Denne artikkelen ble først publisert i magasinet Endelig voksen, september 2024. Her kan du lese hele magasinet.
- Jeg har litt ambisjoner for eldrerådet, sier Kari Asmyhr og nikker bestemt.
73-åringen er et kjent ansikt for mange, og gjennom et langt liv har hun markert seg både som politiker og fagforeningskvinne. Nå er det situasjonen til de eldre som virkelig får blodet til å bruse av engasjement, og Kari vil bruke posisjonen som leder av eldrerådet i Tønsberg til å gi de eldre en tydelig stemme i samfunnsdebatten.
- Selv har jeg vært engasjert hele livet, og jeg har alltid hatt muligheten til å si meninga mi. Jeg er ikke sikker på at alle eldre opplever det på samme måte. Det er veldig verdifullt å ta de eldre med i politiske prosesser, men da må vi bli lyttet til og tatt med på råd fra start. Det holder ikke at vi får sakene innom eldrerådet når de egentlig er ferdig diskutert. Mitt mål er at alle eldre skal føle at de blir hørt, og at alle skal føle at de blir regnet med, sier hun.
- Eldre er ikke et problem
Den eldste delen av befolkningen er ofte underrepresentert i styre og stell. Derfor er alle kommuner pålagt å ha et eldreråd som skal tale seniorenes sak i alle saker som angår eldre. Kari er spesielt opptatt av hvordan eldre omtales i det offentlige ordskifte.
- Altfor ofte blir en hel aldersgruppe omtalt som en bølge og et økonomisk problem. Det er uheldig, og det offentlige bør tenke over hvordan de ordlegger seg, sier hun.
Hun mener også at mange mennesker opplever at de ikke lenger blir regnet med når de oppnår en viss alder.
- Når du fyller 70, har samfunnet liksom ikke bruk for deg lenger. Men samfunnet har ikke råd til å tenke sånn. De eldre er en ressurs som bidrar mye, men ofte blir verdien av det de eldre gjør undervurdert, fordi det er snakk om frivillig innsats. Vi er nødt til å synliggjøre verdien av frivilligheten og det eldre bidrar med, sier hun.
Hvordan skal vi bo?
Kari er også opptatt av fremtidens helse- og omsorgstjenester, og hun støtter kommunens ønske om å prioritere mer ressurser til forebyggende tiltak og lavterskeltilbud.
- Den tanken er god. Hvis vi setter mer ressurser inn på forebyggende arbeid, så kan flere være lenger der de er. De fleste ønsker jo ikke å flytte fra hjemmet sitt og vil helst utsette det så lenge de kan, og det er mye som kan gjøres for at folk kan bo lenger i huset sitt, sier hun.
Hun tror også at mange har godt av å få bo hjemme i kjente omgivelser.
- Noen snakker om at det er mange ensomme hjemmeboende eldre, men jeg tror mange vil føle det mindre ensomt å bo hjemme enn å flytte inn på et fremmed rom de siste årene av livet. Da er man jo tross alt hjemme i et kjent miljø, sier hun.
Samtidig er hun opptatt av at flere bør ta bevisste valg rundt egen bosituasjon når de kommer opp i årene. Hun liker tanken om boligkomplekser der flere kan bo i leiligheter og ha et servicesenter som kan tilby ulike tjenester til beboerne.
- Det koster penger, og det passer nok ikke for alle, men grunntanken er veldig god. Og hvis vi eldre bor mer sentralisert, så blir det også lettere for kommunen å betjene oss, sier hun.