I 1998 ble kvenene anerkjent som én av fem nasjonale minoriteter i Norge. Kvenene har røtter i Finland og Nord-Sverige, og innvandret til Finnmark og Nord-Troms fra 1500-tallet og utover.

- Det er nok mange som ikke kjenner til kvenene eller kvensk historie, men kvenene representerer en del av norsk historie og kultur som vi både skal ta vare på og gi rom for, sier Anne Rygh Pedersen.

Utsatt for fornorskingOrdfører Anne Rygh Pedersen 

Gjennom mange år førte norske myndigheter en politikk overfor kvenene som fikk store, negative konsekvenser for deres språk, kultur og levekår.

- Kvenene ble utsatt for systematiske forsøk på fornorskning, og opplevde at deres egen kultur og identitet ikke ble verdsatt eller anerkjent. Det er ingen tvil om at dette har satt dype spor, men heldigvis har holdningene til både kvener og andre minoriteter endret seg i løpet av de siste tiårene. Minoriteter har rettigheter, og staten har et ansvar for å sikre muligheten deres til å utvikle sitt eget språk, sin egen kultur og sin egen identitet, sier Rygh Pedersen.

I 2019 satte Stortinget ned en kommisjon som fikk i oppdrag å granske fornorskingspolitikk og annen urett som har blitt begått mot samer, kvener og norskfinner. Kommisjonen ledes av Dagfinn Høybråten, og skal avgi sin rapport til Stortingets presidentskap innen juni 2023.

- Det er vondt å høre historier om hvordan kvener har blitt behandlet i Norge, og hvordan mange har valgt å skjule sin kulturelle tilhørighet. Men så er det desto flottere å oppleve at mange nå reiser seg og viser at de er stolte over identiteten sin og hvem de er. Det heier vi på, og derfor er det naturlig at vi heiser kvenflagget på rådhuset i dag, sier Rygh Pedersen.