant annet reduseres naturens evne til å fange klimagasser (CO2), sier Nesse. 

Han forteller at når fremmedartene får dominere elvekantene, så blir jorda lettere dradd med av vannet, og da blir vassdragene og fjorden forurenset.  

Insektene får ikke næring

Konsekvensene merkes også for insektene. Mange arter er avhengige av bestemte blomster for å finne mat.

– I tillegg er naturen levested for mange tusen insektarter, og mange av disse har spesialisert seg på visse plantearter. Dør disse artene, dør også insektene, sier han og kommer med et eksempel: 

– I en eng med markblomster er det naturlig rundt 30-50 forskjellige plantearter, og det kan være minst ti ganger så mange insektarter som får næring fra denne enga. Mange insekter har spesialisert seg på å få næring fra en type blomst. Dersom enga blir fortrengt av kun en art, for eksempel av lupiner, vil også insektsmangfoldet reduseres kraftig, forklarer han. 

– Dette er selvsagt ikke bra for naturen, og i tillegg blir landskapet kjedelig når fargene og summingen av bier og humler forsvinner og erstattes av få arter, sier han og spør: 

– Kanskje flere med meg har lagt merke til at blomsterengene med blåklokke, prestekrage, tiriltunge, markjordbær, ryllik, karve, rødknapp og mange andre planter er blitt sjeldne?  

(Artikkelen fortsetter etter bildekarusellen)

Dette kan du gjøre for å hindre spredning

Nesse sier at det er mye den enkelte kan gjøre for å redusere eller forhindre spredning. 
– Det viktigste er å unngå å plante skadelige fremmede arter. Har du slike planter fra før, må du sørge for at de ikke sprer seg utenfor egen hage, sier Nesse.

Avklipp, røtter og plantedeler bør leveres som hageavfall på gjenvinningsstasjon, og ikke kastes i naturen. Noen arter kan holdes nede med gjentatt nedskjæring, mens andre må lukes eller graves opp. Enkelte er så krevende å bekjempe at arbeidet bør overlates til fagfolk.

Se Miljødirektoratets veileder om hagevettreglene for mer informasjon.

Plant insektsvennlig 

Et annet tiltak er å plante blomster og vekster som gir mat til pollinerende insekter gjennom sesongen.
Nettstedene La Humla Suse og Norsk institutt for bioøkonomi (Nibo) har oversikter og råd for deg som vil lage en mer insektvennlig hage.

Les om hvordan du kan plante innsektsvennlig på La Humla Suse. 
På Nibo sine nettsider kan du få tips til å så din egen blomstereng

Hjelp kommunen med kartlegging

Nesse sier at det er til god hjelp dersom privatpersoner er med på å kartlegge hvor de skadelige fremmede artene er. På artsobservasjoner.no kan privatpersoner selv plotte inn på et kart hvilke arter de observerer i naturen.  

– Dette er et godt verktøy for oss i kommunen, sier Nesse.  

– Vi har selv ikke ressurser og kapasitet til verken å kartlegge eller bekjempe alt, derfor er det fint om innbyggere selv kan hjelpe oss med dette.  

På artsobservasjoner.no kan du selv registrere fremmede arter.

Nytt regelverk kan gi flere forbudte arter

I dag er det forbudt å importere, selge, dele, så, plante eller spre 28 plantearter. Blant disse er hagelupin og rynkerose. Miljødirektoratet har foreslått å utvide forbudslista med flere arter.

– Forslaget omfatter blant annet flere mispelarter, sibirkornell, skogskjegg, blåhegg, taggblåhegg og praktmarikåpe. Dersom endringene blir vedtatt, kan det bidra til at færre skadelige fremmede arter plantes i hager framover, avslutter Nesse.

Les mer om de foreslåtte reglene på miljødirektoratets hjemmeside.