Her kan du lese mer om Skravlekopp på hjul.

I denne artikkelserien ønsker vi å løfte frem flinke, ambisiøse kommunefolk – med hjerte for faget og med tanker om kommunen som sin arbeidsplass.

Hvordan startet din karriere i kommunen?

I dette intervjuet møter du ...

Lene Bugge Pettersen

Lene Bugge Pettersen er frivilligkontakt for hjemmetjenestene i hjemmetjenesten Øst. 

Tidligere intervjuer:

• Henrik Kopstad Arnesen, virksomhetsleder i SMART senter for sosial innovasjon.
• Pia Borges, rådgiver i barnehagemyndigheten
• Miriam Standal, virksomhetsleder for Hjemmesykepleien
• Marita Kruse-Moss, avdelingsleder for mottak og forebyggende barnevern
• Aslak Larsen, tjenesteleder for formidling, Tønsberg og Færder bibliotek
• Anders Nygaard, tjenesteleder for idrett og friluftsliv
• Tina Nordbotten Olsen, psykolog i PPT
• Martine Søyland Hoel. samfunnsutvikler
• Renate Ditmansen, ruskonsulent
• Fredrik Bertelsen, inspektør
• Caroline Mydland, folkehelserådgiver
• Benedicte Hole, barnehagestyrer
• Espen Tveit, tjenesteleder

Min karriere i Tønsberg kommune startet litt tilfeldig i hjemmetjenesten januar 2015. Da flyttet familien hjem til Tønsberg etter å ha bodd noen år i Molde. Da jeg kom til Tønsberg, hadde jeg lyst til å teste ut hvordan det var å jobbe ute i «felten».

Å jobbe i hjemmetjenesten er å jobbe selvstendig, ingen dag er lik, og det appellerte til meg.

Hva drømte du om å bli da du var barn?

Da jeg var barn drømte jeg om å bli ridende politi. Jeg var en liten Pippi Langstrømpe med hjerte for folk og dyr, og med stor rettferdighetssans.

Hvorfor valgte du en jobb i det offentlige fremfor en jobb i privat næringsliv?

Det var ikke et bevisst valg å jobbe i offentlig sektor. Men jeg ble etter hvert en del av et godt arbeidsmiljø, med en leder som la til rette for faglig påfyll og meningsfulle arbeidsoppgaver. Dette var avgjørende.

Hva er det beste med jobben din?

Det beste med jobben min er at jeg har fått tillit til å bygge opp og utvikle tiltaket Bli med - inn i fellesskap sammen med dedikerte frivillige fra Tønsberg frivilligsentral, kolleger på tvers av virksomheter, sektorer og næringsliv der alle heier på hverandre. .Jeg får jobbe med noe jeg personlig brenner for og som er i tråd med egne verdier.

Jeg er stolt av å jobbe for en kommune som legger til rette for frivillig sektor som et viktig supplement til pålagte helsetjenester. Med en frivilligkoordinator på overordnet plan som systematisk har etablert et nettverk av frivilligkontakter ute på tjenestestedene i mestring og helse.

Det er et privilegium å få tillit av ledelsen i hjemmetjenestene til å kunne tenke «kort vei fra tanke til handling», og iverksette forebyggende tiltak sammen med de frivillige og på bakgrunn av iboende ønsker og behov, uten alt for mye byråkrati. Frivillighet er ferskvare og må forvaltes på egne premisser.

Kan du peke på noen gode grunner til å velge en karriere i det offentlige?

Det å jobbe i det offentlige kan gi mange muligheter i tillegg til at du som arbeidstaker er godt ivaretatt.

Finnes det en fordom eller et inntrykk av jobb i kommunen som du har lært at ikke stemmer?

Jeg har selv kjent på fordommer mot kommunen. Som helsefagarbeider hadde jeg en formening om at det ikke var særlig muligheter for faglig utvikling og vekst uten høyere utdanning. Nå er jeg for andre gang i ferd med en videreutdanning, denne gangen tar jeg et emne i frivilligledelse og organisering av ideell sektor ved VID som kommunen legger til rette for.

Hvis du kunne gjennomføre ett prosjekt i vår kommune – helt uten budsjettbegrensninger – hva hadde det vært?

«Bli med - vogna» som et søsterprosjekt til Bli med - inn i fellesskap.

«Bli med - vogna»:

En pop-up foodtruck/Cafevogn som hadde vært driftet av et team bestående av ungdom i arbeidstrening, innsats for andre elever og voksne frivillige. «Bli med - vogna» skulle aktivt oppsøke ulike lokalsamfunn, borettslag, omsorgsboliger m.m. med mål om å blåse liv i fellesarealene. Servering av enkle småretter rundt et bord, som skaper arena for å knytte bekjentskap mellom naboene, samt en anledning til å informere om ulike lavterskeltilbud som finnes.

Når «dørstokken» av ulike årsaker blir for høy til å reise ut på ulike arrangementer, senkes kanskje terskelen når arrangementet finnes rett utenfor døra? Jeg hører flere eldre fortelle om at de ikke kjenner til sine nærmeste naboer. Noe som er urovekkende med tanke på at nettopp naboen kan være den viktigste beredskapen vi har i en større krise.

I tillegg ville jeg opprettet Bli med – bussen, kort fortalt en 7-seter som til enhver tid kjører sårbare eldre inn i ulike fellesskap og kulturelle arenaer. Med enkel påmelding fra gang til gang.