- Det er jo et ærefullt oppdrag, og jeg må vel si at jeg gru-gleder meg litt. 

Marianne Nybo er avdelingsleder for Skaperverket ved Frelsesarmeen i Tønsberg. 17. mai-talen er nesten ferdigskrevet, og kun siste finpuss gjenstår før hun er klar til å gripe mikrofonen foran tusenvis av tønsbergensere på nasjonaldagen. 

- Jeg kommer til å snakke litt om salmene til Elias Blix, for dette er salmer med veldig flotte tekster og som ofte synges på denne årstiden og på nasjonaldagen. Og så kommer jeg til å legge vekt på at vi må bry oss om hverandre gjennom hele året – ikke bare på festdager, sier hun.

Nye grupper

Nybo har over 40 år bak seg i Frelsesarmeen, og hun har viet yrkeslivet sitt til å hjelpe mennesker som sliter med rus og andre utfordringer. Nå ser hun at stadig nye grupper av mennesker ender i ulike former for utenforskap. 

- Frelsesarmeen har matutdeling hver onsdag, og nå ser vi at det kommer mennesker som aldri har vært hos oss før og ber om hjelp. Det kan være folk som har hus og som egentlig har det meste, men så har utgiftene blitt altfor store. De trenger kanskje hjelp akkurat da eller i en periode, og da kan en matpose fra oss være et supplement som hjelper i en vanskelig situasjon, sier hun. 

De som kommer til matutdelingen, får også mulighet til å få en kaffekopp og en prat med noen av de frivillige som jobber for Frelsesarmeen. 

- For noen er det viktig å bare få lov til å fortelle historien sin og oppleve å bli sett og hørt. Vi har også en sosionom ansatt som kan hjelpe dem videre hvis de har behov for annen hjelp, sier hun. 

Kulturkafé og arbeidstrening

VELKOMMEN INN: Skaperverket i Rådhusgaten er en sosial møteplass for mange mennesker i Tønsberg.

Frelsesarmeen driver et utstrakt arbeid i Tønsberg. Skaperverket er både en sosial møteplass og en kulturkafé der det jevnlig arrangeres konserter. I tillegg tilbyr Skaperverket arbeidstrening til mennesker som opplever ulike utfordringer. 

- Vi har to ansatte i kafeen, men det er 30 mennesker som jobber her i løpet av en måned. Dette kan være mennesker som sliter med psykiske plager eller sosial angst som kommer hit for å jobbe, eller mennesker som enten soner eller har behov for språkpraksis. I tillegg har vi noen frivillige som er med som støtte, sier hun. 

Målet er å hjelpe mennesker videre, og flere har vært i stand til å ta ordinært arbeid etter å ha vært innom Skaperverket. 

- Det er det kun noen få som kjenner bakgrunnen for hvorfor den enkelte er her, og den informasjonen er taushetsbelagt. Det gjør det mulig for folk å være seg selv, og jeg tror det gjør noe med selvtilliten. Noen kommer inn hit nesten som små fugler, men blir rake i ryggen etter å ha vært her en stund, sier Nybo. 

- Snakk med hverandre!

Frelsesarmeen har også en egen menighet som holder gudstjenester på Skaperverket hver søndag. I tillegg driver organisasjonen gjenbruksbutikken Fretex og Såpa bilvask, og de har blant annet tilbud om gatefotball for tidligere rusavhengige. . De driver også Farmandshjemmet, som er en institusjon for mennesker i aktiv rus. 

- Vi driver også med bier, og på høsten samler vi epler og lager eplesaft som vi selger her på kafeen. Vi driver i det hele tatt med mye forskjellig, og vi oppretter egentlig tilbud etter behov og hva folk ønsker å jobbe med, forteller Nybo. 

Hun har selv jobbet mest med tunge rusavhengige, og hun angrer overhodet ikke på valget om å gjøre en livslang innsats for Frelsesarmeen. 

- Det er gir meg mye. Jeg har vært kjempeheldig, og har fått opplevd masse, sier hun.

Men selv om Frelsesarmeen og andre organisasjoner gjør mye for mennesker som på ulike måter faller utenfor, håper Nybo at folk flest også vil ta et større ansvar for hverandre enn vi gjør i dag. 

- Vi må bli litt mer frimodige. Vi hilser og smiler til folk når vi går i skogen, men stort sett ikke ellers. Det er mange som er ensomme i både hus og leiligheter, og mange kjenner ikke engang naboen sin. Når vi spør folk hvordan det går, svarer de fleste at det går bra, selv om det kanskje ikke gjør det. Men hvis du ser en person som sitter alene på en kafé hver dag, så går det jo an å spørre om de ønsker selskap. Og ofte kan bare et smil eller et klapp på skuldra bety mye, sier hun.