Ulikhet i inntekt er en faktor bak sosiale helseforskjeller. De som har en høy inntekt har ofte tilgang til bedre helsetjenester, bedre utdanningsmuligheter og bedre boliger. Lav inntekt, derimot, kan være en kilde til levekårsutfordringer, inkludert dårligere helse, begrenset utdanning og dårlige boligforhold. Å adressere utfordringene knyttet til lavinntekt er en viktig del av å bekjempe fattigdom og sikre økonomisk rettferdighet.
Innhold på denne siden
Median inntekt etter skatt per forbruksenhet er det midterste punktet i inntektsfordelingen, hvor halvparten av befolkningen i levekårssonen tjener mer og halvparten tjener mindre.
Figur 1.1 viser median inntekt etter skatt i 2018 og 2020 fordelt på levekårssonene i Tønsberg kommune. Kystsonene Nes/Husøy, Husvik, Ulviken, Skallevold og Ringshaug har høyest median inntekt i Tønsberg kommune i 2020, mens sentrumssonene Sentrum, Sløyfa, Træleborg og Sem, og Jarlsberg har lavest median inntekt. Alle levekårssonene har sett en økning i median inntekt fra 2018 til 2020.
Figur 1.1 Median inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala)
Lavinntekt er definert som inntekt under 60 prosent av medianinntekten etter skatt per forbruksenhet. Dette betyr at dersom noen tjener mindre enn 60 prosent av medianinntekten i deres område etter skatt, vil husholdningen bli ansett som en lavinntektshusholdning. Figur 2.1 viser andel personer i husholdninger med lav inntekt fordelt på levekårssonene i et kart.
Figur 2.1 Kart som viser andel personer i husholdninger med lav inntekt. Tall for 2020.
Andel personer som bor i en husholdning med lav inntekt (figur 2.2) har gått ned mellom 2018 og 2020 for de aller fleste levekårssonene i Tønsberg kommune.
Figur 2.2 Andel personer i husholdninger med lav inntekt
Selv om andelen har gått ned, viser figur 2.3 at antall personer i husholdninger med lav inntekt har økt mellom 2018 og 2020 i de aller fleste levekårssonene.
Figur 2.3 Antall personer i husholdninger med lav inntekt
Figur 2.4 viser utvikling over tid for de 5 levekårssonene med høyest antall personer i husholdninger med lav inntekt i 2020. Ingen av levekårssonene har en tydelig positiv eller negativ trend. Det varierer fra år til år om antall personer i husholdninger med lav inntekt øker eller går ned. Dette kan trolig skyldes flytting fra en levekårssone til en annen.
Figur 2.4 Utvikling over tid for utvalgte levekårssoner
Forskning viser at oppvekst i familie med lav inntekt begrenser muligheten til å lykkes på skolen, ha et sunt kosthold, et godt bomiljø og få tilstrekkelig familiestøtte. Barn fra husholdninger med lav inntekt har større risiko for helseproblemer, særlig innenfor psykisk helse. Denne gruppen kan også få større levekårsutfordringer senere i livet.
Andel barn i husholdninger med lav inntekt i Tønsberg kommune varier stort blant levekårssonene, som vist i figur 3.1.
Figur 3.1 Kart som viser andel barn i husholdninger med lav inntekt. Tall for 2020.
Figur 3.2 viser at enkelte levekårssoner har hatt en stor negativ utvikling, slik som Sentrum og Træleborg, fra 2018 til 2020, mens andre levekårssoner har hatt en positiv utvikling og vi ser at andel barn i husholdninger med lav inntekt har gått ned.
Figur 3.2 Andel barn i husholdninger med lav inntekt
Antall barn i husholdninger med lav inntekt har også endret seg fra 2018 til 2020 (figur 3.3). Flere soner ser en økning av antall barn i husholdninger med lav inntekt, men andre soner har færre antall barn i husholdninger med lav inntekt.
Figur 3.3 Antall barn i husholdninger med lav inntekt
Figur 3.4 viser utvikling over tid for de 5 levekårssonene med høyest antall barn i husholdninger med lav inntekt i 2020. Ingen av levekårssonene har en tydelig positiv eller negativ trend. Det varierer fra år til år om antall barn i husholdninger med lav inntekt øker eller går ned. Dette kan trolig skyldes at familien flytter fra en levekårssone til en annen.
Figur 3.4 Utvikling over tid for utvalgte levekårssoner