Sikre deg billetter til konserten med Tønsberg Demenskor 11. juni her! 

I dag lever over 100.000 mennesker i Norge med demens, og over 400.000 nordmenn er nær pårørende til en med demens. Antallet vil trolig doble seg i løpet av de neste 20 årene. 

- De fleste har nok en forestilling av hva demens er, men det er likevel mange som ikke vet så mye om det. Dette fører både til at mange er usikre på hvordan de bør forholde seg til mennesker med demens, og at vi ikke er flinke nok til å legge til rette for den som er syk i samfunnet vårt, sier Bjørg Dobbe Rønningstad. 

Ulike sykdommer

Demens er en fellesbetegnelse for flere ulike sykdommer. Demens skyldes sykdom i hjernen, og Alzheimers er den vanligste og mest kjente varianten.

- Demens er ikke en naturlig del av det å bli gammel, og det heller ikke slik at det bare er eldre mennesker som rammes. Felles for de fleste demenssykdommer, er at de utvikler seg gradvis, og at pasienten blir dårligere med tiden, sier Dobbe Rønningstad. 

Behov for tilrettelegging

Mennesker som er rammet av demens, har ofte problemer med hukommelse og språk. De kan også ha problemer med å orientere seg, og hverdagslige gjøremål kan være utfordrende. Derfor har de fleste behov for tilrettelegging for at de skal kunne fungere i hverdagen. 

- Det er mange grep vi kan ta for å gjøre samfunnet mer demensvennlig. Det handler ikke minst om å skolere ansatte i butikker, serveringssteder og offentlige kontorer, slik at de vet hvordan de bør møte en person med demens på en god måte, sier Dobbe Rønningstad. 

11. juni vil hun holde et foredrag om demens som henter elementer fra både Aktivitetsvenn-kurset til Nasjonalforeningen for folkehelsen og kurset som tilbys kommuner og virksomheter som ønsker å bli demensvennlige. Foredraget har tittelen "Hvordan kan vi alle gjøre hverdagen lettere for personer med demens."

- Målet med kvelden, er at de som hører foredraget skal få litt mer kunnskap og noen gode råd med seg på veien. Alle kan bidra til at samfunnet vårt blir mer demensvennlig og at hverdagen blir enklere for dem som er rammet av sykdommen, men da trenger vi både kunnskap og bevissthet. Når man ender bak en mann eller dame i kassa på butikken som bruker lang tid og fomler med lommeboken, så bør man tenke at dette kanskje er en person med demens. Da gjør man ikke situasjonen bedre hvis man viser tydelig at man er utålmodig og gjøre personen stresset, sier hun. 
 

Se ordfører Anne Rygh Pedersen synge solo da hun besøkte en øvelse med Tønsberg Demenskor: