Seniorrådgiver Birgitte Søderstrøm.
Tønsberg kommune er med i «Ungdata pluss», et nytt forskningsprosjekt som skal følge 12.000 barn fra tiårsalderen frem til de er voksne. 21 kommuner i Vestfold og Telemark deltar, og prosjektet retter seg mot barn i 5.-7. klasse og deres foresatte.
- For første gang i Norge skal et forskningsprosjekt følge en gruppe mennesker fra de er barn til de blir voksne. Det gjennomføres ofte undersøkelser som gir oss et øyeblikksbilde av situasjonen, men dette prosjektet vil gi unik kunnskap om sammenhenger mellom hvordan man lever livet som barn og hvordan man får det som voksen, sier seniorrådgiver Birgitte Søderstrøm i Tønsberg kommune.
Hun tror prosjektet vil bidra med verdifull kunnskap nasjonalt, men at det også vil tilføre kommunen unik kunnskap lokalt. Derfor håper hun at flest mulig ønsker å delta, og at foresatte vil gi samtykke til at deres barn blir med i prosjektet.
- Dette er et langsiktig forskningsprosjekt, og på sikt vil det gi oss et bedre kunnskapsgrunnlag om hva vi bør gjøre, hva vi bør prioritere og hva vi må satse på for å bli en enda bedre oppvekstkommune, sier hun.
Et liv på skjerm
«Ungdata pluss» gjennomføres nå for aller første gang, og håpet er at undersøkelsen skal gi bedre forståelse av hvordan det er å vokse opp i Norge i dag. Noe av det som har endret seg dramatisk i løpet av de siste årene, er barn og unges bruk av skjerm og digitale kommunikasjonskanaler. Ved å følge de samme barna over tid, håper forskerne å få svar på hvilken effekt skjermbruk har på barna.
– I Ungdata-undersøkelsen fra 2021 sa 77 prosent av ungdommene i Vestfold og Telemark at de brukte tre timer eller mer foran skjermen utenom skoletid. De trakk selv fram at de så både positive og negative sider ved den digitale hverdagen. Med «Ungdata pluss» får vi mulighet til å gå dypere inn i tallene og se om det for eksempel er en sammenheng mellom skjermbruk, aktivitetsnivå, psykisk helse eller andre faktorer, og hvordan de påvirker livet vårt på lengre sikt, sier Ingvild Vardheim i KORUS Sør.
Undersøkelsen skal ikke bare kartlegge det som skjer på skolen, men legger også vekt på hvordan barna tilbringer fritiden. For Universitetet i Sørøst-Norge (USN), er prosjektet også en viktig brikke i kunnskapen om ungdoms liv.
– Ved å følge ungdommens tanker, meninger og opplevelser over tid, vil vi kunne se hvordan disse faktorene påvirker deres livskvalitet og fritidsvalg, sier Lars Bauger, førsteamanuensis ved USN.
Må gi samtykke
«Ungdata pluss» er et samarbeid mellom KORUS Sør, Vestfold og Telemark fylkeskommune, Universitetet i Sørøst-Norge, NOVA ved OsloMet og 21 kommuner i Vestfold og Telemark. Foreldre og foresatte må gi aktivt samtykke til at deres barn kan delta i prosjektet.
- Deltakelse i prosjektet innebærer at barna må svare på fem undersøkelser frem til de er i slutten av 20-årene. Samtidig blir det hentet inn såkalt registerdata om barnas foresatte. Det vil si at det hentes inn informasjon om blant annet utdanningsnivå, arbeid, inntekt, fødeland og bosted fra offentlige registre. Dette er viktig for å få en bedre forståelse av hvilke faktorer i oppveksten som har betydning for barnas utvikling, sier Søderstrøm.
Hun understreker at persondata vil bli behandlet konfidensielt og i tråd med personvernregelverket.
- Det vil heller ikke bli mulig å identifisere eller gjenkjenne enkeltpersoner i noen av publikasjonene som kommer ut av prosjektet, sier hun.