- Det er ganske normalt å oppleve negative følelser, smerter og ubehag. Vi har kanskje en mentalitet der vi ikke aksepterer det, og da dytter vi den typen problemer inn på et legekontor. Jeg er fastlege, og ser hva folk kommer med. Der er det mye som jeg tror at generasjonen over aldri ville gått til legen med, sier Kaveh Rashidi.  

Han er lege, forfatter, TV-personlighet, foredragsholder og spaltist. Medieoppmerksomheten har gjort ham til allemannseie, og Rashidi ønsker å bruke den posisjonen til å få folk til å senke både skuldrene og ambisjonen for egen helse.  

- Mange har den samme holdningen til helsa som de har til bilen sin. Det skal ikke være noe rust, det skal ikke være noen ulyder, og vi ordner og reparerer til den er perfekt. Det er en dårlig logikk å skyve over på kroppen, for ingen mennesker er perfekte, sier han.  

- Går feil vei 

Rashidi suste inn på bestselgerlistene da han gav ut boka «Kanskje du er frisk?» i 2020. Nå jobber han med nok en utgivelse, og selv om han er hemmelighetsfull rundt detaljene om boka, røper han at den vil følge opp tematikken fra bestselgeren.  

- Den handler om alt du ikke trenger å gjøre for å holde deg frisk, og at du heller bør fokusere på livskvalitet og livsglede fremfor å følge hvert eneste kostholdsråd og vitenskapelig beviste detalj som kan få deg til å leve enda litt lenger, sier han. 

For det er noe som skurrer, mener Rashidi. Vi lever lenger og er friskere enn noen gang, men likevel er det mange piler som peker i gal retning.    

- En del statistikker går litt feil vei. Vi har aldri hatt så mange unge, varig uføretrygdede og så mange sykemeldinger, og antallet besøk hos fastlegen økt noe voldsomt. Terskelen for å oppsøke helsehjelp har falt veldig, og det skal veldig lite til før man kategoriserer seg selv om ikke frisk nok, ikke bra nok og ikke sprek nok. Da er man i en slags evig kamp som aldri kan vinnes, for i det øyeblikket du overvinner ett symptom eller én plage, så kommer jo bare neste. 

Og mens mediene forteller om fastlegekriser og mangel på sykepleiere og annet helsepersonell, mener Rashidi at løsningen ikke nødvendigvis er å øke antallet hvitkledde i samfunnet vårt. 

- Vi har et veldig tilgjengelig helsevesen, og vi jo flere sykepleiere og leger enn så å si alle andre land i OECD. Jeg tror ikke målet bør være å fortsette å øke kapasiteten. Jeg tror heller vi må endre litt på hvordan vi tenker om helsa vår. 

Senk lista 

Rashidi tror løsningen ligger å senke ambisjonene for egen helse, og å innse at det å ha noen plager er en naturlig del av livet.  

- Vi legger lista veldig høyt for hvor godt vi skal fungere. Det er jo fint at man har ambisjoner for egen helse både fysisk og psykisk, men hvis man har for høye ambisjoner, vil man alltid oppfatte seg selv som syk. Man kan ikke forventer et liv der man aldri har vondt i ryggen, aldri har en stiv skulder og aldri får vondt i knærne av å løpe. Man kan ikke forvente at man aldri skal være litt deppa eller engstelig, eller at man alltid skal få sove åtte timer hver natt. Hvis vi legger lista der, så er alle syke, sier han.  

Han mener mange kan få en bedre hverdag dersom de klarer å fokusere det som er bra, fremfor å bruke krefter på det som kanskje ikke fungerer helt optimalt. 

- Absolutt alle har noen positive og noen negative ting i livet. Selv kreftpasienter med kort tid igjen å leve, har noe positivt i livet sitt. Da er spørsmålet hvilket perspektiv vi har i livet. Velger vi å bruke tid, energi og oppmerksomhet på det som er vondt? Noen har en veldig god evne til å akseptere en del ting, og fokusere på det som er positivt. Hvis man ikke klarer å akseptere noen vondter og plager, så blir livet vanskelig.   

- Ta vare på relasjonene! 

Selv er Kaveh Rashidi en ung mann, men som lege har han likevel klare råd om hva man bør gjøre for å ta vare på helsa og leve et godt liv når man kommer opp i årene.  

- Jeg tror det bare finnes ett godt råd, og det er å ta vare på så mange relasjoner som mulig. Det som virkelig dreper livsglede, livslyst og livskvalitet, er ensomhet. Det å ikke ha noen å dele måltider, hverdager og opp- og nedturer med. Mange opplever ensomhet når jobben ikke er der lenger, barna har blitt voksne og lever sine egne liv, og venner kanskje begynner å gå bort, sier han. 

Han mener nordmenn er flinke til å bygge seg opp økonomisk kapital til pensjonstiden, men at mange kunne vært flinkere til også å bygge seg opp en kapital av relasjoner og vennskap til alderdommen. 

- Det er gjort forskning som viser at antallet gode, sosiale relasjoner er en viktig faktor når man skal predikere hvorvidt et menneske som er 50 kommer til å leve til det er 80. Det er noe med det å komme seg bort fra sin egen, bittelille, navlebeskuende hverdag, og bli en del av noe større. Det er bra for både kropp og sinn.   

Denne saken ble først publisert i magasinet "Endelig Voksen", som ble utgitt av Tønsberg kommune høsten 2023.