Spesielt foreldre med barn i barnehagen og småskolen opplever nok at det har vært mye sykdom nå. På legevakten har vi sykepleiere og leger som er på jobb for å hjelpe deg når du trenger det, og vi er på jobb hele døgnet – også i julen.
Som en ekstra hjelp så har vi samlet noen råd og tips her, som kanskje kan gi deg svar på noe av det du kan lure på når du selv eller barnet ditt er i dårlig form. Men! Dette er ikke for at dere ikke skal ta kontakt med oss. Hvis det er akutt eller alvorlig sykdom, så skal dere ta kontakt på telefon 116 117. Og er det fare for liv, så skal dere ringe nødnummeret 113.
Dette får vi henvendelser om nå
Vi har stor pågang av febersyke barn med luftveisinfeksjoner. Det dreier seg hovedsakelig om ufarlige virusinfeksjoner som vi gjerne kaller «barnehagevirus», som gir feber, snørr og hoste i noen dager før det går over av seg selv.
Vi ser at mange av disse barna, særlig 1- og 2-åringer, kan få høy feber. Både 39 og 40 er vanlig, og de kan være temmelig snørrete, sutrete og ha dårlig matlyst, uten at de blir alvorlig syke. Symptomene går ofte over etter noen dager. Slik er det hver høst og vinter med de minste barna.
Lenger ned i denne artikkelen kan du lese mer informasjon om de forskjellige sykdommene, men vi kan nevne at vi har fått inn noen tilfeller av bronkiolitter, noe korona-smitte, og en del influensa.
Du kan oppleve lang ventetid på telefon
Tallenes tale: Fra januar til midten av desember i år så hadde vi omtrent 90.000 henvendelser på legevakt og omtrent 2500 oppdrag på legevaktbilen.
Den store bølgen med disse typiske vinterinfeksjonene har kommet til Tønsbergregionen legevakt. Vi har en betydelig større pågang på legevakten nå, enn før pandemien. Vi opplever at infeksjonstilstander som før kanskje ble sett an hjemme, eller håndtert av fastlegen, nå kommer til oss på legevakten. Det har vært en svært høy økning av telefoner til oss, og mange opplever at de må vente lenge før de kommer gjennom på telefonen. Vi har som mål at vi skal svare åtti prosent av dere som ringer oss innen to minutter, og det klarer vi ikke nå. Mange blir også sittende lenge og vente på venterommet.
Men vi gjentar – la det ikke være noen tvil: Du kan alltid ringe oss utenfor fastlegens åpningstid hvis du er syk eller skadet. Det er likevel viktig for oss å si at de fleste akutte luftveisinfeksjoner skyldes ufarlige virus, og går over av seg selv. Dette gjelder også febersyke barn med luftveissymptomer.
Tips:
Ha Paracet og Ibux/Nurofen hjemme, og gi det til barnet. Start med Paracet, og har ikke det god nok effekt, så kan man supplere med Ibux/Nurofen.
Rikelig med væskeinntak er viktig når man er syk. I tillegg er det viktig at en ikke har på for mye klær, og en kan gjerne skru ned varmen i rommet eller bruke fuktige omslag for å få ned feberen. Å ta en dusj sammen med barnet i vanlig temperert vann og la vannet dampe av etter dusjen kan hjelpe med å få ned temperaturen i påvente av at febernedsettende medisiner får effekt.
Så lenge allmenntilstanden er rimelig grei, og man får i seg rikelig med væske (sjekk at barnet har våte bleier) og ikke har pustebesvær, er det vanligvis ingen grunn til bekymring, selv om feberen varer noen dager. Vi vet at det kan være både tøft og vanskelig å oppleve barnet sitt sånn, men de tåler en støyt.
Er du likevel bekymret og blir usikker så kan du kontakte fastlegen på dagtid. Der får dere god hjelp av erfarne leger, som har svært solid kompetanse på området. Det er hos fastlegen du får den beste hjelpen! Og viktigst av alt: Det er de som skal følge dere opp videre.
Viktig:
Hvis personen får dårlig allmenntilstand (blir veldig slapp eller sløv) eller får økt pustebesvær, kan det tyde på en mer alvorlig tilstand og man bør konferere med fastlege med det samme. Utenom fastlegens åpningstid er alltid vi på legevakten her. På legevakten kan det til tider være stor pågang og kø både på telefon og på venterommet. Ved akutt og alvorlig bekymring, skal du derfor ringe 113 direkte.
Hvordan få hjelp på legevakten
De ansatte på legevakten vil gjerne hjelpe deg, men de vil gjerne at du ringer dem først.
Når du kontakter legevakten, bør du alltid ringe først. Den som svarer deg da, er en erfaren sykepleier som har grundig opplæring i å vurdere om en tilstand haster eller er alvorlig. Hvis det ikke haster, blir du bedt om å kontakte fastlegen på dagtid.
Inne på legevakten prioriteres alt etter medisinsk haste- og alvorlighetsgrad, slik at de med svært alvorlig sykdom får umiddelbart vurdering og behandling, mens de med mindre alvorlig sykdom må regne med ventetid.
Men – når haster det å ta kontakt ved luftveisinfeksjoner?
Selve tallet på termometeret betyr ikke alltid så mye. Likevel bør alle husstander ha termometer og måle temperaturen før de ringer fastlege eller legevakt. Hos små barn er det kun rektaltemperatur som gjelder. Det viktigste er allmenntilstanden.
Hvis et barn leker, løper rundt, hopper og danser og har masse energi, selv om feberen er aldri så høy, kan vi være trygg på at ikke er i noen fare. Et barn som ikke orker noe, bør derimot føre til mer bekymring. Hvis barnet sitter apatisk på fanget eller ikke greier å drikke/amme, bare vil sove/er vanskelig å holde våken, kan det være snakk om noe alvorlig og man bør ringe etter hjelp øyeblikkelig.
Hvis barnet drikker godt og tisser/har våte bleier er det er godt tegn. Det spiller mindre rolle om poden ikke vil spise noe særlig.
Viktig!
Stort pustebesvær bør lede til fastlege/legevaktskontakt. Og de aller minste barna (under 3 måneder) skal alltid ha vurdering av lege øyeblikkelig hvis de får feber. Det samme gjelder premature barn og barn med alvorlige hjerte/lungelidelser, diabetes og alvorlige medfødte tilstander.
Luftveisvirus
Det finnes en rekke luftveisvirus blant oss. De fleste er heldigvis helt ufarlige for de fleste av oss. I enkelte tilfeller kan disse vanlige virusene likevel gi alvorlig sykdom. Dette ser man spesielt blant små barn, eldre og personer med bakenforliggende sykdommer og redusert immunforsvar.
Rhinovirus, influensavirus, RS-virus, adenovirus og koronavirus er noen eksempler på slike vanlige luftveisvirus som er blant oss store deler av vinterhalvåret. Her gjelder nøyaktig de samme prinsipper som nevnt ovenfor. Har man grei allmenntilstand og puster fint, kan man se det an. Ved dårlig allmenntilstand eller pustebesvær, ringer man etter hjelp.
Her får du litt mer utfyllende informasjon om noen av de forskjellige infeksjonene:
De siste dagene har vi sett en del barn med skarlagensfeber. Skarlagensfeber er litt spesiell, fordi man trenger ikke bli så veldig syk, men det kan likevel være nødvendig med antibiotika for å unngå senkomplikasjoner. Heldigvis er skarlagensfeber lett å kjenne igjen.
Hva skal du se etter?
Sykdommen starter med litt feber og halsvondt. Man kan få øreverk, kvalme, magesmerter, og generell sykdomsfølelse. Deretter kommer et karakteristisk utslett som gir hissig rød farge i ansiktet og blekhet rundt munnen og et rødprikkete utslett på overkroppen, i lyske/skritt og i nakken, samt den typiske knallrøde tungen som noen kaller bringebærtunge eller jordbærtunge.
Behandling
Skarlagensfeber bør ofte behandles med antibiotika for å unngå et mer alvorlig sykdomsforløp og senkomplikasjoner. Men - hvis man mistenker skarlagensfeber, er det ingen grunn til panikk. Hvis den syke er i relativt god allmenntilstand, kontakter man fastlegen i åpningstiden. Ved dårlig allmenntilstand ringer man legevakten.
Vi har heldigvis ikke fått den store opphopningen av RS-virus ennå. Den kan komme, men her gjelder egentlig de samme prinsippene som over. Akutt bronkiolitt skyldes en virusinfeksjon som gir betennelse i slimhinnene i de tynneste luftrørene i lungene. Betennelsen fører til stor slimproduksjon som tetter igjen de små luftrørene. Dermed oppstår pustebesvær som kan minne om astma.
Hva skal du se etter?
RS-virus er en vanlig årsak til akutt bronkiolitt som særlig rammer de minste barna (under 2-3 år). Den kommer gjerne som en bølge om vinteren. Alle kan bli smittet av RS-virus, men siden de aller minste er mest sårbare og har de tynneste luftrørene, får ofte disse kraftigst pustebesvær. Eldre barn og voksne opplever ofte RS-virusinfeksjoner som en forkjølelse med masse snørr. De aller fleste, også de minste, kommer seg greit gjennom en RS-virusinfeksjon, uten at det hverken oppstår fare eller er nødvendig å oppsøke lege.
Noen barn kan derimot få stort pustebesvær av RS-virus. Det gjelder først og fremst de aller minste spedbarna, premature barn, barn med hjerte- eller lungesykdom eller immunsvikt.
Mange foreldre blir redde av RS-viruset, og da er det er viktig å huske at nesten alle barn har blitt syke av RS-viruset før to års alder, men bare noen få har vært alvorlig syke.
Det gjelder de samme prinsippene her som ved andre luftveisinfeksjoner. Hvis barnet strever med pusten eller er i veldig dårlig form, kontakter man fastlege. Hvis fastlegen har stengt og man ikke kan vente til åpningstiden, kan man ringe legevakten. Ved alvorlig bekymring, ringer man 113.
Hvis barnet ikke har pustebesvær eller har dårlig allmenntilstand kan man avvente hjemme. Men en bør ikke ha det for varmt der barnet sover. 12-18 grader i rommet og en god pysj og dyne er fint. Dette fordi varm luft vil øke hevelsen i de små pusterørene og gi større pustebesvær. Rikelig med drikke og ellers hyppige tilsyn fra foresatte er viktig. Er man usikker, ringer man fastlege eller legevakt.
Falsk krupp skyldes er også et virus som gjerne kommer i klynger på høsten, vinteren eller våren. Særlig barn mellom 6 måneder og 3-4 år blir rammet.
Hva skal du se etter?
Infeksjonen gir vanligvis lett forkjølelse, men med lite feber og med god allmenntilstand. Det typiske er at barnet får kraftig og bjeffende hoste med pustebesvær et par timer etter sengetid.
Pustebesværet kan komme overaskende og både barn og voksne kan bli litt redde. Heldigvis ser vi nesten aldri noen farlige episoder med falsk krupp. Barnet blir bedre når det tas opp av senga, og enda bedre hvis det tas ut i kald frisk luft. Her er det beste å pakke dyna godt rundt lillingen og gå ut i den kalde, rå vinterlufta. Kulden gjør nemlig at hevelsen i pusterøret skrumper, slik at barnet får puste lettere.
På legevakten får vi ofte telefoner fra redde foreldre som har kastet seg i bilen og kjørt mot legevakten på natten. Når de kommer frem, har den oppreiste stillingen og den kalde luften gjort underverker og barnet er mye bedre.
Falsk krupp går over av seg selv etter noen få dager uten behandling.
De fleste kjenner jo til influensa. Den kommer som julenissen; En gang hver vinter. Vi har ikke sett så mye til den ennå, men den kommer garantert og det spiller ingen rolle om man er snill, alle kan bli smittet. Influensa kan være brutal nok for friske mennesker i alle aldre, men for de eldste og folk i risikogruppen, kan den gi livstruende sykdom. Denne vinteren tror vi det er en ny variant av svineinfluensaen som kommer.
Fordelen med influensa er at det finnes vaksine. Vaksinen er trygg, og den har ofte god effekt. Barn i risikogruppen kan i år få influensavaksine som nesespray.
Vi ser endel tilfeller, men sjelden alvorlige tilfeller for tiden.
Også kan det selvfølgelig være mange andre ting. Derfor det være lurt å tenke litt på forebygging. Vask hender og overflater, og hold deg for deg selv til du er smittefri. Dette har vi jo blitt veldig gode til i forbindelse med pandemien. Pass på at du har et termometer hjemme. Familier med små barn bør ha rektaltermometer. Også er det lurt å ha Paracet og Ibux/Nurofen i riktig styrke hjemme.
COVID19 og risikogrupper
Helsedirektoratet anbefaler at personer med høy risiko for utvikling av alvorlig sykdom får tilbud om behandling med legemiddelet Paxlovid i en tidlig fase av COVID19 infeksjonen. Paxlovid kan dempe sykdomsutvikling hos denne gruppen. Man må ha en positiv COVID test før behandlingen startes. Denne gruppen er pasienter med:
- Diagnostisert alvorlig og moderat immunsvikt
- organtransplantasjon
- hematologisk kreftsykdom siste fem år
- annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift
- alvorlig nyresvikt (stadium 5) eller i aktiv dialyse og pasienter som av behandlende lege anses å ha svært nedsatt immunforsvar og som ikke inngår i en av gruppene ovenfor.
- Pasienter med høy alder over 65, eller andre risikofaktorer som ikke har fulgt vaksinasjonsprogrammet mot COVID19
Paxlovid kan ikke benyttes på alle pasienter i overstående gruppe da Paxlovid påvirker effekten av de andre medisinene disse pasientgruppene ofte bruker.
Vi på legevakten ønsker dere alle en riktig god og frisk jul.
Teksten er utarbeidet av Overlege Ole Norden ved Mosseregionen Legevakt samt Overlege Stig Opdøhl ved Tønsbergregionen legevakt.
Besøk legevaktens nettside.