Om kvikkleire i Tønsberg kommune Kort fortalt Kvikkleire er leire som ved overbelastning eller omrøring går over fra sin vanlige faste tilstand og blir lettflytende. Det er relativt få slike leireområder i Tønsberg. Det er ingen grunn til å tro at det skal skje et ras her. Hva sier NVE om kvikkleire og faren for ras i Tønsberg? Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), direktoratet som har ansvar for å ivareta de statlige forvaltningsoppgavene innenfor skredforebygging, har uttalt til lokalmedia: Det er lommer med kvikkleire også i Tønsberg […], men det er ingen grunn til å tro at det skal skje et ras her. Det er relativt få slike leireområder i Tønsberg. I teorien kan et skred skje alle steder som ligger under marin grense, men i Tønsberg-området er det ingen grunn til å tro at det vil skje. Se kart over hvor kvikkleireområdene er Kvikkleirekart Hvordan jobber kommunen? Tønsberg kommune har tett kontakt med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som er fagmyndighet for flom og skred. NVE har kartlagt områder i kommunen som har kvikkleire og hvor det er fare for ras. Disse områdene vises i kommuneplanene eller i NVE sitt temakart under kartlagene «KvikkleireFaregrad» og «KvikkleireRisiko» slik at det ved nye byggetiltak tas hensyn. I Ramnes er det fareområder for kvikkleire. Det mest utsatt området er stabilisert gjennom innkjøring av 10 000 m3 stein. Dette var utført som et sikringstiltak av kommunen og NVE. Ved planlegging av nye boligområder, næringsområder og infrastruktur er grunnforhold alltid et tema som blir kartlagt. Kommunen gir tilskudd til landbrukseiendommer som vil begrense erosjonen i bekker og elver i jordbruksområder. Ofte er dette steinsetting av elvekanter. Kommunen har oppgaver som beredskapsmyndighet der rassikring er ett av flere tema. Det er gjennomført erosjonssikringstiltak i tilknytning til Ramneselva i perioden 2017-2019. Marin leire i plan- og bygningsloven Kommuneplanen (arealdelen): Her kan du lese planen: Kommuneplanens arealdel Planen er kommunens overordnede arealplan. På dette plannivået vurderes nye byggeområder gjerne ut fra kjent kunnskap. Kommuneplanens arealdel har bestemmelser med krav om stabil grunn/geoteknisk vurdering og prosjektering. Gjennom plankrav blir grunnforholdene vurdert for nye byggeområder i påfølgende reguleringsprosess. Kommunen kan beslutte å ikke legge inn byggeformål i områder man ser har høy faregrad for skred. Reguleringsplan (områdereguleringsplan og detaljreguleringsplan): For å kunne tillate utbygging, må områdestabiliteten være vurdert og ivaretatt. Områdestabiliteten er ivaretatt når byggeområdet og de områdene som kan påvirkes av byggetiltakene er sikret mot at et lite brudd kan sette i gang en større frem- eller bakoverrettet utgliding av kvikkleire. Er det fallende terreng kan skredet bli svært omfattende – dette kaller vi et områdeskred. Ved mistanke om kvikkleire og områdeskred skal det dokumenteres at det er sikker byggegrunn, eller at sikker byggegrunn kan oppnås med tiltak. Undersøkelser skjer med prøveboringer. Kvalitetene til leire, omfang, beliggenheten, terrengutforming, avstanden til bekker m.m. vurderes. For å gjøre disse undersøkelsene kreves det spesialkompetanse. Reguleringsplan sendes på høring til Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) som ivaretar forhold rundt skred og vassdrag. Dersom NVE mener at dokumentasjonen er mangelfull, kan det fremmes innsigelse til planen. Kommunen må svare opp på manglene og gjøre nødvendige endringer for å avklare innsigelsen. Dersom innsigelsen trekkes, kan planen gå til sluttbehandling i kommunen. Gjennom reguleringsplanen med plandokumenter, fremgår det hvordan lokal stabilitet ivaretas i byggesaken. Slik jobber byggesak med bestemmelsene Erklæring fra den som er ansvarlig for byggetiltak Den som er ansvarlig for byggetiltaket er selv ansvarlig for å følge lovens, kommuneplanens og reguleringsplanens krav til undersøkelser og dokumentasjon. Alle som søker om bygge- og anleggstiltak skal erklære overfor kommunen at det ikke foreligger noen fare. Alle tiltak skal gjennomføres etter bestemmelsene i reguleringsplanen. Det kan være konkrete bestemmelser knyttet til kvikkleire. Det kan for eksempel være at hus ikke kan bygge med kjeller, det må sikres tilstrekkelig avstand til bekk, det er forbud mot massedeponering, masse må fjernes og deler må stabiliseres o.l. Den som er ansvarlig for byggetiltaket må bekoste og legge frem erklæring og dokumentasjon som viser planens krav er oppfylt og at tiltaket er trygt å gjennomføre. For områder uten reguleringsplan For områder uten reguleringsplan, eller hvor områdestabiliteten ikke er sikret f eks i eldre planer, må områdestabiliteten sikres i byggesaken. Analyse og nødvendige undersøkelser, må bekostes av utbygger og analysen legges ved alle byggesaker. Denne beskrivelsen innebærer ikke en fullstendig avklaring av kravene. Dette må utføres av foretak og personer med tilstrekkelig kvalifikasjoner til å gjennomføre analysen. Dette er en kort beskrivelse av hva som skal foreligge i byggesaken: Innledningsvis må det utføres en tiltaksanalyse for å avgjøre om eiendommen ligger innenfor et område hvor det er mulighet for marin leire. Ligger den innenfor et slikt område, kan det være forekomster av kvikkleire. Som en del av denne analysen må det avdekkes om det er aktsomhetsområder; terreng som tilsier mulig fare for områdeskred. Sagt litt på en annen måte – kan det gå skred som kan påvirke ditt byggetiltak? I analysen må løsneområder og utløpsområde for skred vises. Dersom tiltaket kan omfattes av, eller påvirke løsneområder og utløpsområder for skred, må en stabilitetsvurdering dokumentere tilfredsstillende sikkerhet. De ulike bygge- og anleggstiltakene og områdene de kan påvirke, klassifiseres i tiltakskategorier. Kvalifikasjoner til utreder og omfanget av utredninger vil derfor variere, men kan omfatte identifikasjon, avgrensning og faregradsevaluering av hele faresonen. Tilfredsstillende sikkerhet ved utbygging i områder med fare for kvikkleireskred kan oppnås enten ved å tilfredsstille en minste sikkerhetsfaktor for områdestabilitet etter utbygging, eller ved å dokumentere at en vil oppnå «ikke forverring», «forbedring» eller «vesentlig forbedring» av stabiliteten av situasjonen etter utbygging i forhold til situasjonen før utbygging/opprinnelig situasjon. Mindre tiltak Mindre tiltak som ikke er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven må også ta ekstra hensyn i områder under grensen for marin leire som kan være kvikkleireområder. Det er den som utfører tiltak som er ansvarlig for mulige konsekvenser. Les NVEs veiledere for mindre tiltak Hva er kvikkleire? Marin leire finner en i områder som består av gammel havbunn. Leire består av mange små partikler som er bundet sammen med saltforbindelser. Disse konstruksjonene kan nesten se ut som små korthus når de forstørres opp. Bindingene kan brytes når salter over tid blir vasket ut av leiren gjennom stor vanngjennomstrømming eller man får fysisk/mekanisk påkjenning i massene. Korthusstrukturen vil da endre seg, og leira blir det vi kaller for kvikk og får flytende form. Utvasking av salter kan ta hundre til tusener av år. Ofte er det erosjon eller tiltak i grunnen som er utløsende årsak til at leira endrer form. Når en skal utvikle et område er det derfor viktig at en kartlegger godt hvilken byggegrunn det er i området. Funn av marin leire betyr ikke at byggegrunnen er usikker. Avgjørende faktorer kan være leiras metningsgrad, omfang, dybde, terreng/topografi og mulighet for stabiliserende tiltak. Er det påvist kvikkleire i et område kan det altså fortsatt bebygges og utvikles, men det kan føre til endringer på prosjektet. I enkelte tilfeller vil det ikke være aktuelt å gi tillatelse til bygging. Sist endret 11.04.2023 11.38