Landbrukssjef Anne Beate Hekland.Nye tall for 2025 viser at flere av målene i vannområdets tiltaksprogram for perioden 2022–2027 er nådd eller nesten nådd.
– Bøndene i Tønsberg har gjort en stor innsats for å gjennomføre tiltak som reduserer avrenning til vassdragene våre. Resultatene viser at målrettet miljøarbeid i landbruket gir effekt, sier landbrukssjef Anne Beate Hekland.
Flere kornarealer ligger i stubb gjennom vinteren
Et av de viktigste tiltakene i vannområdets tiltaksprogram er å redusere jordarbeidingen om høsten og la kornarealer ligge i stubb gjennom vinteren.
– Når jorda ikke pløyes om høsten, blir den bedre beskyttet mot erosjon. Dermed reduseres risikoen for at jordpartikler og næringsstoffer skylles ut i bekker, elver og fjorden, forklarer Hekland.
Tallene for Tønsberg viser at arealet med redusert jordarbeiding nesten er doblet de siste seks årene.
Figur: Arealer med redusert jordarbeiding om høsten har nesten doblet seg i Tønsberg de siste seks årene.
Stor økning i grasdekte kantsoner
En av de mest markante forbedringene er økningen i grasdekte kantsoner langs vassdrag.
Grasdekte kantsoner fungerer som naturlige filtre mellom jordbruksarealer og vassdrag. De bidrar til å holde tilbake jordpartikler og næringsstoffer før de når vannet.
– Vi ser at mange bønder tar i bruk tiltak som gir dokumentert effekt. Utviklingen innen grasdekte kantsoner er spesielt positiv, sier Hekland.
Figur: Lengden på grasdekte kantsoner langs vassdrag i Tønsberg har økt kraftig de siste seks årene.
11 kilometer med grasdekte vannveier
Det har også vært en betydelig økning i grasdekte vannveier og grasstriper.
Landbruket i Tønsberg har nå etablert om lag 11 kilometer med slike tiltak. De bidrar til å bremse vannet ved kraftig nedbør og reduserer transporten av jord og næringsstoffer fra jordene til vassdragene.
FangveksterØkende interesse for fangvekster
Interessen for fangvekster fortsetter å øke. I 2025 ble det søkt om tilskudd til rundt 14 000 dekar fangvekster i Tønsberg.
Fangvekster sås etter at hovedkulturen er høstet og tar opp overskuddsnæring som ellers kunne blitt vasket ut av jorda. Tiltaket regnes som et av de mest effektive virkemidlene for å redusere avrenning av nitrogen til vassdrag og Oslofjorden.
– Det er veldig positivt å se at stadig flere bønder velger å så fangvekster, sier Hekland.
Figur: Tønsberg-landbruket står for en betydelig del av veksten i bruk av fangvekster de siste årene.
Positiv utvikling, men arbeidet fortsetter
– Resultatene er svært gode, men vi er ikke i mål. Skal vi lykkes med å forbedre miljøtilstanden i Oslofjorden og vassdragene våre, må vi fortsette det gode samarbeidet mellom landbruket, kommunen og andre aktører, sier Hekland.
Det arbeides nå med et nytt tiltaksprogram for perioden 2028–2033. Blant utfordringene som trekkes fram er behovet for mer presis gjødsling, slik at avrenningen av nitrogen reduseres og opphopning av fosfor i jordbruksarealene begrenses.
Søke regionalt miljøtilskudd
Hekland håper de gode resultatene vil motivere enda flere bønder til å gjennomføre nye miljøtiltak på gårdene sine.
– Alle landbruksforetak kan søke om Regionalt miljøtilskudd (RMP) for tiltak som bidrar til å redusere avrenning og styrke miljøarbeidet i jordbruket. Vi håper mange benytter muligheten og søker innen fristen 15. oktober, sier Hekland.
Les mer:
Søk regionalt miljøtilskudd (RMP) hos Landbruksdirektoratet
Vannområdets tiltaksprogram for perioden 2022–2027
Årsrapport 2025 for vannområde Aulivassdraget og Horten-Larvik