Kommuneplanens arealdel er vedtatt

Hvordan skal arealene i kommunen utvikles og forvaltes i fremtiden? Det har politikerne nå sagt sitt om, og 3. april vedtok kommunestyret kommuneplanens arealdel.

Magnus Campbell

 

Her finner du vedtatt arealdel og alle gjeldende dokumenter.

- Kommuneplanens arealdel er den siste brikka i byggingen av ny kommune etter sammenslåingen av Re og Tønsberg, så dette er en viktig milepæl, sier by- og kommuneplanlegger Magnus Campbell i Tønsberg kommune.

Han har jobbet lenge og intenst med å få på plass et av de mest sentrale styringsdokumentene i kommunen.

- Det har vært en lang og omfattende prosess, og det har vært bred involvering og stort engasjement helt siden planoppstart høsten 2021, sier han.

- Bærekraftig og demokratisk

Arealstrategien, som er en del av kommuneplanens samfunnsdel, har lagt de overordnede føringene for arbeidet med arealplanen. Både kommuneadministrasjonen, politikere, innbyggere, eiendomsutviklere og interessegrupper har deltatt i prosessen.

- Det er et mål at vi skal forvalte arealene på en måte som både er bærekraftig og demokratisk. Derfor la vi opp til mye medvirkning underveis, og alle som har hatt innspill og endringsforslag har kommet til orde og fått anledning til å presentere sine tanker og ideer, sier Campbell.

Kommunedirektøren la fra fram sitt forslag til arealplan våren 2023, og kommunestyret la deretter planen ut på høring. Administrasjonen jobbet videre med forslaget etter høringen, og la den endelige planen frem for politikerne i mars i år. I april ble planen endelig vedtatt.

- Jeg tror det er mange som er tilfreds med at vi endelig er i mål med denne prosessen. Det ble fremmet innsigelser til planforslaget fra ulike myndigheter, men alle disse lot seg løse gjennom dialog og mekling. Etter mekling ble det enighet om at tre områder krever økt kunnskapsgrunnlag før deres arealstatus tas endelig stilling til, forteller Campbell.

Dette gjelder utvidelse av Rygg Miljøpark, transformasjon av Kaldnes vest og utvidelse av Lundteigen næringsområde.

Sentrale grep

Ett av grepene i den nye arealplanen, er at mange eksisterende boliger i LNF-områder ikke lenger trenger dispensasjon for å gjøre endringer. Et annet sentralt grep, er at bestemmelsene i større grad enn tidligere vektlegger behov for klimaomstilling og hensynet til vannforvaltning.
Det legges også opp til fortetting og transformasjon som bygger opp om arealstrategien rundt bysentrum, og med fortettingssoner rundt områdesentre og lokalsentre.

- Flere byggeområder som ikke lenger bygger opp om arealstrategien, har blitt endret til LNF-formål, sier Campbell.

Det legges føringer for reguleringen av næringsområder som skal sikre at besøksintensive næringer lokaliseres i tilknytning til senterstrukturen, og at ikke-besøksintensive næringer får etablere seg på andre næringsområder.

- Det har også blitt skjerpede krav for når utbygging må avklares gjennom reguleringsplan. Dette er blant annet for å sikre at fortetting i småhusområdene skjer i samsvar med kommunens fortettingsveileder. Etter høringsrunden ble også kravet til reguleringsplan ytterligere skjerpet, etter krav fra NVE om å undersøke og sikre områdestabiliteten i reguleringsplan før utbygging av enhver ny bolig, sier Campbell.