- Vi ser at det er utrolig mange kommuner som opplever økonomiske utfordringer nå, og i Tønsberg er vi i en heldig situasjon sammenlignet med mange av kommunene rundt oss. For vår del handler dette om å ta grep i tide, sier kommunedirektør Mette Vikan Andersen.  

Målet er å sikre en sunn kommuneøkonomi, og å redusere kostnadene med 273 millioner innen 2028.  

- For å oppnå så store kostnadsreduksjoner må vi ta noen store, grunnleggende grep som virkelig monner. Samtidig er vi helt avhengig av at folk ønsker å jobbe hos oss også i årene som kommer. Det er derfor jeg sier at dette ikke løses ved å kutte twist og bagetter. Vi må få til en omstilling samtidig som vi tar vare de ansatte og opprettholder et godt arbeidsmiljø, sier hun.  

Geir MArtin Viksand, kommunalsjef kultur og samfunnsutvikling

Geir Martin Viksand har fått i oppgave å lede analysearbeidet som skal kartlegge hvor kommunen har mulighet til å spare penger.  

- Det viktigste vi gjør, er å kartlegge på hvilke områder Tønsberg bruker mer enn sammenlignbare kommuner. Da ser vi ikke bare på pengebruken, men også på kvaliteten i de tjenestene som leveres, forteller han.  

- Må bruke de nederste trappetrinnene

Frode Hestnes, kommunalsjef mestring og helse.

Mestring og helse er et kommunalområde som ofte opplever et merforbruk. Frode Hestnes og Martine Gran er ansvarlige for et eget prosjekt for å finne innsparingsmuligheter i helsetjenestene.  

- Hvert år opplever vi både overforbruk og nye innsparingskrav. Vi har analyser som viser hva vi bruker penger på, men vi må finne ut hvorfor det er sånn. Vi er helt nødt til å omstille oss og tenke nytt, for det blir stadig flere eldre innbyggere i kommunen vår som har behov for helsetjenester. Hvis vi ikke gjør noe, kommer vi ikke til å ha nok hender på sikt, sier Frode Hestnes.

Han mener en viktig del av løsningen er å satse mer på forebyggende arbeid og tidlige tiltak.  

- Vi bruker innsatstrappa som et bilde på tjenestene våre. De første trappetrinnene er helsefremmende og forebyggende tiltak som koster kommunen lite, mens de øverste trappetrinnene er spesialiserte og forsterkede plasser i institusjon. Dette er de dyreste tiltakene. I mellom disse har vi hele spekteret av tjenester, og det er viktig å holde oss på så lave trappetrinn som mulig, sier han.  

Han illustrerer poenget med et enkelt regnestykke; Prisen for en sykehjemsplass, tilsvarer prisen på 30 timer hjelp i egen bolig per uke.  

- I dag mottar de fleste brukerne våre 6-12 timer hjelp i hjemmet per uke før de får innvilget sykehjemsplass. Det vil være lønnsomt å tilby mer hjelp hjemme fremfor å tilby en plass på en institusjon, og det er også mulig å tilby mange mer tidsavgrenset opphold for å utsette behovet for permanent plass, sier han.  

Vil selge eiendom

Torunn Aarset, kommunalsjef eiendom og tekniske tjenester.

Torunn Årset leder en gruppe som ser på kommunens mulighet til å frigjøre midler ved å selge eiendom.  

- Kommunen eier utrolig mye, og vi har store verdier i form av eiendom. Nå undersøker vi både om vi eier bygg der det ikke er noen drift, og om vi eier ubebygd eiendom som det kan være fornuftig å selge. Her kan det være noen lavthengende frukter, men det er altså ikke snakk om at skoler og barnehager plutselig blir lagt ut på Finn, sier hun.

Tanken er at eiendomssalg kan brukes til å finansiere nye, nødvendige investeringer og til å nedbetale gjelde.  

- Hvis vi reduserer gjelda med 20 millioner kroner, så betyr det én million mindre i renter og avdrag hvert år, sier hun.  

- Omskolering kan være klokt

Birgitte Tørnby, kommunalsjef organisasjon og utvikling

Kommunalsjef Jørn Erik Borge leder et prosjekt som både skal gjennomgå avvik mellom prognoser og regnskapsresultater, revidere kommunens finansreglement, vurdere pensjonsleverandør og gjennomføre en anbudskonkurranse for banktjenester.  

Birgitte Tørnby leder en arbeidsgruppe som skal vurdere personalpolitiske virkemidler.  

- Vi ser både muligheten til å tilby sluttpakker, omskoleringstiltak og omplassering. Vi tror at omskolering kan være en god vei å gå. Personal- og kompetansebehovet endrer seg, men vi har bruk for folk også i fremtiden, sier hun.  

Espen Riiser, kommunalsjef oppvekst og læring

Også skole- og barnehagesektoren er under lupen, og kommunalsjef Espen Riiser vil blant annet se nærmere på tildelingen av tilskudd til private barnehager og finansieringen av spesialundervisningen.  

- Vi vil vurdere om det er mulig å rigge det spesialpedagogiske undervisningstilbudet på en annen måte. Vi ønsker å styrke arbeidet med tidlig innsats og tilpasset opplæring, og det er et viktig prinsipp at vi skal sikre et likeverdig tjenestetilbud i de offentlige og private skolene, sier Riiser.  

Riiser vil også se på mulige innsparinger ved å gjøre endringer skole- og barnehagestrukturen.

- Sikker på at vi klarer det!

En del av omstillingsprosjektet handler også om å kartlegge overlappende tjenester, for på den måten å vurdere om det er mulig å kutte ut noen av tjenestene kommunen tilbyr i dag. I tillegg skal alle interkommunale selskaper gjennomgås, og det skal vurderes om det kan være kostnadseffektivt å tenke alternative løsninger – enten det handler om å innlemme flere kommuner i samarbeidet, eller å ta tjenestene inn i egen organisasjon.  

- Vi setter også i gang et arbeid med å vurdere nye tiltak som kan gi besparelser. Det kan handle om alt fra å ta i bruk kunstig intelligens i tjenestene våre, til å se om vi kan utnytte «tomgangstiden» i bemannede boliger bedre, sier Mette Vikan Andersen.  

Hun legger ikke skjul på at summen av alle innsparingstiltakene vil merkes, både for ansatte og innbyggere.  

- Det er ikke mulig å kutte 273 millioner kroner uten at det merkes. Men dette handler som sagt om å ta grep i tide, for at vi skal lykkes med samfunnsoppdraget vårt og klare å levere gode tjenester også i fremtiden. Jeg er sikker på at vi skal klare det, og det er et mål at ingen skal sies opp som en direkte konsekvens av dette prosjektet, sier hun.  

Trond Wifstad er prosjektleder for prosjektet “Sunn kommuneøkonomi”.