Tønsberg kommunes kommunedelplan for kulturminner 2022-2032 ble endelig vedtatt av Tønsberg kommunestyre 10. mai 2023. Kulturminneplanen inneholder en oversikt over kulturminneforvaltning, om dagens kunnskap om kulturminner i kommunen og behov for videre utredninger om kommunens kulturminner. Planen inneholder også en handlingsdel med tiltak i planperioden.

Kommunedelplan for kulturminner 2022-2032 (PDF, 2 MB)

Strategi for middelalder og vikingtid i Tønsberg kommune har som formål å definere hvilke materielle og immaterielle kulturminner fra middelalder og vikingtid som skal utvikles og formidles. Strategien inneholder en handlingsplan med budsjett som helt, i noen tilfeller, delvis i andre, baserer seg på ekstern finansiering. Tønsberg kommune har en unik tidlig historie med mange kulturminner fra middelalder og vikingtid. Målet er å formidle disse kulturminnene på en relevant og spennende måte, og strategien skal legge grunnlaget for dette. Strategien utarbeides i nært samarbeid med Vestfoldmuseene via Slottsfjellsmuseet og Vestfold og Telemark fylkeskommune via Kulturarv.

Strategi og handlingsplan for middelalder og vikingtid i Sagabyen Tønsberg (PDF, 3 MB)

Bygdeborger stammer hovedsakelig fra folekvandringstida, 400-600 etter vår tidsregning, og var enkle festninger hvor bygdefolket søkte tilflukt når faren truet. De ble bygd på små fjellknauser og var vanskelige å angripe. De lå også et stykke utenfor bebyggelsen.

I Tønsberg kommune er det registrert 14 slike bygdeborger:

• Aker
• Børjan
• Fonshøgås
• Frestiåsen
• Høgåsgamla/Tybergkollen
• Juliusåsen/Venåsborgen
• Klepperås
• Lundskollen
• Rånerødkollen
• Signalen, Signalåsen
• Smørbergåsen
• Storås
• Tjuvberget (Solberg)
• Vetan

Å gravlegge samtidens statuspersoner under hauger av stein, grus eller jord er en tradisjon vi i Norge særlig knytter til jernalderen og vikingtid, altså fra om lag 500 før vår tidsregning til 1050 år etter vår tidsregning. Gravhauger var nær knyttet til gårdene. Av den grunn er de også en sterk indikasjon på den faste bosetningen i området fra jernalderen og utover. Gravskikken opphørte etter hvert som kristendommen fikk innpass.

I Tønsberg er det mange gravhaugfelt som er lett tilgjengelig: i Bergsåsen ved Re videregående skole, på toppene rundt Linnestad, Klopp og Hole, i Gullkronene, på Haugar og i Slagendalen. Gravhaugen på Oseberg i Slagendalen er en av Norges mest kjente gravhauger hvor Osebergskipet ble funnet.

I Tønsberg kommune finnes fire stående middelalderkirker: Fon kirke, Ramnes kirke, Våle kirke og Sem kirke.

I Tønsberg middelalderby er det i kildene beskrevet ni kirkebygg. Ingen av disse kirkene har blitt stående til våre dager, men sporene etter to av disse er synlige for oss i dag som ruiner: Olavskirken ved biblioteket og Mikaelskirken på Slottsfjellet.

Tønsberg middelalderby og Slottsfjellet er et av Norges viktigste kulturminneområder fra middelalderen. Selv om få rester etter middelalderen er synlige for oss i dag, unntatt ruiner etter Tunsberghus på Slottsfjellet, ruiner fra Kongsgården i Nordbyen og ruiner fra Olavskirken og Olavsklosteret ved biblioteket, inneholder kulturlagene under bakken mye informasjon om livet og samfunnsforhold i Tønsberg i middelalderen. 

Tønsberg var i middelalderen en av de sentrale norske byene og et politisk og militært maktsentrum. Fra første halvdel av 1200-tallet bygget kong Håkon Håkonsson og hans etterkommere opp Tunsberghus til å bli Norges største borganlegg i areal. Tunsberghus ble plyndret og påtent av svenske opprørere i 1503 og aldri senere gjenoppbygd.