At to eller flere kommuner samarbeider om et felles planprogram, er svært sjeldent i Norge.
Tønsberg og Færder legger nå fram et planprogram som
- er i tråd med plan- og bygningsloven
- sikrer at intensjonene i den tidligere vedtatte strategi- og prinsipplanen videreføres
- er justert etter høringsrunden i fjor
- tar høyde for to ulike plannivåer
Dersom planprogrammet fastsettes, skiller de to kommunene lag og starter hver sin separate planprosess – på ulike plannivåer: Tønsberg kommune skal utarbeide en områdeplan for sine 49 dekar, mens Færder kommune skal utarbeide en kommunedelplan for sine 125 dekar. Planprosessen vil videre inkludere detaljregulering – spesielt i Færder, men antakelig også for deler av området i Tønsberg.
Planprogrammet skal uansett sikre en helhetlig utvikling av området.
Åpne planprogram
Hva betyr alt dette?
I første omgang: Dersom planprogrammet får tommel opp av politikerne, kan kommunene begynne å planlegge utviklingen av Kaldnes vest mer i detalj. Hittil har man kun snakket om hvilke føringer som bør være på plass før man starter med ordentlige planer.
For ordens skyld: Illustrasjonene som ble presentert av grunneieren i fjor, har ingenting med fastsettelse av planprogrammet å gjøre. Det er først senere i planprosessen at slike, og mer detaljerte illustrasjoner, kommer til vurdering. Arkitektur vil bli grundig vurdert i den videre prosessen med tilhørende medvirkningsmuligheter.
Nødvendige utredninger
Planprogrammet gir en oversikt over hvilke temaer som skal konsekvensutredes og øvrige temaer som skal beskrives som del av planarbeidet.
Konsekvensutredes:
- Naturmangfold og økosystemtjenester
- Kulturminner og kulturmiljø
- Landskap
- Forurensning
- Vannmiljø
- Friluftsliv
- Mobilitet og nullvekstmålet
- Energibruk- og løsninger
Beskrives:
- Forurenset grunn
- Massehåndtering
- Områdestabilitet
- Folkehelse og nærmiljø
- Sosial infrastruktur
- Barn og unges oppvekstsvilkår
- Arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet
- Funksjonsblanding
- Blågrønn struktur
Utviklingen av Kaldnes vest skal foregå over en lang periode. Noen temaer bør utredes tidlig i prosessen, siden de kan påvirke videre planer. Dette gjelder områdestabilitet, mobilitet og nullvekstmål, og blågrønn struktur.
Etter hvert som et helhetlig planforslag blir utarbeidet, vil øvrige temaer utredes eller beskrives. Dette inkluderer blant annet arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet – noe mange er veldig opptatt av i forbindelse med byutviklingsprosjekter. Beskrivelsen vil gi noen rammer for hva slags arkitektonisk retning prosjektet skal gå i.
Alle temaene skal være tilstrekkelig utredet eller beskrevet før det gis byggetillatelser.
Rammer for godkjenning
Kommunene samarbeider med grunneierne om planforslagene. Når den prosessen er ferdig, blir det opp til politikerne å vedta forslagene. Dersom forslagene vedtas, kan administrasjonen begynne å behandle byggesaker.
I den endelige byggesaksbehandlingen vil arkitekturen vurderes med hensyn til
- rammene som ligger i planforslaget
- plan- og bygningsloven § 29-2 om visuelle kvaliteter
- kommunens egne verktøy for økt arkitektonisk kvalitet
I tillegg skal det som alltid vurderes om planene ellers er lovlige, forsvarlige og følger øvrige bestemmelser i planforslaget.
Veien videre er altså som følger:
- Først skal politikerne i begge kommuner fastsette planprogrammet.
- Deretter starter kommunene hver sin planprosess i samarbeid med grunneierne. Området er såpass stort at det må påregnes flere planrunder.
- Planforslagene i begge kommuner skal behandles av politikerne.
- Dersom planforslagene vedtas, kan kommunene behandle konkrete byggesaker.
Justering av planprogram
Planprogrammet ble sendt ut på høring i fjor høst, og det kom til sammen inn elleve innspill. Innspillene er gått grundig igjennom, og planprogrammet er justert som følge av dette. Politikerne i begge kommuner ble orientert om endringsforslagene i planprogrammet før påske.
Åpne endringsnotat
Samarbeidsavtalen skal vedtas
I tillegg til at politikerne i begge kommuner nå skal fastsette planprogrammet, skal de i samme politiske sak behandle samarbeidsavtalen mellom de to kommunene. Avtalen vil legge til rette for en felles arbeidsform, en forpliktende prosess for planlegging, utvikling og gjennomføring og god, gjensidig informasjon og medvirkning mellom kommunene.
Kommunedirektørens innstilling er at samarbeidsavtalen vedtas.