Seksuell helse
Pixabay
Grunnlaget for god seksuell helse legges allerede tidlig i småbarnsalder. Barn og unge utvikles gjennom møte med mennesker i omgivelsene sine. Barn og unges viktigste læringsarenaer er hjemme, i barnehagen eller på skolen. Derfor er det viktig at vi voksne som er sammen med barn og unge har kunnskap om og kompetanse på sunn seksuell helse. Vi må være trygge voksne som skaper trygge fellesskap og som tør å snakke om seksualitet, slik at barn og unge utvikler sunn seksuell helse.
Trafikklyset- kategorisering av seksuell atferd
I Norge brukes kartleggingsverktøyet “Trafikklyset” for å hjelpe fagpersoner med å skille mellom sunn, bekymringsfull og skadelig seksuell atferd. Atferden deles inn i sunn (grønn) seksuell atferd, bekymringsfull (gul) seksuell atferd, og skadelig (rød) seksuell atferd. Trafikklyset er tilgjengelig digitalt på seksuellatferd.no
Det kan være fint å se denne Informasjonsfilm om barn og unges seksualitet (2019) som er basert på trafikklyset. Animasjonsfilmen er utviklet av RVTS Øst og Statens Barnehus.
Sunn seksuell helse i ulike alderstrinn
Den seksuelle helsen utvikles i tråd med modenhet og alder. Sunn seksuell helse er spontan, nysgjerrig, lystig, lett distraherbar og som samsvarer med alder, størrelse og modenhet. Under så kan dere lese om hva som er forventet sunn seksuell atferd i de ulike alderstrinn.
- Rører eller gnir på sine genitalier, når de skifter bleie, hviler, er spent, opphisset eller redd.
- Utforsker forskjellen mellom gutter og jenter, menn og kvinner.
- Berører genitalier til voksne og barn som de kjenner godt.
- Utnytter muligheten til å se på nakne mennesker.
- Spør om pupper, genitalier, samleie, hvordan barn blir til.
- Interessert i å se på at andre går på do.
- Interessert i egen avføring.
- Stikker/putter ting i anus eller vagina på seg selv eller andre barn, av nysgjerrighet eller utforskningsbehov.
- Å ha ereksjon.
- Leker doktorleker, undersøker andres kropper.
- Bruker seksuelle ord eller ulike ord på genitalier.
- Interessert i "å føde barn".
- Onanerer for å slappe av.
- økt interesse for voksen seksualitet, for eksempel spør om babyer, ulikheter ved kjønn etc.
- økt interesse for andre barns kjønnsorgan; kan f.eks leke gjensidige leker der de ser/berører hverandres kjønnsorgan.
- fortelle historier eller stiller spørsmål der banneord, bæsj/tiss, eller navn på kjønnsorgan benyttes:
- økt behov for privat sone rundt egen kropp.
- bruker seksuelt språk.
- har gutte-/jentevenner.
- kyssing med jevnaldrende.
- liker å vise frem deler av kroppen med jevnaldrende, mooning- vise rumpa.
- benytter internett til chatting.
- kommunikasjon med jevnaldrende om sex/seksualitet.
- fleiper om/vitser om sex på en måte som er innenfor den kulturelle normen
- interessert i erotikk og porno
- benytter internett til chatting
- onanerer alene
- interessert i en til en forhold (med eller uten seksuell aktivitet).
- seksuell aktivitet inklusive kosing, kyssing, holde hender, berøring, gjensidig onanering.
- samtykke til oralsex/og eller samleie med en partner på samme alder og modenhet (fra 16 år).
Kjennetegnene er hentet fra boken «Barna og seksualiteten» av Margrete Wiede Aasland (2020).
Å gå fra å være et barn til å bli ungdom.
Pixabay
Barnet sin seksualitet handler om å bli kjent med og utforske sin egen og andres kropper. Barn viser nysgjerrighet for seg selv og og for andre. De begynner å legge merke til forskjellen mellom jenter og gutter og kan stille spørsmål om kjønn og hvordan barn blir til. Det er helt naturlig at barn utforsker seksualiteten sin gjennom lek. Leker som for eksempel doktorlek, familie-lek, “vis meg tissen din, så viser jeg deg min” lek er helt vanlig.
Barn får gradvis en mer bevisst forståelse om sin egen seksualitet jo eldre de blir. Seksualiteten utvikles frem mot puberteten, og kommer veldig til uttrykk under pubertet.
Ungdomstiden er en tid med stor utvikling, mange nye utfordringer og nye tanker. I løpet av kort tid går de fra å være barn til å bli et selvstendig voksent menneske. I denne utviklingen er det mye som skjer. Mye skyldes hormonelle endringer og disse endringene signaliserer starten på puberteten. Det er store forskjeller i vekst og utvikling hos ungdommen. Men normalt så starter disse forandringene i 10-11 års alderen hos jentene og 12-13 års alderen hos guttene. Da kan de plutselig vokse mer enn vanlig, kjønnsorganene begynner å utvikles seg, de får kjønnshår og hår under armene og andre steder på kroppen. Guttene kommer i stemmeskiftet og de får skjeggvekst og jentene får mensen.
Pixabay
I puberteten så modnes ungdommen som sosiale individer. De vil i denne tiden finne ut av hvem de er som person, hvem de trives sammen med og mange blir mer bevisste på sin seksuelle identitet. Dette er en tid som for mange ungdom kan oppleves som slitsom, forvirrende og utfordrende og de kan oppleve å ha humørsvingninger og teste grenser. Noen drikker alkohol for første gang, noen opplever å få kjæreste og debutere seksuelt. Dette er en tid der ungdom trenger trygge voksne som blant annet kan snakke med dem om sunn seksuell helse, hvordan sette grenser for seg selv og andre, samt vold og overgrep. Ungdom fra 16 år er helserettslig myndig, og bestemmer selv over egen kropp og helse.
Hvordan møte sunn seksuell atferd hos barn og unge
Som voksen så kan du møte og bekrefte barn og ungdom med tilstedeværelse og positive tilbakemeldinger. Du burde være nysgjerrig, stille undrende spørsmål og vise interesse. Det er lurt å sørge for at barn og unge har tilgang på nødvendig informasjon, som for eksempel bøker og filmer (se verktøy og ressurser). Det kan gjøre det lettere for deg å snakke om temaet. Gi barn og unge mulighet til å stille åpne spørsmål og at de får snakke om og får kunnskap på egenverd, følelser, kropp, grenser og hva som er sunn seksualitet. Se også flere eksempler på hvordan møte sunn seksuell atferd under den voksnes rolle.
Sider om sunn seksuell helse