Behandling
SVAR:
Svar til Trond Ekstrøm:
Kommunestyre!
Ved oppstart av kommunens ulike planarbeider skal berørte myndigheter, grunneiere, festere, naboer og andre berørte varsles om at planarbeidet igangsettes. Arbeidet skal kunngjøres i minst én avis som er alminnelig lest på stedet, samt i elektroniske medier som kommunens hjemmeside. Det bør settes en rimelig høringsfrist. Ved planprogram er det krav om minimum 6 uker, og for andre planer anbefales minimum 3 uker.
Forslag til reguleringsplaner sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker.
Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området.
Dersom reguleringsplan er underlagt krav om konsekvensutredning, skal konsekvensutredningen følge planforslaget.
Berørte myndigheter, grunneiere, festere, naboer og andre berørte underrettes særskilt.
I Tønsberg kommune legges varsel om oppstart av reguleringsplaner samt offentlig ettersyn av planer ut under kunngjøringer på kommunens hjemmeside. De offentliggjøres også i Tønsbergs blad. I tillegg varsles grunneiere og naboer, samt andre myndigheter og interessenter direkte etter en varslingsliste. Norges Lastebileiers-Forbund sentralt står på denne listen, men blir bare varslet i de planene hvor administrasjonen mener det er aktuelt for dem å uttale seg.
Planavdelingen i kommunen har nå oppdatert varslingslista med Norges Lastebileier-Forbund, avdeling Vestfold, samt LUKS -Leverandørenes utviklings- og kompetansesenter. Planavdelingen vil i fremtiden sende flere planer til uttalelse til disse enn vi gjør per i dag.
Svar til Lena Fahre:
Kommunestyre!
Likestillingen i samfunnet vårt er heldigvis på rett vei, men det betyr ikke at vi er i mål. Og selv om likestillingen går fremover på mange områder, blir språket ofte hengende etter.
Det er interessant at vi har hatt et språkråd i Norge omtrent akkurat like lenge som vi har hatt en likestillingslov. Språkrådet har også vært opptatt av nettopp likestilling i språket, og rådet har fungert som en vaktbikkje og en pådriver for det de kaller et kjønnsnøytralt eller kjønnsbalansert språk.
Jeg mener interpellanten har rett i at vi har en språktradisjon i Norge som på mange områder favoriserer menn. Dette gjelder ikke minst innen yrkestitler, men også her har det skjedd positive endringer. I Tønsberg endret vi tittelen «rådmann» til «kommunedirektør» i 2021 – og i dag, på selve kvinnedagen, ansetter vi også Tønsbergs første kvinnelige kommunedirektør.
På kvinnedagen i 2020 varslet den daværende regjeringen at alle yrkestitler i offentlig sektor skulle være kjønnsnøytrale. Det skulle ikke lenger tillates titler som inneholdt ord som «mann», «mor» og «søster». Titler som helsesøster og fylkesmann var tidligere helt selvfølgelige ord for de fleste av oss. Nå har vi vendt oss til de nye, kjønnsnøytrale betegnelsene «helsesykepleier» og «statsforvalter». Det er bra.
Så har nok interpellanten rett i at det er fortsatt er mulig å finne begreper i offentlig forvaltning som ikke er kjønnsnøytrale. Betegnelsen «formannskap» er et godt eksempel.
Interpellanten spør om ordføreren vil ta initiativ til å bytte ut begrepet «formannskap» med et kjønnsnøytralt begrep, som for eksempel «kommuneutvalg» eller «kommuneråd». Jeg vil først si at jeg syns dette er interessante forslag til nye benevnelser på det som i dag heter formannskapet. Samtidig må jeg minne om at formannskapet er et folkevalgt organ som er opprettet etter bestemmelsene i kommuneloven. Benevnelsen er altså hentet fra loven, og en navneendring vil rett og slett kreve en lovendring.
Så spør interpellanten videre om ordføreren vil arbeide for at begreper i kommuneloven endres til språklig kjønnsnøytrale begreper. Siden det tross alt er kvinnedagen i dag, vil jeg tillate meg å si at jeg syns det er på tide å gi lovverket et kjønnsnøytralt språk. Samtidig må jeg nesten minne interpellanten på at det er Stortinget som vedtar lovendringer i Norge, og at også språklige endringer i lovverket ligger utenfor kommunestyrets kompetanseområde.
Det siste spørsmålet er hvordan ordføreren vil arbeide for å avskaffe andre navn og begreper i Tønsberg kommune som ikke er kjønnsnøytrale. Det er mitt inntrykk at administrasjonen er svært bevisst på å føre et kjønnsnøytralt og kjønnsbalansert språk i all kommunikasjon med innbyggere og tjenestemottakere. Likevel kan jeg ikke garantere at det kan finnes ord og begreper også i vår organisasjon som burde vært byttet ut. Da vil jeg i første omgang gi et signal til administrasjonen om at jeg ønsker en bevissthet rundt dette, og at betydningen av et kjønnsnøytralt språk bør være ett av elementene som vektlegges i arbeidet med å revidere kommunens kommunikasjonsstrategi neste år.
Svar til Suzy C.S. Haugan:
Kommunestyre!
Barnehagen er en viktig læringsarena der barn sosialiseres og opplever fellesskap, og jeg vil benytte anledningen til å takke alle ansatte som gjør en fantastisk jobb i barnehagene våre hver dag.
Vi er opptatt av å sikre full barnehagedekning og retten til barnehageplass for alle. Samtidig er vi opptatt av å sikre god kvalitet i barnehagene våre. Da vet vi at nok voksne og nok pedagoger er helt avgjørende. I den politiske plattformen som posisjonen styrer etter, slår vi fast at bemanningsnormen skal gjelde i hele barnehagens åpningstid. I budsjettene har vi prioritert å øke grunnbemanninga i barnehagene.
Barnehagene er viktige for barna, de er viktige for familiene, men de er også viktige samfunnsinstitusjoner. De bidrar til at flere kan delta i arbeidslivet, også mens barna er små. Samtidig vet vi, som interpellanten påpeker, at mange i samfunnet vårt er aleneforsørgere, og at mange jobber turnus. Det er lett å forstå at det å kombinere turnusarbeid med omsorg for små barn kan være krevende, jeg var sjøl i mange år en av de som strevde med dette.
Dette er en utfordring vi som samfunn må ta på alvor. Vi kommer til å trenge flere ansatte i turnusarbeidsplassene særlig i helsesektoren fremover, og da må vi legge til rette for at også småbarnsforeldre og aleneforsørgere kan gå inn i slike stillinger. Dette er en utfordring som partene i arbeidslivet og vi som politikere må tenke sammen om og bidra til å finne gode løsninger på.
Noen har tatt til orde for at løsningen kan være døgnåpne barnehager eller mer fleksible åpningstider. Andre har vært kritiske til en slik løsning. Fagforbundet, som organiserer mange av de ansatte i barnehagesektoren, har understreket at barnehagen er og skal være et pedagogisk tilbud. En barnehage skal ikke først og fremst et tilbud om tilsyn eller oppbevaring av barn. Så kanskje er ikke døgnåpen barnehage det beste begrepet?
Dersom barnehagene skal holde åpent med et pedagogisk tilbud av høy kvalitet også på kveldstid, vil det gi oss både økonomiske og bemanningsmessige utfordringer. Stortinget behandlet et forslag om døgnåpne barnehager i fjor, og i høringen uttalte Utdanningsforbundet at de mente en slik ressursbruk ikke ville være en forsvarlig prioritering.
Jeg kan heller ikke se at det er rom for å prioritere en slik en satsing i Tønsberg nå, og kanskje er også grunnlaget for en slik tilsynsordning for lite i kommunen vår.
Vi må imidlertid som tidligere nevnt fortsette diskusjonen og jakta på de gode løsningene. Vi er helt avhengig av at det både fødes barn og jobbes på ugunstige tider av døgnet i åra framover.
Svar til Anne-May Hogsnes:
Kommunestyre!
Det er viktig at de politiske utvalgene i kommunen har et best mulig beslutningsgrunnlag, og brukerunderundersøkelser gir verdifull innsikt i brukertilfredshet og opplevd kvalitet i tjenestene.
Det har vært gjennomført en rekke ulike brukerundersøkelser innenfor mestring og helse i Tønsberg de siste årene. Etter sammenslåingen av Re og Tønsberg til én kommune, har det vært gjennomført fire undersøkelser innen psykisk helse og avhengighet, én undersøkelse innen praktisk bistand og én innen mestring og forebyggende tjenester. Alle disse har blitt forelagt utvalg for mestring, helse og velferd, og er behandlet der som orienteringssaker. Undersøkelsene er ikke publisert på kommunens nettsider, men ligger tilgjengelig for både politikere og innbyggere gjennom innsynsportalen for politiske møter.
Det har også vært gjennomført brukerundersøkelser ved sykehjemmene både før og etter kommunesammenslåingen. I gamle Tønsberg ble det gjennomført årlige undersøkelser fra 2012-2018, og ved Re helsehus i gamle Re kommune ble det gjennomført en undersøkelse i 2016. Det ble også gjennomført en undersøkelse for sykehjemmene og helsehuset tidlig i 2020 – altså rett etter sammenslåingen. Disse undersøkelsene er fulgt opp av det enkelte sykehjem, men det er generelt små variasjoner mellom sykehjemmene. Våre resultater ligger heller ikke langt unna landsgjennomsnittet; på noen områder ligger vi litt over, på andre områder litt under.
Det planlegges også å gjennomføre en ny undersøkelse nå i løpet av mars. Jeg vil be administrasjonen om at resultatet av denne undersøkelsen både blir publisert på kommunens nettsider og oversendt utvalg for mestring, helse og velferd til orientering.
Interpellanten presenterer konkrete forslag til hvordan fremtidige undersøkelser bør gjennomføres. Nå er den neste undersøkelsen allerede planlagt og nært forestående, og jeg kan fortelle at administrasjonen denne gangen har tatt noen grep nettopp for å forsøke å få opp svarprosenten og gi kommunen enda bedre kunnskap og innsikt.
Kommunen benytter verktøyet bedrekommune.no for å gjennomføre undersøkelser. I år er det bestemt å gjennomføre en pårørendeundersøkelse med noe færre spørsmål enn tidligere. Det er også bestemt at sykepleierstudenter, frivillige og elever ved videregående skoler skal hjelpe til med gjennomføringen. Dette vil forhåpentligvis både bidra til å få opp svarprosenten, og legge til rette for at respondentene gir oss så ærlige tilbakemeldinger som mulig.
Gjennom denne metodikken tror jeg vi vil oppnå de effektene interpellanten er ute etter. Derfor vil jeg la årets undersøkelse gå som planlagt uten å gi administrasjonen føringer om å gjennomføre ytterligere undersøkelser. Men dersom det er spesielle forhold som medlemmene i utvalg for mestring, helse og velferd ønsker at undersøkelsen skal belyse, vil det være mulig å spille inn dette før undersøkelsen iverksettes. Da ber jeg medlemmene av utvalget om å ta dette opp i neste utvalgsmøte.
Svar til Heming Olaussen:
Kommunestyre!
Ingen skal behøve å kjenne på skam fordi de har behov for hjelp og støtte fra NAV i perioder av livet.
Den siste tiden har norske husholdninger opplevd å ha større utgifter enn vanlig. Rentene har gått opp, prisene på strøm og drivstoff er høyere enn vi har vært vant til, og det har generelt vært en kraftig prisvekst i samfunnet vårt. Mange opplever at de har fått det litt trangere enn før, og noen har opplevd å få økonomiske utfordringer og problemer med å få pengene til å strekke til.
NAV er et felles sosialt og økonomisk sikkerhetsnett for alle oss som bor i Norge. NAV skal være tilgjengelig når mennesker får behov for hjelp, og alle som oppsøker NAV skal bli møtt på en god og respektfull måte.
Interpellanten viser til en FAFO-undersøkelse som avdekker utfordringer rundt hvordan folk opplever å bli tatt imot av NAV. Men, som interpellanten også selv poengterer, er dette ikke en undersøkelse som er gjennomført i Tønsberg. Jeg vil likevel svare på de konkrete spørsmålene som stilles.
Når det gjelder spørsmålet om hvor mange av dem som mottar sosialhjelp fra NAV som også får hjelp fra Frelsesarmeen eller andre frivillige organisasjoner, er svaret enkelt; Det vet vi ikke. Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon og andre organisasjoner gjør en fantastisk jobb med å hjelpe medmennesker som har det vanskelig. Men når de for eksempel organiserer innsamling og utdeling av mat, er dette ikke en del av det offentlige tjenestetilbudet. De er en del av frivilligheten.
NAV og andre kommunale tjenester henviser ikke sine brukere til Frelsesarmeens matutdeling. Men når man har kontakt med mennesker som lever i en krevende livssituasjon, vil det være naturlig å gi informasjon også om tilbud fra frivillige organisasjoner. Det kan være snakk om ulike lavterskeltilbud, det kan være snakk om gratis fritidsaktiviteter, det kan være snakk om gratis utlån av utstyr – og det kan også være snakk om utlevering av mat til husstander i en krevende økonomisk situasjon.
Interpellanten spør videre om en åpningstid fra kl. 11 - 14 er tilstrekkelig til å møte brukernes behov for kontakt. Til det vil jeg svare at NAV Tønsberg i Statens Park har åpent alle dager fra kl. 09.00 - 15.00, og tar imot brukere til avtalte møter hver dag innenfor dette tidsrommet.
I tillegg er veiledningssenteret bemannet og tar imot drop-in besøk mellom 11 og 14.
Brukere som har behov for akutt hjelp, kan ta kontakt på telefon mellom 08.00 og 15.30.
Brukere under 30 år kan også kontakte NAV gjennom Drivhuset. Åpningstidene der er 9-15, og der kan unge brukere få hjelp til alt – også når det er behov for akutt bistand.
Tilgjengeligheten er altså betraktelig bedre enn det interpellanten legger til grunn, og det er jeg glad for. Når det gjelder ventetid på telefon, er det ikke mulig å ta ut en egen statistikk på ventetid for personer som er i akutt behov for hjelp. Men i 2022 var gjennomsnittlig ventetid på telefon 10 min og 59 sek når vi ser samlet på alle henvendelser om sosiale tjenester. Ventetidene var lengst i starten av året, og ble redusert gjennom året. Hittil i 2023 er gjennomsnittet nede i 6 minutter og 16 sekunder.
Interpellanten spør også hvor lang tid det i gjennomsnitt tar å behandle en søknad om akutt økonomisk sosialhjelp, og hvor lang tid det tar før pengene er utbetalt. Svaret er, at når søknaden om akutt hjelp er dokumentert, tar det maks 24 timer før søknaden er behandlet og pengene er utbetalt.
Interpellanten spør til slutt om ordføreren vil ta initiativ til å øke satsene for sosialhjelp i Tønsberg. Da må vi huske at økonomisk sosialhjelp er en skjønnsmessig ytelse. NAV har både rett og plikt til å gjøre skjønnsmessige vurderinger når de fatter vedtak om stønad og i utmålingen av stønaden. Alle søknader blir behandlet individuelt, og som regel vil veilederen og den som søker foreta en felles gjennomgang av situasjonen for å kartlegge behovet. Jeg tror det fremdeles bør være et element av skjønn i disse vurderingene.
Når det er sagt, er det ingen tvil om at økte priser skaper et større behov for hjelp og bistand. Derfor er jeg glad for at de statlige veilederne som lokale NAV-kontorer kan bruke som et verktøy i sin skjønnsutøvelse har blitt regulert for prisveksten, og at regjeringen nylig har signalisert at både sosialhjelp og andre ytelser skal økes i takt med prisveksten når nasjonalbudsjettet revideres før sommeren.