En frittliggende bygning som ikke skal brukes til beboelse og som er innenfor tillatt utnyttelsesgrad kan være unntatt fra søknadsplikt. 

Husk at du skal følge bestemmelsene fra arealplaner som gjelder for din eiendom. Sjekk på kommunens kart om det er en reguleringsplan som gjelder hos deg og sjekk bestemmelser i Kommuneplanen. Det er i arealplanene du finner tillat grad av utnytting for eiendommer. I tillegg kan det være bestemmelser om tillatt byggehøyde, og minste avstander for plassering av bygninger. På denne siden ser du hvordan du finner reguleringsplaner og kommune(del-)planer. 

Bruk gjerne Direktoratet for Byggkvalitet sin veiviser for å sjekke om du kan bygge uten søknad. 
Bygg uten å søke - veiviser fra DIBK 

Oppfyller tiltaket ikke forutsetninger for å kunne bygge uten søknad, da må du søke. I noen tilfeller kan du selv stå for søknaden, i andre tilfeller kreves det søknad med ansvarlige foretak:

Du kan selv søke om en frittliggende bygning som ikke skal brukes til beboelse. Arealet skal ikke være over 70 m2 . Bygningen kan oppføres i inntil én etasje og kan være underbygget med kjeller. 

Det må søkes av fagfolk/firma når:

• bygningen er mer enn 70 m2.
• inneholder rom til beboelse.
• har mer enn én etasje (som ikke er kjeller). 

Har du funnet ut at du eller din ansvarlige søker må sende inn en byggesøknad, ser du her hvordan man sender inn en byggesøknad fra start til slutt: "Slik søker du". 

Garasje

Vær obs på at Kommuneplanen for Tønsberg har egne bestemmelser for garasje, både om utforming og plassering. Hvis du ønsker å plassere garasje nær veien, og det ikke er en reguleringsplan som tillater plasseringen, kan det i noen tilfeller være nødvendig med 2 søknader om dispensasjon, både fra krav i vegloven om minste avstand til midten av veien, og fra kommuneplanens krav om minste avstand til veien. 

Fasaden på et bygg er yttervegger og tak. Fasadeendringer kan for eksempel være:

• sette inn nytt vindu, fjerne vindu, sette inn takvindu
• sette inn ny dør, fjerne en dør
• å skifte tak
• montering av varmepumper
• etterisolering
• karnapp
• bygge inn balkong med glass

Fasadeendringer er enten søknadspliktig med foretak/firma eller unntatt søknadsplikt. Du kan ikke søke om fasadeendring selv.

Fasadeendringer som endrer på husets karakter slik at huset fremstår annerledes, er søknadspliktig. Fasadeendringer som endrer den bærende konstruksjonen på bygget er også søknadspliktig. 

Fasadeendringer på bygninger med bevaringsverdi vil fort endre byggets karakter og blir da søknadspliktig. Riksantikvaren har gode veiledere med informasjon om for eksempel installering av varmepumpe.  

 Se her for informasjon om søknadsprosess og nabovarsling, men husk at en søknadspliktig fasadeendring krever søknad med ansvarlige foretak. 

Enebolig, tomannsbolig, fritidsbolig eller rekkehus

Å bygge en ny enebolig, tomannsbolig eller en flermannsbolig og andre ordinære boligtyper er søknadspliktig med foretak/firma. Du kan ikke søke på egen hånd. Du må søke med hjelp av fagfolk. Det samme gjelder for en ny leilighet i garasje eller uthus, det krever også søknad med ansvarlig søker. 

Din rolle i byggesaken er å være tiltakshaver. Det innebærer at du eier tiltaket, men at fagfolk må søke for deg. Prosjektering og utførelse skal gjøres av fagfolk som du selv engasjerer og inngår avtaler med. Foretakene må erklære ansvarsrett.

Mikrohus 

Mikrohus er små frittstående hus som kan være bygget på bakken eller stå på tilhenger eller hjul. I noen tilfeller kan du selv søke om bygging eller plassering av et mikrohus. I andre tilfeller må fagfolk sende inn byggesøknad for deg, for eksempel når huset har pipe eller er større enn 30 m2.  

Vi anbefaler deg å se på denne veilederen fra Direktoratet for byggkvalitet om Mikrohus. Her finner du mange svar på spørsmål om mikrohus. Noen mikrohus kan være omfattet av forenklingene som kom i juli 2023. Veiviseren hjelper deg med å finne ut om det gjelder mikrohuset du ønsker å bygge eller plassere. 

Vær obs på at, akkurat som en vanlig enebolig, skal mikrohus ha: 
•    tilfredsstillende renovasjonsløsning, atkomst, parkering og løsninger for vann og avløp. Også reglene om sikker byggegrunn, avstand til nabogrense, samt utforming og visuelle kvaliteter gjelder for mikrohus. 
•    følge bestemmelsene fra kommunale arealplaner. Disse kan sette begrensninger for hvor mikrohuset kan plasseres eller oppføres. 

Informasjon om mikrohus 

Vi anbefaler deg å se på denne veilederen fra Direktoratet for byggkvalitet om Mikrohus. Eventuelt kan du se på teknisk forskrift TEK17 for detaljene, se på §1-2 (2) med veiledningen til annet ledd. 

Hvis du har funnet ut at du selv kan søke om mikrohus, da ser du her hvordan du søker på egenhånd. 

Campingvogn

Det er tillatt å oppbevare og parkere en campingvogn som ikke brukes som bolig på bebygd boligeiendom. Dette forutsetter at det ikke er begrensninger i arealplanene for eiendommen. 

Hvis en campingvogn skal brukes som permanent bolig må du søke om å plassere den på eiendommen på samme måte som med et mikrohus.

Sjekk hva som gjelder for din eiendom 

Hva du kan gjøre på din eiendom er avhengig av reglene som gjelder på eiendommen din. Du skal følge bestemmelsene fra arealplaner som gjelder for din eiendom. 

Når du skal bygge en bolig, eller et mikrohus, på en eiendom skal det ikke være i strid med bestemmelser fra arealplaner (reguleringsplan og/eller kommuneplan). Hvis området ikke har reguleringsplan er det bestemmelsene fra kommuneplanen du skal se på. 

Arealplaner viser om eiendommen kan bebygges med bolig eller ikke. Arealplaner viser også hvor stort  uteoppholdsarealet skal være, og bestemmer antall parkeringsplasser som skal regnes med i utnyttelsesgrad for tomten. 

På kommunens kart kan du se om det er en reguleringsplan som gjelder hos deg, og du kan finne Kommuneplanen med bestemmelser. Det er i arealplanene du finner tillat utnyttelsesgrad for eiendommer. I tillegg kan det være bestemmelser om tillatt byggehøyde, og minste avstander for plassering av bygninger.     På denne siden ser du hvordan du finner reguleringsplaner og kommune(del-)planer. 

Påbygg er bygging på en eksisterende konstruksjon eller bygning. For eksempel bygge på en ekstra etasje på et hus. Påbygg er alltid søknadspliktig med foretak/firma.

Tilbygg er bygging vedsiden av eksisterende konstruksjon.

Se på denne siden hos DIBK og prøv veiviseren for å avklare og om du må søke med ansvarlige foretak, om du kan søke selv, eller om du kan bygge uten søknad. 

Husk at du skal følge bestemmelsene fra arealplaner som gjelder for din eiendom. Sjekk på kommunens kart om det er en reguleringsplan som gjelder hos deg og sjekk bestemmelser i Kommuneplanen. Det er i arealplanene du finner tillat grad av utnytting for eiendommer. I tillegg kan det være bestemmelser om tillatt byggehøyde, og minste avstander for plassering av bygninger. På denne siden ser du hvordan du finner reguleringsplaner og kommune(del-)planer. 

Har du funnet ut at du eller din ansvarlige søker må sende inn en byggesøknad, ser du her hvordan man sender inn en byggesøknad fra start til slutt: "Slik søker du". 

Skal du, i en bolig, ta i bruk bod, loft eller kjeller til oppholdsrom (stue, kjøkken el.l.), må du søke om det. I noen tilfeller kan du søke selv, i andre tilfeller krever det at et ansvarlig foretak søker for deg. 

Denne veiviseren hjelper deg frem til riktig fremgangsmåte for det du ønsker å gjøre: Veiviser fra DIBK for bruksendring 

I tillegg ligger det mer informasjon om blant annet tekniske krav på DIBK's side om bruksendring i eldre boliger. 

Det må søkes av fagfolk/firma når:

• du skal etablere en ny leilighet eller sekundærbolig.
• du skal bruke huset eller deler av det til et annet formål. For eksempel å endre fra bolig til næring.
• du skal endre på bærevegger eller pigge opp et bærende gulv.
• du ønsker å få godkjent en eksisterende utleiedel som en selvstendig boenhet.

Har du funnet ut at du selv kan søke om bruksendring ser du her hvordan du sender inn en byggesøknad fra start til slutt: "Slik søker du". Husk å sende med plantegninger, fasadetegninger og snitt-tegning. Vi trenger både tegninger av eksisterende (tidligere godkjent) situasjon og av ny situasjon (etter bruksendring). Husk også å sende med situasjonsplan hvor du merker av hvor i bygget du bruksendrer og hvor du noterer avstand til eiendomsgrensen. 

Har du planer om å etablere en hybel eller leilighet for utleie i deler av huset ditt? Husk at det er forskjell mellom hybel og selvstendig leilighet. 

En leilighet som er fysisk adskilt fra boligen, som har alle hovedfunksjoner for bolig, som stue, kjøkken, soveplass, bad, toalett og egen inngang, er søknadspliktig med foretak/firma. Oppretting av en selvstendig leilighet kan du ikke søke om selv.
Oppretting av en hybel kan også være søknadspliktig, men i mange tilfeller kan du selv søke om det. 
Du finner mer informasjon om oppretting av leilighet eller hybel her hos Direktoratet for byggkvalitet eller prøv veiviseren om bruksendring fra DIBK her. 

Har du funnet ut at hva du, eller din ansvarlig søker, skal søke om da finner du informasjon om søknadsprosessen her:  "Slik søker du". 

Ønsker du å endre en enebolig med sekundær leilighet til en enebolig med kun 1 boenhet, eller en to-mannsbolig til en enebolig?
Dette krever søknad om sammenføyning av bruksenheter. I de fleste tilfeller kan du selv søke om dette.

Det er antall godkjent boenheter som bestemmer hvordan boligen blir registrert i Matrikkel og det er Matrikkelen som er utgangspunkt for beregning av blant annet kommunale gebyrer. Det er tegningene fra tidligere byggesaksbehandling som viser hva som er godkjent for boligen. Når du søker om sammenføyning skal du vise (med tegninger) at boligen også i realiteten blir endret fra to-mannsbolig til enebolig. Når søknaden blir godkjent endrer vi registreringen i Matrikkel.

Søknadsplikt etter plan- og bygningsloven:

Sammenføyning av bruksenheter er søknadspliktig etter pbl. § 20-1 første ledd bokstav g). Når du søker om sammenføyning skal du vise (med tegninger) at boligen også i realiteten blir endret til enebolig.

I de fleste tilfeller kan du søke om dette selv, som privatperson.

I andre tilfeller, kreves det bruk av ansvarlige foretak. For eksempel vil det være krav til ansvarlige foretak dersom sammenføyningen fører til endringer i bærende konstruksjoner eller vesentlige fasadeendringer. Hvis ombygging medfører vesentlige fasadeendringer vil det også være nødvendig med skriftlig varsling av naboer.

Hvis det kun gjelder innvendige endringer krever søknaden ingen skriftlig nabovarsling.   

Hva søknaden må inneholde:

• Søknadsskjema (Søknadsskjema fra DIBK om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett (PDF, 175 kB), kryss av for 'annet' som tiltakets art)
• Situasjonsplan hentet fra kommunens kartsider (mer informasjon om situasjonskart) 
• Plantegninger av alle plan i målestokk (vanlig å bruke 1:100) der romfunksjon fremkommer 
• Hvis det er gjort endringer i fasaden trenger vi også fasadetegninger  
• Vi trenger både plantegninger av eksisterende (tidligere godkjent) situasjon og av ny situasjon (etter sammenføyning).  

På tegningene er det viktig at du påfører:

• Adresse:
• Gnr/bnr/fnr/snr:
• Hva det søkes om / tiltakets art:
• Hva tegningen viser (om det er f.eks: plantegning kjeller, 1. etg, 2.etg., fasade øst, sør etc, snitt-tegning, situasjonsplan)
• Dato:
• Målestokk:
• Tegningsnummer og versjonsnummer:

Videre saksgang:

Ovennevnte dokumenter må sendes inn til vår byggesaksavdeling.
Søknaden kan sendes i posten eller per e-post: postmottak@tonsberg.kommune.no
Søknadsskjema, situasjonsplan og plantegninger (for alle etasjer) vil i de fleste tilfellene være tilstrekkelig, men i enkelte tilfeller kan det være nødvendig for kommunen å be om flere/andre dokumenter.

Endring i matrikkelen:

Når endelig vedtak om sammenføyning er fattet, vil endringene bli registrert i Matrikkelen. Bygningen blir da registrert som enebolig og adressen til leiligheten blir fjernet. 

Gebyr:

For behandling av søknaden vil det påløpe et saksbehandlingsgebyr, se gebyrregulativet for byggesaker pkt. 2.4.5 d). 
For søknader som ikke har mangler, og hvor tegningene tydelig viser både den opprinnelige godkjente planløsningen og den nye  planløsningen (etter sammenføyingen) kan man be om reduksjon av gebyr.   

Terrasse, platting, veranda, balkong og altan er konstruksjoner for uteopphold.  Definisjonene fremkommer hovedsakelig fra teknisk forskrift §§ 5-4. 
Noen av disse konstruksjoner kan du bygge uten søknad, andre krever søknad. 

Se på denne veilederen for å avklare om det du ønsker å bygge krever søknad eller ikke:
Veiviser fra DIBK for terrasse, balkong etc   

Husk at du har selv ansvar for å sjekke at det du skal bygge ikke kommer i strid med plan- og bygningsloven, gjeldende planer eller annet regelverk. Bestemmelsene til arealplanene kan også påvirke om du må søke eller ikke, tenk blant annet på utnyttelsesgrad og avstander til nabogrenser og til vei. Så undersøk derfor gjeldende kommuneplan/reguleringsplan for din eiendom. På denne siden ser du hvordan du finner reguleringsplaner og kommune(del-)planer.  

Vi oppfordrer alltid til å informere naboer før du starter bygging, også når tiltaket er unntatt fra søknadsplikt. 

Hvis du kan bygge uten søknad, må du huske på at du må melde fra til kommunen når tiltaket er ferdig. Send inn melding om tiltak unntatt søknadsplikt som du finner her hos DIBK, tegninger og en situasjonsplan som viser plassering.

Hvis du må søke om det du ønsker å bygge ser du her hvordan du sender inn en byggesøknad fra start til slutt: "Slik søker du". 

En levegg er søknadspliktig, men i noen tilfeller kan du sette opp en levegg uten søknad. Vær obs på at en levegg eller et tett gjerde som plasseres langs en offentlig vei krever søknad, men for andre plasseringer gjelder følgende:  

• Er leveggen 10 meter lang, maks 1,8 meter høy og plassert mer 1 meter fra nabogrenser, så kan den unntas fra søknad. Da kan leveggen være frittstående eller forbundet med en bygning, men unntaket gjelder ikke oppføring av flere levegger i kombinasjon.
• Inntil nabogrense kan du plassere en levegg (skjermvegg) med høyde inntil 1,8 m og lengde inntil 5,0 m. 
• Midlertidige gjerder som ikke skal stå lenger enn 2 måneder krever heller ikke noen søknad. 

Andre levegger er søknadspliktig med foretak/firma. Se her for informasjon om søknadsprosess og nabovarsling, men husk at en søknadspliktig levegg krever søknad med ansvarlige foretak. 

Søknadspliktig 

Hvis du ønsker permanent basseng krever det søknad som skal forestås av foretak med ansvarsrett, jf.  §20-3. Du må ta kontakt med et profesjonelt foretak som kan stå ansvarlig for planlegging, søknad og bygging av bassenget ditt.

Du kan søke selv etter plan- og bygningsloven § 20-4 om mindre og enkle svømmebasseng. Det forutsettes at det ikke krever særlig grad av prosjektering, men monteres etter en monteringsveiledning fra produsent. Det forutsetter også at bassenget er plassert uten, eller kun med mindre, inngrep i terrenget. Se her for informasjon om søknadsprosess og nabovarsling.

Plassering

Frittliggende svømmebasseng med et bebygdareal (BYA) under 50 m2 anses som mindre tiltak, og du kan søke om plassering inntil én meter fra grensen jf. plan- og bygningsloven § 29-4. Mellom nabogrense og eventuelle terrengendringer og tekniske installasjoner skal det også være minst 1 meter avstand.

Bassenget skal plasseres innenfor eventuelle byggegrenser i reguleringsplan og innenfor byggegrense mot sjø i kommuneplan.

Krav til sikring

Basseng, brønn, dam o.l. skal til enhver tid være sikret og utformet slik at personer ikke faller uti, jfr plan- og bygningsloven § 28-6. Dette er grunneiers ansvar.

Bebygd areal (BYA)

Svømmebasseng som ikke er overbygget og som ikke eller bare ubetydelig går over ferdig planert terreng (mindre enn 50 cm) skal ikke medregnes i bebygd areal.

Vann- og avløp

Husk at for basseng som ikke er tilknyttet avløpsledning må avløpsvannet håndteres på egen grunn. Vannsig som er til sjenanse for nabo tillates ikke. Vær oppmerksom på at det ikke er tillatt å lede ut forurenset vann, jfr. forurensningsloven. 

Ved søknad om svømmebasseng kreves følgende tilleggsdokumentasjon: 

• En redegjørelse for sikring av basseng jf. TEK17 § 8-3
• På snitt-tegningen skal det vises fundamentering, eksisterende og fremtidige terrenglinjer.
• På plantegning skal det vises platting, terrasse, sikkerhetsgjerde, innhengning, maskinrom, og lignende.
• På situasjonskart skal bassenget med tilhørende konstruksjoner (platting, terrasse, maskinrom, gjerder og lignende) inntegnes og målsettes. Avstand til nabo og vei må vises.
• Bassengets maskinrom (renseanlegg) skal bygges og plasseres slik at driften ikke er til ulempe for naboer. Redegjørelse om plassering skal følge søknaden.
• En redegjørelse angående vann og avløp. For basseng som ikke er tilknyttet avløpsledning må avløpsvannet disponeres på egen grunn. Vannsig som er til sjenanse for nabo tillates ikke. For faste installasjoner kan det være aktuelt å kople seg til kommunalt vann og avløp, det utløser gebyr og installasjon av vannmåler.

Unntatt fra søknadsplikt

Unntatt fra søknads- og meldeplikt er:

• basseng som er mindre enn 20 cm dypt, plassert oppå terrenget uten at det gjøres inngrep i terrenget, og som ikke er i strid med byggegrenser og andre bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. 
• mindre privat badestamp / jacuzzi / boblebad med størrelse inntil 5 m², disse kan plasseres 1 meter fra nabogrense.
• Basseng som skal plasseres midlertidig på eiendommen, og som ikke skal stå lengre enn 2 måneder, er unntatt søknadsplikt til kommunen, jf plan- og bygningsloven § 20-5, 3. ledd.

Dette er likevel forutsatt at alle bestemmelser i plan- og bygningsloven, forskrifter, regulerings- og kommuneplan o.l. følges. Husk at du selv er ansvarlig for at tiltaket er i samsvar med (teknisk-)forskrift og med arealformålet/plangrunnlaget og eventuelle byggegrenser – undersøk derfor gjeldende kommuneplan/reguleringsplan for din eiendom. 
Dersom tiltaket er unntatt søknadsplikt, så behøver du ikke søke kommunen om tillatelse.

En helt ny pipe, eller rehabilitering av en pipe ved montering av nytt røykrør eller glidestøp, er søknadspliktig med foretak/firma. Det anses som en byggteknisk innstallasjon.

Klikk her for søknadsskjema piperehabilitering.

Å innstallere peis er unntatt fra søknadsplikt på lik linje med andre enkle bygningstekniske installasjoner. Mindre, frittstående utepeiser er også unntatt fra saksbehandling.

Et solenergianlegg, som plasseres på eksisterende bygninger, kan i mange tilfeller installeres uten søknad. Men hvis bygget eller området er bevaringsverdig, må du søke kommunen først. Dette gjelder også hvis det er et området med enhetlig bebyggelse. 

Du trenger ikke å sende byggesøknad dersom dette er oppfylt:

• Solenergianlegg monteres på et eksisterende bygg og monteres plant med fasaden eller takflaten (ikke skrå på veggen eller frittstående på taket)
• Det er et mindre anlegg 
• Innstalleringen skjer innenfor en bruksenhet eller branncelle. Solenergisystem kan for eksempel få betydning for brannsikkerhet hvis det etableres over flere leiligheter 
• Anlegget ikke endrer bygningens karakter vesentlig. På verneverdige bygg, eller bygninger med høy arkitektonisk verdi, kan et anlegg bli søknadspliktig Denne veilederen fra Riksantikvaren gir mye informasjon om solenergianlegg.  

Det er ingen krav til nabovarsling for tiltak som er unntatt fra søknadsplikt, men vi anbefaler deg å snakke med naboene før du setter i gang med tiltaket. Husk at også et solcelleanlegg som er unntatt fra søknadsplikt skal være estetisk forsvarlig og  at anlegget ikke skal fører til vesentlige ulemper for omgivelsene.   

Du må sende inn byggesøknad med hjelp fra fagfolk, og/eller søknad om dispensasjon, dersom:

• Solenergianlegg  plasseres nærmere nabogrense enn 4 meter 
• Det du gjør på boligen er i strid med reguleringsplan og/eller kommuneplan (f.eks. boligeiendom i LNF, eller bolig utenfor byggegrense mot sjø) 
• Solenergianlegg får betydning for brannsikkerhet, for eksempel fordi det plasseres over flere brannceller 

Hvis et solenergianlegg er søknadspliktig betyr ikke dette at det ikke kan få tillatelse, men at kommune må se på det. Hver sak vurderes individuelt, naboer skal få uttale seg osv. før det tas en vurdering.

Solcellepaneler, solfangeranlegg eller andre solenergianlegg som plassers på nye bygg, eller som plasseres ved ombygging eller påbygg, må være en del av byggesøknaden.  

Har du ikke funnet svar på spørsmålene din, kan du ta kontakt med ABL-kundemottak:   Klikk her for kontaktinformasjon   

Eller du kan se hos Direktoratet for Byggkvalitet (DIBK) for mer informasjon