Ronny Jonassen
I løpet av våren, sommeren og høsten skal den siste delen av kommunen kartlegges for å finne ut hvilke naturtyper og arter som finnes der.
– Uten kunnskap om hva vi har og hvor de viktigste naturtypene er, kan vi ikke stanse tapet av naturmangfold. Med kunnskap har kommunen derimot mulighet til å tilpasse arealbruken for å bevare og styrke mangfoldet, sier Hans Ivar Nesse. Han jobber som rådgiver innen naturmangfold i Tønsberg kommune.
Kartleggingen dekkes av tilskudd fra Miljødirektoratet.
341 truede arter i Tønsberg
Miljødirektoratet har pekt på 111 ulike typer natur som betyr ekstra mye for artene i Norge. Mange naturtyper er leveområde for arter som står i fare for å dø ut og som derfor er ført opp på «norsk rødliste for arter». Noen av naturtypene finnes bare høyt til fjells, langt mot nord eller bare på Vestlandet, men området rundt Oslofjorden har det største naturmangfoldet i landet.
Kartleggingsområdet er innafor den røde streken. Det grenser til Larvik kommune i vest, Sandefjord kommune i sør og Holmestrand kommune i nord. Fra før er naturmangfoldet i resten av kommunen kartlagt.
Det er hittil funnet omtrent 341 ulike truede arter i Tønsberg kommune. Disse har høy til ekstremt høy risiko for å dø ut i Norge dersom forholdene ikke bedres. I hele landet er det totalt 2752 arter som er klassifisert som truet. Skogen og det gammeldagse kulturlandskapet, som det fortsatt finnes rester av i kommunen vår, huser flesteparten av de truede artene, men i kommunen vår er også våtmarkene og kysten viktige leveområder.
Biologer på tur
Kartleggingen vil bli utført på oppdrag fra Tønsberg kommune, og de er biologer i firmaene Asplan Viak, Holtung Natur og Ekelund Consult som skal gjøre jobben. De skal bruke våren, sommeren og litt av høsten ute i marka. Deretter blir dataene kvalitetssikret, og på vårparten 2027 vil funnene bli lagt ut i karttjenesten Naturbase.
Åpne Naturbase
Både innmark og utmark skal kartlegges. Eksempler på aktuell natur i innmark er
- gamle ugjødsla og upløyde slåttemarker
- artsrike gamle beitemarker på skrinn jord
- åkerholmer
- frittstående store eiker med diameter over 63 cm i brysthøyde
I utmark er gammelskog, edellauvskog, rikmyr og kalkrike berg eksempler på natur som kan ha stor verdi.
Kvaliteten og artsmangfoldet i naturtypene blir vurdert, og ut ifra dette blir det satt en verdi på hvert område som blir kartfestet.
Naturbeitemark, altså ugjødsla og upløyd beitemark. Denne naturtypen er svært viktig for ivaretakelse av det biologiske mangfoldet, og beitende husdyr (uten tilleggsfôring) er nødvendig for å ivareta denne naturtypen.
Bekkedal med naturtypen «gammel høgstaudegråorskog». Den er blitt sammenliknet med tropisk regnskog når det gjelder betydningen for fugler. Tettheten av hekkende fugler i slik skog kan være like stor som i tropisk regnskog. I tillegg er naturtypen viktig for flere truede sopp-, mose- og lavarter.
Hvordan skal naturkartet brukes?
Ved kommuneplanlegging og i søknader om regulering eller bygging, skal kommunen legge vekt på hensynet til naturmangfoldet. Med et oppdatert kart over naturmangfoldet, får vi et bedre grunnlag for å vurdere hvordan utbygging vil påvirke naturen.
Vern av naturmangfold handler ikke bare om å unngå utbygging i viktig natur. Artsrike slåttemarker og naturbeiter er eksempel på to naturtyper i innmark som det er mulig å få tilskudd til å ta vare på. Den viktigste trusselen mot disse to naturtypene er gjengroing, fordi de ikke lenger blir brukt.
Vil du vite mer om kartlegging?
Felles for de 111 naturtypene er at de gir livsgrunnlag for et stort mangfold av arter eller at de er levested for arter som er truet av utrydding, de rødlistede artene.
Mer informasjon om naturtypene og hvordan de blir kartlagt finnes her.
Spørsmål eller kommentarer?
Ta gjerne kontakt med Hans Ivar Nesse på telefon 98 65 66 12 eller e-post hans.ivar.nesse@tonsberg.kommune.no i Tønsberg kommune om du har spørsmål, opplysninger eller kommentarer.