- Prosjektet er en oppfølging av byromsstrategien og en del av satsingen på å ruste opp uterommene i sentrum, sier Magnus Martin, virksomhetsleder for folkehelse, klima og stedsutvikling i Tønsberg kommune.

Neste uke stikker Håkonsen og Sukke Anleggsentreprenører spaden i jorda, og i starten av juni 2023 skal Carl E. Paulsens plass ha blitt forvandlet til en liten park med grøntarealer og sittebenker - og et splitter nytt kunstverk.

MøteplassMagnus Martin 

I dag er Carl E. Paulsens plass preget av mye asfalt. Martin ønsker å forvandle plassen til å bli en park-preget møteplass for mennesker som oppholder seg i sentrum.

- Det er nok mange som syns det er på tide å gjøre noe med denne plassen. Nå ønsker vi å styrke de gode kvalitetene som plassen har i dag, og samtidig tilføre noen nye kvaliteter som både vil heve opplevelsen av byrommet og legge til rette for økt aktivitet, sier Martin.

Plassen vil få et nytt dekke, og gangveier og naturlige traséer over plassen blir oppgradert med granittheller og storgatestein. Det store treet som står på plassen i dag skal bevares, og blir en del av «miniparken» midt på plassen.

- Kantene rundt denne lille parken skal by på sitteplasser, og dermed håper vi at Carl E. Paulsens plass ikke bare en plass man passerer og går over. Det skal bli en plass der man både kan møtes, og der man kan sette seg ned og betrakte bylivet. Videre er målet at plassen kan bli et sted å ytre seg, både gjennom en gatekunstvegg og i andre sammenhenger, sier Martin.

Klima og kunst

Et sentralt element på den oppgraderte plassen, vil være et kunstverk. Kunstverket skal bidra til å føre arven etter Carl E. Paulsen - kunstneren som plassen er oppkalt etter – videre, og styrke forbindelsen til Haugar kunstmuseum.

- Det er Espen Dietrichson som har laget dette kunstverket, og han har jobbet tett sammen med landskapsarkitekt for å finne løsninger for utforming og plassering som både kan løfte fram kunstverket og plassen i seg selv, sier Martin.

I forberedelsene av oppgraderingen har det også vært jobbet systematisk med å få ned klimaavtrykket av prosjektet.

- Sammen med fylkeskommunen har dette prosjektet vært en pilot for en såkalt Life Cycle Assesment-analyse, der målet både har vært å redusere klimafotavtrykket og sikre bedre kunnskap om klimakonsekvensen av byrom generelt, sier Martin.

Prosjektet har en prislapp på 9 millioner kroner, men prisen inkluderer en del oppgradering av vann- og avløpssystemet som gjøres samtidig når det først graves på plassen. Prosjektet er finansiert av kompenserende midler, kommunal egenandel, tilskudd fra DNB-stiftelsen og bidrag fra HPS (Handlingsprogram Sentrum).