Seksuelle overgrep mot barn utført av voksen:

Dersom du har en bekymring for at et barn er utsatt for seksuelle overgrep av en voksen må du søke råd fra ekspertise.

Følgende instanser kan du drøfte bekymringen din anonymt med:

• Politiet- Ring politiets sentralbord på 02800 og spør om å snakke med noen som jobber med vold mot barn.   
• Barnevernvakten- Tønsberg kommune. Barnevernvakten er barnevernets beredskapstjeneste. Du kan kontakte barnevernvakten for råd, veiledning og hjelp, og for at de skal undersøke saken videre. Telefon: 33 31 02 03
• Statens barnehus er i Sandefjord. Gir råd og veiledning ved mistanke om vold og overgrep mot barn. 
• Alarmtelefonen er en gratis tjeneste for barn og unge som er utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt. Voksne kan og ta kontakt. Telefon 116 111. De har også en anonym chattetjeneste.

Seksuelle overgrep mot barn utført av andre barn og unge

Når et seksuelt overgrep utføres av et barn eller en ungdom under 18 år bruker vi benevnelsen skadelig seksuell atferd (forkortet SSA) i Norge. Det er ofte lite kjent at en stor del av seksuelle overgrep mot barn og unge utføres av andre barn og unge, hvor andelen for tiden anslås for å være mellom 30-70% i ulike land. 

I henhold til FNs (1989) barnekonvensjon utgjør SSA et klart brudd på barns rettigheter til beskyttelse og et trygt oppvekstmiljø. Likevel oppstår det ofte et dilemma i forhold til profesjoners håndtering og tiltak da de seksuelle krenkelsene skjer mellom barn, og hvor barnet/den unge som utviser SSA ofte har vært utsatt for belastende opplevelser og selv har behov for omfattende hjelp.

SSA-saker skaper ofte ekstra utfordringer i forhold til prosedyrer og roller i det tverretatlige samarbeidet. Vi har derfor viet ekstra plass til problematisk og skadelig seksuell atferd på denne nettsiden for å ruste profesjonelle til å både forebygge grenseoverskridende seksuell atferd og sette inn tiltak på tidligst nivå.   

Bekymringsfull / problematisk seksuell atferd

Bekymringsfull eller problematisk seksuell atferd kan av og til være vanskelig å definere og begynner ofte med en magefølelse på at noe ikke er greit eller innenfor. Atferden kan være bekymringsfull på grunn av intensitet og hyppighet eller manglende samsvar med aldersmessig og utviklingsmessig modenhet.

Brook (2012). Oversatt til norsk ved Hegge (2016).

Trafikklyset- I Norge brukes kartleggingsverktøyet Trafikklyset for å hjelpe fagpersoner med å skille mellom sunn, bekymringsfull og skadelig seksuell atferd.  Atferden deles inn i sunn (grønn) seksuell atferd, bekymringsfull (gul) seksuell atferd og skadelig (rød) seksuell atferd. 

Eksempler på atferd som kan være bekymringsfull/ gul:

Barn opp til 5 år

• Ønsker å berøre kjønnsorgan på andre barn
• Opptatt av voksen seksuell atferd
• Bruker voksent språk om sex
•  

Barn 5 – 9 år

• Onanerer sammen med andre
• Bruker voksent språk på sex (pule, knulle, sexy, bakfra mm.)
• Språk og tekst med seksuelt truende innhold

Barn 9 – 12 år

• Mobbing, plaging og seksuell trakassering
• Detaljkunnskap som ikke er aldersadekvat om seksuelle handlinger
• Kunnskap om porno

Barn 13 – 18 år

• Overdrevent opptatt av sex og seksualitet
• Overdrevent opptatt av pornografi
• Deler privat informasjon med andre ukritisk
• Invaderer andres personlige grenser
• Usikker sex, sex med fremmede, seksuell debut (vurderes ut fra alder)

Eksemplene er hentet fra seksuellatferd.no

Gir atferden grunn til bekymring?

Når en voksen blir bekymret for atferden til et barn/ungdom, må man undersøke og observere:

• Er dette barn/ungdom med utfordrende atferd på flere områder?
• Har det vært en endring i atferden hos barnet/den unge?
• Er det utfordringer knyttet til gruppedynamikk eller konteksten der barnet/ungdommen befinner seg? 

Utforsk hvilken funksjon atferden har når den skjer. Grenseoverskridende seksuell atferd kan ha mange årsaker, alt fra å være en form for selvregulering hos det enkelte barnet eller noe som oppstår i en usikker gruppedynamikk.

Drøft atferden med ledelsen og eventuelt kolleger.

Søk råd hos kompetansemiljø med anonyme drøftinger.

Det er viktig at tiltak blir satt inn på et tidlig tidspunkt for å hindre skjevutvikling og krenkelser, og dette er blant annet å gi veiledning til de involverte barna/ungdommene.

Den voksne kan også undre seg sammen med barnet/ungdommen selv om atferden den voksne observerer.

Skadelig seksuell atferd

Skadelig seksuell atferd bærer preg av å være overdreven, hemmelighetsfull, grenseoverskridende, tvangspreget eller truende. Denne atferden indikerer behov for umiddelbar reaksjon og handling fra voksne. 

Seksuell atferd hos barn og unge kan være skadelig når:

• Det er forskjell på maktforhold, modningsnivå og alder mellom de involverte.
• Det er bruk av trusler eller tvang.
• Det er manglende samtykke.
• Atferden er preget av hemmelighold.
• Atferden øker selv om den blir forsøkt stoppet.
• Den som har blitt utsatt er preget av negative følelser.

Eksempler på atferd som kan være skadelig/ rød: 

Barn opp til 5 år

• Intens onanering
• Etterlikner forspill eller seksuell atferd i lek
• Penetrering med objekter ifb lek.
• Tvinge andre barn til å delta i seksuell lek

Barn 5 – 9 år

• Målbevisst onanering foran andre
• Snike seg inn på rom hvor andre barn sover for å gjennomføre seksuell lek
• Etterlikne seksuell aktivitet utenfor modenhetsnivå, eksempelvis oral sex

Barn 9 – 12 år

• Utnytting av andre i seksuell lek
• Seksuell aktivitet som samleie eller oral sex
• Sende nakenbilde eller seksuelt provoserende materiale
• Målbevisst onanering for andre

Barn 13 – 18 år

• Tvangsmessig eller offentlig onanering
• Fornedre eller blamere seg selv seksuelt
• Lokke og tvinge andre til seksuell aktivitet
• Seksuell trakassering eller tvungen seksuell kontakt
• Seksuell omgang med dyr

Eksemplene er hentet fra seksuellatferd.no

Rutiner når SSA har skjedd på en barnehage/ skole/ annen type institusjon 

I et flytskjemaet får dere en oversikt over hvem som skal gjøre hva i de forskjellige institusjonene. Nedenunder så forklares også hva samråd og trygghetsplan er. 

Et flyt-skjema som kan brukes i SSA-saker. ​​​​​​

Samråd

Barnevernet har koordineringsansvaret i SSA saker, og kaller inn til et samrådsmøte. Samrådet holdes i løpet av få dager etter at overgrepet ble begått, slik at alle parter får en felles forståelse for hva som skal skje videre. Aktuelle etater å kalle inn foruten skolen (kontaktlærer, rådgiver, rektor) kan være PPT, familievernkontoret, BUP, Politi, Statens Barnehus, kommunepsykolog, Bufetat. Foresatte kan delta på siste del av møtet. Formål med dette møtet er å lage en plan videre med alle involverte.

Struktur for et samråd:

1. Runde rundt bordet, oppsummering av det som har skjedd, kontakt og tiltak som har vært satt inn fra hver instans. Legge bekymringer på bordet
2. Drøfte fritt: «Hva er best for barnet/ungdommen»?
3. Hva kan min instans gjøre for barnet/ungdommen?
4. Utarbeide trygghetsplan for ulike arenaer (barnehage/skole/institusjon, hjem, fritid)
5. Fordeling av ansvar og oppgaver
6. Møtelederen har ansvaret for å avtale et oppfølgingsmøte, ca innenfor 3 uker, for å sikre at alle har gjort sin del av arbeidet og drøfte veien videre. Det er viktig at de foresatte blir involvert i det tverrfaglige samarbeidet
    

Trygghetsplan for barnehage/skole/institusjon

Trygghetstiltak er tiltak som er nødvendige for å hindre at den skadelige atferden skjer igjen, og for å skape trygghet for alle parter. Det skal lages trygghetsplan på arenaene hvor det er risiko. Trygghetsplanen for barnehagen/skolen/institusjonen bør inneholde gjennomgående tiltak for å sikre et trygt skolemiljø/miljø for alle. Tiltakene skal være tilpasset den enkelte barnet/ungdommen, alder, grad av alvorlighet på hendelsene, og forholdene der barna er.

Det er viktig å være spesifikk og konkret når tiltak utformes, og at dette settes inn i en plan for hvordan og når tiltak skal implementeres, og hvem som er ansvarlig for at dette gjøres (se vedlegg «Trygghetsplan»)

Graden av tilsyn bør alltid være under vurdering da det kan være stigmatiserende for elever/barna å ha tett oppfølging, og barnet kan føle seg veldig annerledes og utsatt. I tillegg kan det påvirke elevers utvikling av sosial kompetanse, på grunn av at de ikke får interagert med medelever på vanlig måte. Frykten for gjentakelse av seksuelle krenkelser må ikke resultere i trygghetstiltak som er i strid med opplæringsloven, f.eks å nekte elever skoleplass eller utvisning. 

Trygghetstiltak som innebærer økning i bemanningsfaktor må løftes til overordnede ansvarlig etat for å sikre gjennomføring og støtte.

Referansene vi har brukt i denne teksten finner du under verktøy og ressurser SSA