Seksuell helse

Verdens helseorganisasjon definerer seksualitet som

" Seksuell helse er en tilstand av fysisk, følelsesmessig, mental og sosial velbefinnende i forbindelse med seksualitet. . Det er ikke alene fravær av sykdom, dysfunksjon eller handicap. Seksuell helse krever en positiv og respektfull tilgang til seksualitet og seksuelle forhold, herunder også muligheten til å ha lystfylte og sikre seksuelle opplevelser, frie for tvang, diskriminering og vold. For å oppnå og opprettholde seksuell helse må det enkelte individs rettigheter respekteres, beskyttes og oppfylles".

Hentet fra "Store norske leksikon". 

Barn og unge utvikles gjennom møte med mennesker i omgivelsene sine. Barn og unges viktigste læringsarenaer er hjemme, i barnehagen eller på skolen. Derfor er det viktig at vi voksne som er sammen med barn og unge har kunnskap om og kompetanse på sunn seksuell helse. Vi må være trygge voksne som skaper trygge fellesskap og som tør å snakke om seksualitet, slik at barn og unge utvikler sunn seksuell helse. 

Trafikklyset- kategorisering av seksuell atferd

Brook (2012). Oversatt til norsk ved Hegge (2016).

I Norge brukes kartleggingsverktøyet Trafikklyset for å hjelpe fagpersoner med å skille mellom sunn, bekymringsfull og skadelig seksuell atferd. Atferden deles inn i sunn (grønn) seksuell atferd, bekymringsfull (gul) seksuell atferd, og skadelig (rød) seksuell atferd. Trafikklyset er tilgjengelig digitalt på seksuellatferd.no

Informasjonsfilm om barn og unges seksualitet (2019) som er

basert på trafikklyset. Animasjonsfilmen er utviklet  av RVTS Øst og Statens Barnehus.

Sunn seksuell helse i ulike alderstrinn

Den seksuelle helsen utvikles i tråd med modenhet og alder. Sunn seksuell helse er spontan, nysgjerrig, lystig, lett distraherbar og som samsvarer med alder, størrelse og modenhet. Under så kan dere lese om hva som er forventet sunn seksuell atferd i de ulike alderstrinn. 

Forventet seksuell atferd 0 til 5 års alder

• Rører eller gnir på sine genitalier, når de skifter bleie, hviler, er spent, opphisset eller redd.
• Utforsker forskjellen mellom gutter og jenter, menn og kvinner.
• Berører genitalier til voksne og barn som de kjenner godt.
• Utnytter muligheten til å se på nakne mennesker.
• Spør om pupper, genitalier, samleie, hvordan barn blir til.
• Interessert i å se på at andre går på do.
• Interessert i egen avføring.
• Stikker/putter ting i anus eller vagina på seg selv eller andre barn, av nysgjerrighet eller utforskningsbehov.
• Å ha ereksjon.
• Leker doktorleker, undersøker andres kropper.
• Bruker seksuelle ord eller ulike ord på genitalier.
• Interessert i "å føde barn".

Forventet seksuell atferd 5 til 9 år

• Onanerer for å slappe av.
• økt interesse for voksen seksualitet, for eksempel spør om babyer, ulikheter ved kjønn etc.
• økt interesse for andre barns kjønnsorgan; kan f.eks leke gjensidige leker der de ser/berører hverandres kjønnsorgan.
• fortelle historier eller stiller spørsmål der banneord, bæsj/tiss, eller navn på kjønnsorgan benyttes:
• økt behov for privat sone rundt egen kropp. 

Forventet seksuell atferd 9 til 12 år

• bruker seksuelt språk.
• har gutte-/jentevenner.
• kyssing med jevnaldrende. 
• liker å vise frem deler av kroppen med jevnaldrende, mooning- vise rumpa. 
• benytter internett til chatting.

Forventet seksuell atferd 13 til 18 år

• kommunikasjon med jevnaldrende om sex/seksualitet.
• fleiper om/vitser om sex på en måte som er innenfor den kulturelle normen
• interessert i erotikk og porno
• benytter internett til chatting
• onanerer alene
• interessert i en til en forhold (med eller uten seksuell aktivitet).
• seksuell aktivitet inklusive kosing, kyssing, holde hender, berøring, gjensidig onanering.
• samtykke til oralsex/og eller samleie med en partner på samme alder og modenhet (fra 16 år).

Kjennetegnene er hentet fra «Barna og seksualiteten» av Margrete Wiede Aasland (2020). 

Fra barn til ungdom 

Barn får gradvis en mer bevisst forståelse om sin egen seksualitet jo eldre de blir. Seksualiteten utvikles frem mot puberteten, og kommer veldig til uttrykk under pubertet.  

Ungdomstiden er en tid med stor utvikling, mange nye utfordringer og nye tanker. I løpet av kort tid går de fra å være barn til å bli et selvstendig voksent menneske. I denne utviklingen er det mye som skjer. Mye skyldes hormonelle endringer og disse endringene signaliserer starten på puberteten. Det er store forskjeller i vekst og utvikling hos ungdommen. Men normalt så starter disse forandringene i 10-11 års alderen hos jentene og 12-13 års alderen hos guttene. Da kan de plutselig vokse mer enn vanlig, kjønnsorganene begynner å utvikles seg, de får kjønnshår og hår under armene og andre steder på kroppen. Guttene kommer i stemmeskiftet og de får skjeggvekst og jentene får mensen.  

I puberteten så modnes ungdommen som sosiale individer. De vil i denne tiden finne ut av hvem de er som person, hvem de trives sammen med og mange blir mer bevisste på sin seksuelle identitet. Dette er en tid som for mange ungdom kan oppleves som slitsom, forvirrende og utfordrende og de kan oppleve å ha humørsvingninger og teste grenser. Noen drikker alkohol for første gang, noen opplever å få kjæreste og debutere seksuelt. Dette er en tid der ungdom trenger trygge voksne som blant annet kan snakke med dem om sunn seksuell helse, hvordan sette grenser for seg selv og andre, samt vold og overgrep. Ungdom fra 16 år er helserettslig myndig, og bestemmer selv over egen kropp og helse. 

Hvordan møte sunn seksuell atferd hos barn og unge 

Som voksen så kan du møte og bekrefte barn og ungdom med tilstedeværelse og positive tilbakemeldinger. Du må sørge for at de har tilgang på nødvendig informasjon, mulighet til å stille åpne spørsmål og bli utfordret på egenverd, følelser, kropp, grenser og hva som er sunn seksualitet. 

 Hvordan møte seksuell orientering hos barn og unge

Seksuell orientering handler om hvem vi blir seksuelt tiltrukket av eller forelsket i, og hvem vi ønsker å være kjæreste med. Seksuell orientering kan for mange også handle om identitet. 

Kjærlighet og forelskelse er noe vi hører om fra vi er bittesmå. Vi kjenner på kjærlighet fra foreldre, søsken og familie. Kjærlighet kan vi også lese om i bøker eller se på filmer eller TV. Mange barn og unge oppdager sin seksuelle orientering i løpet av barne- og ungdomsårene. De kan oppleve sin første forelskelse, en følelse som kan oppleves som positiv og fin. Andre kan synes den blir litt for intens, siden man kan tenke på den personene man er forelsket i hele tiden. Det slippes ut flere hormoner i kroppen når vi er forelsket, som kan kalles lykkehormoner. Når ungdommen kommer i puberteten så kan det bli litt dobbelt opp med hormoner og følelser. Noen syns denne tiden kan være forvirrende og slitsom, andre syns det er en fin tid. Forelskelse er forskjellig og oppleves forskjellig fra person til person. Forelskelse er noe vi kan oppleve flere ganger og vi kan ikke styre hvem vi forelsker oss i eller når vi forelsker oss.

Som voksen så kan du møte seksuell orientering hos barn og unge med å være en trygg voksen. Det er viktig at vi har kjennskap til og forståelse for ulike betegnelser for seksuell orientering. Vi må tørre å stå i og kjenne på den usikkerheten mange barn og unge kan oppleve i forhold til å utforske sin seksuelle orientering. Vi må støtte, heie, normalisere, orientere og være et godt medmenneske som respekterer et mangfold av kjønnsidentiteter og seksuelle orienteringer hos barn og unge.