Nitrogenrensing skal bidra til å redde livet i Oslofjorden.

Torunn Årset

Mye av livet i Oslofjorden er borte, og tilstanden er kritisk. Fisken har nesten forsvunnet, og oppblomstringen av alger og lurv er i ferd med å fortrenge annet liv i fjorden. En viktig årsak til at det har blitt slik, er for høy tilførsel av nitrogen fra landbruk og avløpsvann. 

– Rapporter fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Havforskningsinstituttet viser at 34 prosent av nitrogenforurensingen til ytre Oslofjord kommer fra kommunale avløp. Forbedret rensing vil derfor være et svært viktig bidrag for å forbedre tilstanden i fjorden, sier Torunn Årset, kommunalsjef for plan, eiendom og teknikk i Tønsberg kommune. 

Regjeringen har iverksatt en helhetlig plan for Oslofjorden, der målet er å få tilstanden i fjorden god igjen. 

– Statsforvalteren har varslet at det vil komme krav om å få på plass nitrogenrensing av avløpsvann, og vi har fått i oppdrag å legge en plan for hvordan dette kan være på plass innen 31. desember 2031, sier Årset.

Kravet er forankret i Forurensingsforskriften. EU innfører også nye krav til rensing av avløpsvann som på sikt vil gjelde også for Norge. 

Ulike alternativer

Statsforvalteren har pålagt kommunene å utrede muligheter for nitrogenrensing hver for seg eller i samarbeid med hverandre. Denne utredningen må være klar innen 1. april i år, og kommunene må spesielt vurdere hvilke konsekvenser det vil få dersom man må rense 70, 80 eller 85 prosent av nitrogenet fra avløpsvannet. 

Slik ser det ut inne i Tønsberg renseanlegg.

– Det er ingen tvil om at det er behov for å få på plass en løsning for nitrogenrensing, men det er heller ingen tvil om at dette vil være en stor investering for kommunene. Dette vil finansieres gjennom de kommunale avgiftene, så det kommer også til å påvirke innbyggerne i form av økte gebyrer. Målet er å finne ut hvor mye ekstra rensekapasitet vi får for hver krone vi investerer i bedre avløpsrensing, og finne fram til en løsning som vil være både økonomisk og miljømessig bærekraftig, sier Årset. 

Resultatene fra utredningen vil være viktige når kommunen senere skal søke om ny utslippstillatelse. 

– Da må vi vite hva rensekravene vil bety i praksis, både når det gjelder økonomi, energibehov og bruk av kjemikalier, areal og andre ressurser, sier Årset. 

Alene – eller sammen med andre? 

Kartet viser aktuelle plasseringer av renseanlegg og mulige traséer for ledninger. Bakgrunnskart: Norgeskart

I 2023 ble det gjennomført en mulighetsstudie som antydet små forskjeller mellom ulike alternativer for kommunen i Vestfold. På bakgrunn av denne mulighetsstudien, vedtok kommunene Holmestrand, Horten, Tønsberg, Færder og Sandefjord å gjennomføre en felles konseptvalgutredning for å belyse alternativene grundigere. 

– For Tønsberg sin del er det flere muligheter. Vi kan enten videreutvikle dagens renseanlegg på Vallø, eller vi kan bygge et nytt anlegg på Slagentangen i samarbeid med én eller flere av de andre kommunene i Vestfold. I tillegg har det kommet opp et siste alternativ, som går ut på å samarbeide med kommunene lenger inn i Oslofjorden om et renseanlegg på Tofte på Hurumlandet, sier Årset. 

Rapporten fra konseptvalgutredningen skal oversendes Statsforvalteren innen 1. april, og i september skal kommunestyret ta stilling til hvilket alternativ de ønsker å gå for. 

– Før politikerne får saken til beslutning, er vi opptatt av å få saken best mulig belyst, og å ha en best mulig dialog med de andre kommunene i fylket vårt. Dette er vil være et stort løft for kommunene, men det vil også bidra til at vi får en renere Oslofjord og forhåpentligvis livet tilbake i fjorden, sier Årset. 

Les mer om arbeidet med nitrogenrensing her.