Malin Stensønes, energiminister Terje Aasland og ordfører Frank Pedersen.

Tale ved Frank Pedersen

Ordfører i Tønsberg

Kjære veteraner – kjære alle sammen!

Vi er samlet her i dag for markere Norges frigjørings- og veterandag. Vi er samlet for å feire friheten, og for å takke og hedre alle dem som har gjort en innsats for fred i vårt eget land, og for sikkerhet og stabilitet internasjonalt. 
Det er 79 år siden andre verdenskrig tok slutt. Etter fem år med tysk okkupasjon, var Norge igjen et fritt land den 8. mai 1945. 

De fleste av oss som lever i Norge i dag, opplevde ikke denne dagen selv. Men vi har hørt historien. Vi har sett bildene. Vi har sett feiringen og den spontane gleden som oppstod da nyheten om at krigen var over spredte seg til det norske folk. Igjen var Norge et fritt land. Mange mennesker gjorde en heltemodig innsats for at det skulle bli slik.

Selv om de fleste av oss ikke opplevde 8. mai 1945, så er både frigjøringsdagen og de fem lange årene med krig og okkupasjon en del av vår felles historie, identitet og bevissthet. De fleste av oss som bor i Norge i dag, har aldri opplevd annet enn fred. Vi må likevel ikke ta friheten for gitt. Mange ofret mye for vår frihet. Flere hundre mennesker fra Tønsberg falt under andre verdenskrig. De måtte ofre alt. Vi minnes dem i dag i ærbødighet og dyp takknemlighet.   

Verden rundt oss minner oss om at fred og frihet ikke er en selvfølge. Igjen ser vi krigens herjinger på vårt eget kontinent. Igjen ser vi menneskelige lidelsene som følger av angrepskrig og okkupasjon. Og når krigens realiteter kommer nærmere, oppleves kanskje også vår egen frihet plutselig litt skjørere. 

Norge vant sin frihet tilbake 8. mai 1945. Men friheten er ikke vunnet én gang for alle. Vi opplever en økende spenning i verden – og i Europa. Regjeringen la nylig fram sin langtidsplan for forsvaret, og varsler en kraftig satsing for å styrke Norges forsvarsevne i årene som kommer. Igjen er det behov for å ruste opp. Norge truer ingen – men som statsministeren uttrykker det, har vi også et ansvar for at ingen skal true oss. Langtidsplanen for forsvaret, som Stortinget nå skal behandle, har fått et navn som beskriver godt hva dette handler om: «Forsvarsløftet – for Norges trygghet». 

Etter andre verdenskrig lærte vi at både forsvarssamarbeid og internasjonal solidaritet er avgjørende for å sikre freden. Vi i lille Norge er avhengige av gode allierte, som vil stå sammen med oss for å sikre vår felles frihet og verne om de demokratiske verdiene – og våre allierte er avhengige av oss.

I løpet av de nesten 80 årene som har gått siden andre verdenskrig, har Norge deltatt i over hundre internasjonale, militære operasjoner som har hatt til hensikt å trygge sikkerheten i ulike land og å legge grunnlaget for varig stabilitet og fred. Over 100.000 nordmenn har deltatt i disse operasjonene, og over hundre veteraner er i dag bosatt i Tønsberg-området. 

Veteranene våre vender hjem med mange erfaringer – på godt og vondt. Mange har deltatt i risikofylte oppdrag. Vi skylder dere en stor takk. Som samfunn har vi også et ansvar for å anerkjenne veteranene, og for å ivareta dem på en god måte. Dette ønsker Tønsberg kommune å bidra til, i samarbeid med Norges Veteranforbund, Forsvaret og spesialhelsetjenesten. 

I dag er vi her for å hedre alle våre veteraner. 

Vi er her for å vise vår dypeste respekt og takknemlighet for den innsatsen dere har gjort for Norge, og for å bygge fred og stabilitet internasjonalt. 
 

Tale ved Malin Stensønes

Generalsekretær, Norske kvinners sanitetsforening

Jeg er vokst opp i denne byen.
Jeg har skrubba opp kneet i bakken rett bak her.
Minneparken – denne parken – var den vakreste jeg visste om.
Jeg var sikker på at mosaikkene var laget av rent gull, for det glitret da sola traff dem. 
Eller kanskje er det tårene som glitrer i bølgene – fra alle de vi aldri fikk hjem. 
Fra sjøfartsbyen Tønsberg.
Og som Per Vigeland så vakkert og voldsomt har portrettert.

Det var det Far, min bestefar, alltid sa da vi var her; 
«Det er for å minnes de som gav sine liv.»

Og så ville han ikke snakke mer om akkurat det.

Men han spiste alltid tallerkenen helt ren. 
Helt ren.

“Det er sånn det ble etterpå”, sa mor. 
Og alle forsto at det var etter krigen hun mente.

Krig er noe du tar med deg. Alltid.
Det var i denne byen jeg først lærte hva fred og frihet egentlig betyr.
Far, min bestefar, ble tvangsdeportert til Finnmark under krigen, som mange andre.
Han rømte og kom seg tilbake. Gjennom Narvik. 
Og det han så der, glemte han aldri. 
Men han kom hjem. Med binders på jakkeslaget. Og Mor i armen.

Mor som var kurér, og gikk med beskjeder mellom motstandsfolk 
- for ingen ville mistenke jenta med lette skritt og plissèskjørt. 
Hun hevdet alltid at hun ikke visste at det var det hun gjorde. 
Ingen i familien tror på akkurat det. 
Og da jeg sa det, smilte hun bare lurt. 
Slik kvinner har smilt gjennom alle tider. 
Slik kvinners krigshistorie har vært underfortalt til alle tider.
La mennene ta paradene og medaljene. 
Vi vet hva vi har gjort. 
Som mødre. Døtre. Ektefeller. Sanitetskvinner. Motstandskvinner. 
Søstre.
Vi vet. 

Det går en direkte linje fra annen verdenskrig og kampen mot nazismen 
- til dagens kamp mot autoritære regimer.
For første gang siden annen verdenskrig har vi fullskala krig på det europeiske kontinent.
En krig som vil endre Europa for alltid.

Det går en direkte linje fra flyktningestrømmene under annen verdenskrig. Nansenpassene og humanitære korridorer,
til dagens flyktninger fra Ukraina. Og alle som nå er sperret inne på Gaza. Hvor skal de dra når også tilfluktstedene bombes?

Det går en linje fra alle flyktningers lidelser. Overgrepene de blir utsatt for.
Helt hjem hit. Til lokal mobilisering. Et folks motstandskraft.
Og hjerterom.

Det går en direkte linje fra de som kjempet for fred og frihet under andre verdenskrig, til alle soldater som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner for Norge.

Over 100 000 soldater har tjenestegjort i over 100 operasjoner. 
I 40 land ,på 4 kontinent.
I Libanon. På Balkan. I Irak. Mali. Afghanistan.

Og nei. 
Våre soldater har ikke deltatatt i krigslignende tilstander. 
Våre soldater har vært i krig.
Mange kom aldri tilbake.
Mange kom hjem, men kjemper fortsatt.
Det er vårt ansvar som land. Som borgere. 
Å minnes.
Med respekt. Og i dyp takknemlighet.
Tusen, tusen takk.